OPPTØYER: Det samlet seg en stor folkemengde utenfor konsulatet i Rotterdam. De reagerte sterkt på at Tyrkias familieminister ble bortvist fra Nederland. 
OPPTØYER: Det samlet seg en stor folkemengde utenfor konsulatet i Rotterdam. De reagerte sterkt på at Tyrkias familieminister ble bortvist fra Nederland.  Foto: AFP/NTB SCANPIX

Alt du må vite om krisen mellom Tyrkia og Nederland

I helgen skar det seg fullstendig mellom Nederland og Tyrkia. Hvordan kunne det skje?

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
  • Hva skjedde?

Tyrkiske regjeringsmedlemmer driver valgkamp før folkeavstemningen i april. Da skal velgerne ta stilling til om president Erdogan skal få utvidet makt.

For å sanke stemmer hos de mange tyrkerne som bor i Nord-Europa er de tyrkiske politikerne også på stemmejakt i andre land.

Den tyrkiske utenriksministeren Mevlüt Çavusoglu ville dra til Rotterdam i Nederland for å holde et valgkampmøte der. Det falt ikke i god jord hos nederlandske myndigheter. Statsminister Mark Rutte sa at slike arrangement ikke er noe man ønsker i Nederland. Han holdt frem at «offentlige steder i Nederland ikke er passende sted for å avholde andre lands politiske kampanjer.»

Borgermesteren i Rotterdam la ned forbud mot valgkampmøte og lørdag fikk ikke flyet med utenriksministeren lande på nederlandsk jord.

Da bestemte Tyrkias familie- og sosialminister Fatma Betul Sayin Kaya seg for å reise til Nederland. Hun var på reise i Tyskland da hun hørte om utenriksministerens problemer, og krysset grensen til Nederland. Hun forsøkte å komme inn på Tyrkias konsulat i Rotterdam, men ble eskortert tilbake til grensen til Tyskland av nederlandsk politi.

Mens Kaya satt utenfor konsulatet bygget det seg opp en stor sympatiaksjon med over tusen mennesker. Da situasjonen tilspisset seg, med flaskekasting og bråk, satte politiet inn ridende politi med batonger, hunder og vannkanoner i et forsøk på å bryte opp demonstrantene.

  • Reaksjoner

Tyrkiske myndigheter reagerte sterkt på bortvisningen og at utenriksministeren ikke fikk lande i Nederland. På søndag kalte den tyrkiske statsministeren Binali Yildirim det en «uakseptabel behandling», og har kuttet all politisk kontakt.

– Vi protesterer på den sterkeste måten mot denne situasjonen og vi har informert nederlandske myndigheter om at vi skal ta igjen på hardeste vis, sier han ifølge Reuters.

President Erdogan anklaget nederlendere, som under andre verdenskrig var okkupert av nazistene, for å være «rester av nazister».

Tirsdag gikk presidenten så langt som å hevde at det var Nederlands skyld at 8000 bosniske muslimer ble drept i folkemordet i Srebrenica i 1995. Han beskylder en fredsbevarende FN-styrke fra Nederland for å ikke gripe inn.

– Vi kjenner Nederland og nederlenderne fra Srebrenica. Vi vet hvor råtten karakter de har fra deres massakre på 8000 bosniere, sa Erdogan i talen, som ble sendt på TV. Han sa også at det ikke holder med en unnskyldning fra Nederland, men at de kan vente seg ytterligere sanksjoner som følge av det han kaller «statlig terror».

Nederlands statsminister, Mark Rutte, kaller Erdogans uttalelser for «vanvittige», og sier at han ikke ønsker å komme med noen unnskyldning. Han sier at Nederland aldri kommer til å gi etter for trusler fra Tyrkia.

I Tyrkia har det vært avholdt demonstrasjoner mot Nederland utenfor landets konsulat og ambassade i Istanbul og Ankara. Men søndag greide en mann å ta seg opp på taket til det nederlandske konsulatet i Istanbul, hvor han rev ned det nederlandske flagget og heiste det tyrkiske.

Den nederlandske ambassadøren, som for tiden er på reise, har fått beskjed om at han ikke vil få komme tilbake til Ankara.

  • Parlamentsvalget i Nederland
Geert Wilders og statsminister Mark Rutte (til høyre) møttes for første gang i en tv-debatt mandag kveld. Foto: Reuters/NTB Scanpix. 
Geert Wilders og statsminister Mark Rutte (til høyre) møttes for første gang i en tv-debatt mandag kveld. Foto: Reuters/NTB Scanpix. 

Allerede kommende onsdag går nederlenderne til valgurnene. Statsminister Rutte og den svært profilerte islamkritikeren Gert Wilders fra Frihetspartiet barket sammen mandag i en tv-sendt valgdebatt, hvor Wilders anklaget statsministeren for være upålitelig og ikke ærlig nok om utfordringer ved innvandringene.

Wilders påpekte videre at det var positivt at nederlandske myndigheter hadde avverget de tyrkiske valgkampmøtene, men hevdet at det var et større problem med alle de tyrkerne som bor i Nederland som er tyrkiske - og ikke nederlendere. Det mener han at opptøyene lørdag viste. Wilders ønsker at Nederland melder seg ut av EU, noe Rutte mener vil være uansvarlig og gi økt arbeidsledighet.

Ruttes parti, VVD, og Frihetspartiet ligger svært jevnt på meningsmålingene, og mange nederlendere sier at de ennå ikke har bestemt seg.

Rutte har advart borgerne mot å stemme på Wilders, og har sagt at det vil sende et uheldig signal til resten av verden. Han har videre uttalt at han aldri vil samarbeide med Wilders. Heller ikke de andre etablerte partiene vil samarbeide med Frihetspartiet.

  • Valgkampmøter i andre europeiske land

Tidligere i forrige uke måtte utenriksminister Cavusoglu avlyse et planlagt valgmøte i Hamburg, noe som fra tysk hold ble begrunnet med dårlig brannsikkerhet i lokalet der møtet skulle finne sted.

Også andre møter ble avlyst, med hensynet til sikkerhet og kapasitet som offisiell begrunnelse. Også i Østerrike og Sveits har myndighetene satt ned foten for tyrkiske statsråder som ville holde politiske møter.

Bare i Tyskland er det 1,4 millioner innbyggere som har stemmerett i det tyrkiske valget. Det er også et stort antall tyrkere i Østerrike, Belgia, Sveits og Nederland.

Forholdet mellom Tyskland og Tyrkia har vært kjølig i flere uker, etter at den tysk-tyrkiske journalisten Deniz Yüsel, som var korrespondent for Die Welt, ble pågrepet, beskyldt for å støtte terrorisme og for oppvigleri. Beskyldningene ble fremmet etter at Yüsel hadde skrevet en artikkel om energiminister Albayrak, Erdogans svigersønn.

I 2016 havnet også Tyskland i en diplomatisk knipe med Tyrkia, da komikeren Jan Böhmermann publiserte et satirisk dikt om Erdogan. Tyrkias regjering krevde straffereaksjoner mot komikeren, og Tyskland har lovforbud mot å fornærme andre lands statsoverhoder. Erdogan anmeldte Böhmermann, men saken ble henlagt i begynnelsen av oktober. Presidenten fikk heller ikke medhold i sin anke.

På en pressekonferanse mandag sa Angela Merkel at hun fordømte Erdogans nazi-kommentarer, og sier at hun stiller seg helt bak nederlenderne i denne saken.

Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen har bedt Tyrkias statsminister Binali Yildirim om å utsette et planlagt besøk i Danmark neste uke.

– Vi er bekymret over den politiske utviklingen i Tyrkia. Også når det gjelder retorikken som Tyrkia bruker overfor land som Nederland, sier Løkke Rasmussen søndag.

Yildirim skulle etter planen besøke Danmark 19. og 20. mars.

– Jeg hadde et utmerket møte med ham i desember. Men slik det ser ut i dag, vil et møte få det til å se ut som om Danmark ser mildere på utviklingen i Tyrkia enn de øvrige landene, fortsetter Løkke Rasmussen.