Dette bildet av Khin Khin (14) er tatt 13. februar 2017. Hun ble straffet med kokende vann og sigarettstumper hvis arbeidsgiveren var misfornøyd med henne. 
Dette bildet av Khin Khin (14) er tatt 13. februar 2017. Hun ble straffet med kokende vann og sigarettstumper hvis arbeidsgiveren var misfornøyd med henne.  Foto: Ye Aung Thu

Khin (14) fikk en flaske kokende vann over seg for hver appelsin hun ble beskyldt for å stjele

Slutten på militærdiktaturet ble begynnelsen på lidelsen til disse barna.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Veksten i Myanmars økonomi etter 50 år med militærdiktatur, får utenlandske investorer til å strømme inn i landet.

Den raske veksten gir mange nye muligheter til landet, men det også en urovekkende bakside. Det er barna som må betale prisen for veksten.

Antall barnearbeidere har skutt i været. Barn ansettes i fabrikker, serviceyrker og jordbruk. Mange mishandles. De jobber for slavelønn.

– Det var mye blod

Khin Khin Thun (14) har ryggen full av arr. Hun er ett av de mange barnearbeiderne nyhetsbyrået AFP har snakket med.

Hun forteller at både hun og den to år yngre søsteren jobbet som hushjelper hos en enke i Mawlamyine i tre år. De var nødt til å jobbe for å betale sykehusregningen til sin far. Hos arbeidsgiveren ble de mishandlet.

I desember anklaget enken Khin Khin for å stjele en appelsin. Hun tvang henne til å kle av seg og helte en flaske kokende vann over henne.

– Da jeg svarte at jeg ikke hadde tatt appelsinen, helte hun en flaske kokende vann til over meg og sa jeg måtte snakke sant. Da jeg skrek og sa at jeg brant, slo hun meg flere ganger i hodet. Det var mye blod, sier Khin Khin til AFP.

Lønna stoppet da faren døde

I begynnelsen fikk Khin Khin 180 kroner i måneden for å jobbe 17 timer hver dag. Etter faren døde i 2015 stanset betalingene helt. Khin Khin og søsteren ble reddet bort av en gruppe som jobber for å bekjempe barneslaveri i landet like etter angrepet i desember.

Søstrene er blant titusener av barn som er nødt til å jobbe for å forsørge familiene sine. Et av fem barn i Myanmar i alderen 10 til 17 arbeider. Dette gjør Myanmar til et av de steder i verden der det er mest barnearbeid.

Mistet fingre

San Min Hteik viser fram skadene på hånda. / AFP PHOTO 
San Min Hteik viser fram skadene på hånda. / AFP PHOTO  Foto: Ye Aung Thu

14 år gamle San Min Hteik mistet to fingre da han skar dem på en maskin i jernverket hvor han jobbet. Legene er usikre på om han får beholde de tre siste. 14-åringen er deprimert.

– Jeg kan ikke gjøre det jeg vil. Jeg er deprimert. Jeg vil at familien min skal ha det bra. Jeg vil de skal ha nok å spise ... og å gå med samme type klær som andre, sier San Min Hteik til AFP.

San Min Hteik er lei seg for at han ikke kan jobbe og hjelpe familien. 
San Min Hteik er lei seg for at han ikke kan jobbe og hjelpe familien.  Foto: Ye Aung Thu

Familien fikk utbetalt erstatning fra det kinesiske selskapet han jobbet for. Pengene er brukt til sykehusregninger og å sikre at hans to yngre søsken får gå på skole.

Fagforeningslederen som hjalp San Min Hteik med å få erstatning, sier det er helt akseptert å sende barn for å jobbe.

– Vi har ikke samvittighet til å nekte dem å sende barne til arbeid. De har det vanskelig, sier han til AFP.

Jobber for tre kroner timen

Det er lite fokus på det problematiske ved barnearbeid i landet der 25 prosent lever under fattigdomsgrensa. Fattigdommen driver familiene til å sende barna til å jobbe i den voksende industrien.

Utenlandske selskaper strømmer til for å unytte den billige arbeidskraften for å toppe fortjenesten.

Minstelønnen ligger på under tre kroner timen. Det er lavere enn i Kina, Thailand, Kambodsja og Indonesia.

Sydde klær for H&M

AFP har også snakket med en 15 år gammel jente, Ei Thae, som begynte å sy klær for Hennes & Mauriz da hun var 12.

– Jeg sa opp jobben på fabrikken for å finne ny jobb, men jeg fikk ingen siden jeg var så ung, så jeg måtte komme tilbake hit, sier jenta som nå er 15 år.

– Jeg vil gå på skole, men det er umulig, så jeg jobber fremdeles. Jeg drømmer om å bli klesdesigner, sier Ei Thae.

En talsperson for Hennes & Mauriz sier selskapet alltid jobber for at leverandører skal følge landets lover, og behandle de ansatte med respekt.

14-åringer har etter myanmarsk lov lov til å jobbe, men ikke mer enn fire timer per dag, og ikke i tunge industrielle yrker. Få bryr seg om denne aldersgrensen, og mange bruker falsk ID for å skaffe jobb til barna.