Deltakerne aner ingenting – så blir de vitne til dramatisk «kidnapping»

OSLO HAVN (ÅSTED NORGE): – En feil vitneforklaring kan jo, i verste fall, få fatale konsekvenser i retten. Det kan jo til syvende og sist ende med justismord.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvor godt vitne er du?

Beskrivelser av personer, gjenstander og omstendigheter er helt sentralt for politiet når en straffbar handling har skjedd.

I mange tilfeller er vitneforklaringer avgjørende for den videre etterforskningen i en sak. Men hva hvis vitnene husker feil?

– Man snakker om «the golden hour», jo tidligere man kommer inn for å få forklaringer, jo bedre er det. Fordi hukommelsen vår bleknes veldig fort. Etter et par dager så er det mye som er forsvunnet og spesielt detaljer som kan være veldig viktige.

Cecilie Lynum er psykologispesialist og høgskolelektor i nettopp vitnepsykologi og avhørsteknikker ved Politihøgskolen.

– En feil vitneforklaring kan jo, i verste fall, få fatale konsekvenser i retten. Det kan jo til syvende og sist ende med justismord. Vitner kan være veldig påståelige. De tror og mener virkelig at de har sett noe og at det faktisk er en objektiv virkelighet, men det trenger det ikke å være, forteller Cecilie Lynum til Åsted Norge.

Sammen med Lynum og hennes kollega fra Politihøgskolen, Rune Christian Johnsen, skal Åsted Norge teste vitnekunnskapene til ti deltakere. I god tro har de meldt seg på til innspillingen til et nytt TV-konsept, det de ikke vet er at de i stedet blir vitne til en «narkotikahandel» som ender i en dramatisk «kidnapping».

Se Åsted Norge på TV 2 klokken 21.40 mandag.

Skuespillere spiller ut den dramatisk kidnappingsscenen. FOTO: Daniel Bjur / Åsted Norge.
Skuespillere spiller ut den dramatisk kidnappingsscenen. FOTO: Daniel Bjur / Åsted Norge.

– Helt uvirkelig!

Tre skuespillere er leid inn for å spille ut den dramatiske scenen vitnene senere skal avhøres om. Flere kameraer er satt opp for å filme hele seansen som foregår på havneområdet i Oslo.

Se den dramatiske scenen i videovinduet øverst i saken!

Vitnene aner ikke hvor innspillingen skal skje, og ankommer havneområdet ved Bjørvika i Oslo i en maxitaxi. De får noen instruksjoner om hvordan innspillingen vil foregå, og samtidig setter vi i gang scenen.

– Jeg lurte jo først på hva det var og om det var noen som jobba i deres team, så jeg tenkte «hva slags arbeidsplass er det her?», sier et av vitnene, Unni Gamkinn like etter scenen er ferdig.

Åsted Norges fotograf henger på deltakerne. Her er de på vei til parkeringsplassen hvor den dramatisk scenen spilles ut. FOTO: Daniel Bjur / Åsted Norge.
Åsted Norges fotograf henger på deltakerne. Her er de på vei til parkeringsplassen hvor den dramatisk scenen spilles ut. FOTO: Daniel Bjur / Åsted Norge.

– Alle trodde den kvinnelige sjåføren var en mann

De ti deltakerne får summet seg etter den dramatiske situasjonen som utspilte seg foran dem.

– Jeg begynte å lure litt, det er jo ikke noe man ser til vanlig. Jeg tenkte «hva er dette for noe?». Altså, uvirkelig! Men det var et eller annet inni meg som sa, legg litt merke til hva som skjer her nå, forteller Jørn Lund.

Så starter avhørene av deltakerne. Én etter én må de forklare seg om hendelsen. Lynum og Johnsen fra Politihøgskolen stiller vitnene ni planlagte spørsmål om personenes utseende, mulige våpen, biler involvert og hendelsesforløpet forøvrig.

– Dette var veldig gøy og så var det veldig spennende, det var jo rett etter boken. Vitnene fyller inn informasjon der de tror, vi har alle våre skjema om hvordan vi oppfatter og tror at verden skal være. Det var en kvinnelig sjåfør, men alle sa det var en mannlig sjåfør, for i vårt skjema er det ikke normalt at det kanskje kunne være en kvinne og en mann, det er ofte to gjerningsmenn, sier Lynum, som videre konkluderer etter vårt lille eksperiment:

Sjåføren både viste seg og ropte høyt, slik at vitnene kunne fått med seg at det var en kvinne som kjørte bilen. Men det var det ingen av vitnene som svarte rett på i avhøret etterpå. FOTO: Åsted Norge.
Sjåføren både viste seg og ropte høyt, slik at vitnene kunne fått med seg at det var en kvinne som kjørte bilen. Men det var det ingen av vitnene som svarte rett på i avhøret etterpå. FOTO: Åsted Norge.

– Vi tror gjerne at vi er mye bedre vitner enn det vi egentlig er. Vi hadde ni spørsmål til alle vitnene våre, og det var vel ikke på ett spørsmål at svarene samsvarte på noen måte.

Fyller inn hull

En viktig del i vitnepsykologi er hukommelsen. I vårt eksperiment var det flere som allerede like etter hendelsen hadde problemer med å huske det som hadde skjedd.

– Vi husker ikke alt som en fotografisk rull, vi husker ikke alt fra A til B. Det er ikke sånn hukommelsen vår fungerer, vi har hele tiden huller uten at vi merker det. Men det er da vi fyller inn med det som for oss føles naturlig. At sånn bør det være. Og det å få en kontroll, en oversikt og forståelse av hva som har skjedd, og det er helt ubevisste prosesser, forteller Lynum.

Flere av deltakerne fikk anledning til å snakke sammen etter det første avhøret. Da visste de ikke ennå at de skulle blir innkalt til et nytt avhør, seks uker senere. Husker de alt, og husker de riktig?

Vitnepsykologi-ekspert Cecilie Lynum gjennomførte avhørene av vitnene. Ikke på ett spørsmål svarte vitnene likt etter å sett den samme hendelsen. FOTO: Espen Storsve / Åsted Norge.
Vitnepsykologi-ekspert Cecilie Lynum gjennomførte avhørene av vitnene. Ikke på ett spørsmål svarte vitnene likt etter å sett den samme hendelsen. FOTO: Espen Storsve / Åsted Norge.

– Det var jo litt gøy. Det ene vitnet jeg snakket med hadde da endret litt på hvor personene kom fra. Tidligere snakket hun om to biler som stod der oppe på plassen. Mens nå (seks uker senere, journ.anm.) snakket hun om at det kom to personer ut fra en brakke. Så det var et nytt element som kom inn.

– Ellers så varierte det på høyde, alder, ja, det var noen variasjoner. Vitnene sa jo det at de hadde tenkt og kommet på ting i ettertid. Men når du kommer på ting i ettertid, så trenger ikke det å ha noe med at minnene er gjemt og at de gjenkalles, det kan være at du endrer på hele historien som gir deg en forståelse av hva som har skjedd.

– Så vi fyller på svarte hull som er i fortellinga?

– Ja.