DØMT: De senere årene har kvinnen flere ganger blitt domfelt for urinering inne på offentlige transport.
DØMT: De senere årene har kvinnen flere ganger blitt domfelt for urinering inne på offentlige transport. Foto: NTB Scanpix.

Kvinne dømt for tissing på trikk:

«Norges dyreste passasjer» koster samfunnet hundretusener

En 54 år gammel kvinne må sone i fengsel etter å ha urinert inne på busser, trikker og t-baner i Oslo.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag ble en 54 år gammel kvinne fra Vestfold dømt til syv måneder i fengsel for øl-tyveri, flere forhold av kroppskrenkelse, og offentlig urinering.

I tillegg må hun betale 51.551 kroner i erstatning til Sporveien, ifølge dommen fra Oslo tingrett.

I alt 14 ganger har kvinnen, fra 7. september til 25. oktober i fjor, gjort fra seg inne på trikk, T-bane og buss i Oslo.

Det første tilfellet fant sted om kvelden den 7. september i fjor. Da tisset og bæsjet hun på et sete inne på trikk nummer 167 ved Kastellet i Oslo.

To seter på en trikk

Dagen etter, 8. september, skjedde det samme flere ganger, ifølge dommen:

  • 07:15: Kvinnen urinerte/gjorde fra seg inne på trikk 131.
  • 17:30: Kvinnen urinerte inne på trikk 106 i Biermannsgate i Oslo.

En drøy måned senere, skjedde det samme igjen. 20. oktober. Ved 12.30-tiden gjorde hun fra seg på en trikk i Brugata, før hun gjorde det samme på 31-bussen ved Sars gate senere på kvelden.

Krabbet i trikkesporet

Fire dager senere, den 24. oktober, gjorde hun fra seg på en trikk på Nationaltheatret og en t-bane på Majorstua. De siste punktene er fra 25. oktober da hun gjorde fra seg på to trikker og to T-baner i Oslo sentrum.

Amerikaner utsatt for grov rasisme på trikken i England

Hun er også tiltalt for å ha krabbet i trikkeskinnene på Carl Berners plass og for å ha vært til sjenanse for folk. Årsaken er at hun var full og urinerte på seg selv, noe som førte til sterk lukt som plaget de andre passasjerene, står det blant annet i dommen.

Kvinnens forsvarer sier til TV 2, på vegne av klienten, at hun ikke ønsker å kommentere saken.

Kvinnen tilsto de fleste tilfellene hun var tiltalt for.

Dømt mange ganger

Dette er langt fra første gang kvinnen er anmeldt for denne type forhold.

Ifølge den ferske dommen er 54-åringen straffedømt hvert eneste år siden 2010.

Her oppdager passasjerene det uungåelige

I 2013 ble hun dømt til fengsel i åtte måneder, og hun måtte betale en erstatning på 76.000 kroner, skriver Aftenposten.

I 2014 ble 54-åringen dømt til fengsel ti måneder for totalt 54 episoder – de fleste av dem omhandlet offentlig urinering. Hun måtte også betale 141.370 kroner i erstatning.

I 2015 skjedde det igjen: Vestfold-kvinnen ble dømt til ett års fengsel og til å betale 198.000 kroner i erstatning for totalt 64 episoder. De fleste tilfellene handlet om at hun hadde gjort fra seg inne på offentlig transport.

Seneste domfellelse kom 5. oktober, 2016.

Etterlyser hjelp

Sporveien etterlyste hjelp allerede i 2013 til kvinnen, som er vurdert til å ha et funksjonsnivå på linje med en person som er lett psykisk utviklingshemmet.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Andreas Viseth i Sporveien er det vanskelig å gi et konkret svar på hva alle episodene av urinering på trikker, busser og t-baner koster samfunnet.

– Hvis hun sitter i en T-banevogn eller trikk og gjør sitt fornødne, må vogna ut av drift og rengjøres. Dette er kostnadsdrivende. I ytterste konsekvens blir det en vogn for lite i trafikk, og andre får oppleve ulempen med det, sier Viseth.

Koster samfunnet dyrt

De direkte kostnadene er knyttet til at Sporveien må sende ut to mann som fjerner de tilgrisede setene. I tillegg må setene pakkes sammen og sendes til et renseri.

Det koster minimum 8000 pr. gang. Det betyr at de 14 forholdene i den ferske tiltalen har kostet minst 112.000.

– I tillegg kommer indirekte kostnader i form av produksjonstap. Trikken må kanskje tas ut av trafikk, og vi opplever et omdømmetap når trikken ikke kommer fordi den er tatt ut av drift, forklarer Viseth.

– Trikken må inn på vaskespor, og det tar fort en dag. Vi har ikke renholdspersonale på jobb hele døgnet, sier Viseth.

Sporveien har flere ganger tidligere forklart at de er villige til å gi avkall på erstatningskrav dersom tiltalte godtar kravet om å få hjelp.

– Vi tenker jo det samme fortsatt. Det neste virkemiddelet vi har er å anmelde sånne forhold, slik at det blir fokus på det. Det er den rollen Sporveien har. Dette er en kvinne som åpenbart trenger hjelp på mange plan, sier Viseth.