PASS PÅ: Årets russekull oppfordres av Folkehelseinstituttet til å vaksine seg mot hjernehinnebetennelse før feiringen starter.
PASS PÅ: Årets russekull oppfordres av Folkehelseinstituttet til å vaksine seg mot hjernehinnebetennelse før feiringen starter. Foto: Junge, Heiko

Disse seks symptomene kan avsløre hjernehinnebetennelse

Foreldre, ungdom og medelever kan se etter konkrete symptomer dersom de frykter smitte av hjernehinnebetennelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste årene har det vært flere tilfeller av ungdom som har blitt alvorlig syke av hjernehinnebetennelse i russetiden.

Smittsom hjernehinnebetennelse er potensielt svært farlig dersom man ikke får behandling raskt nok.

– Får man symptomene på hjernehinnebetennelse må man oppsøke legehjelp umiddelbart. Da kan det være snakk om timer, sier overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI), Sara Watle.

TV 2 kan fortelle om Stian Finanger Thorvaldsen som døde i mai 2015 etter å ha blitt liggende på akuttmottaket uten hjelp i rundt 18 timer.

Statens Helsetilsyn har gransket dødsfallet i over 18 måneder, og konkluderte med at akuttavdelingen ved Ahus ikke ga forsvarlig utredning, oppfølging og behandling av nittenåringen.

«Statens helsetilsyn har kommet frem til at utredningen, oppfølging og behandlingen pasienten fikk ved akuttmottaket og ved Akutt 24 var uforsvarlig. Det foreligger brudd på spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. helsepersonelloven § 4.»

Øker risikoen

I 2015 ble det meldt inn 19 tilfeller av smittsom hjernehinnebetennelse i Norge. Fem av disse var i aldersgruppen 15-19 år.

Ifølge overlege og spesialist i barnesykdommer Sara Watle, er forekomsten i Norge lav, men dette kan endre seg – blant annet ved mulig smitte fra tilfeller i utlandet.

– Det er små barn, ungdom, samt personer med visse kroniske sykdommer som er mest utsatt for smitte av hjernehinnebetennelse, sier Watle til TV 2.

Russ er spesielt utsatt for å bli smittet.

– Det er knyttet økt risiko for smitte blant russen fordi det er snakk om ungdommer med tett samvær, festing med høyt alkoholinntak, deling av flasker og sigaretter, aktiv eller passiv røyking og lite søvn som kan øke risikoen for smitte, og for at sykdommen får et alvorlig forløp, sier Watle.

Nå oppfordres både ungdom, foreldre og medelever til å være oppmerksomme på de mulige symptomene på smitte før årets russefeiring går i gang for alvor:

  • Feber
  • Hodepine
  • Kvalme og oppkast
  • Nedsatt bevisshet
  • Dårlig allmenntilstand
  • Nakkestivhet, at man ikke klarer å bøye hode for å se egen navle

– Det er cirka 10-20 prosent som bærer meningkokkbakterien i halsen, men de fleste av disse blir ikke syke. For å bli syk må det oppstå en skade på slimhinnen, slik at bakterien trenger inn i blodet. Da sprer den seg i blodbanen og kan både hjernehinnebetennelse og blodforgiftning, sier Watle.

Ved blodforgiftning kan personen få små prikkformede hudblødninger. Da kan man utføre en såkalt glass-test.

– Da trykker man et glass mot prikkene på huden og dersom de ikke forsvinner så er det et alvorlig tegn, sier overlegen.

Men for unge mennesker kan symptomene variere og det er slett ikke alle som får nakkestivhet, eller utslett. Når ellers friske ungdommer blir syke kan kroppen ofte kompensere og tildekke de klassiske symptomene slik at det kan gå kort tid mellom det å kun virke influensasyk til å faktisk bli livstruende syk.

Dråpesmitte

Meningokokkbakterien smitter ved dråpesmitte, og det betyr at man må dele spytt for å bli smittet. For russen betyr det blant annet at det er økt risiko ved å dele flaske, glass og sigaretter.

– Et viktig tiltak for å forhindre smitte er å ikke dele flaske, glass eller sigaretter med andre, samt å unngå aktiv og passiv røyking. Og kanskje man ikke trenger å kysse like mange som man hadde planlagt, sier Watle.

For mange russ er feiringen synonymt med et høyt alkoholforbruk. Det gjør det ifølge overlegen vanskelige å oppdage mulige tilfeller av smitte.

– Det som er skummelt med russen er at mange drikker mye alkohol, som kan gi mange av de samme symptomene. Det er lett å mistolke kroppens signaler. Derfor oppfordrer vi ungdommen til å unngå for mye alkohol, og at man er flinke til å passe på hverandre og oppsøker helsehjelp dersom man er bekymret, sier Watle.

Smittsom hjernehinnebetennelse:

  • Meningokokksykdom skyldes infeksjon med meningokokkbakterier, hvor hjernehinnebetennelse og blodforgiftning er de mest alvorlige sykdomsformene.
  • Hjernehinnebetennelse er betennelse i hjernehinnene (meningene) som omgir og beskytter hjernen og ryggmargen.
  • Dødeligheten er på ti prosent.
  • 10-20 prosent får varige følgetilstander.
  • Dråpesmitte, de fleste smittes gjennom kyssing eller deling av glass og flasker.

Dersom man får smitten i seg og blir syk så formerer bakterien seg raskt

– Ved blodforgiftning er det høy risiko for multiorgansvikt, og det går fryktelig fort. Behandlingen er antibiotika og støttebehandling for organene som svikter. Man havner ofte på intensivavdelingen og vil blant annet trenge pustehjelp, sier hun.

Mellom 10 og 20 prosent av de som blir alvorlig syke får nedsatt hørsel, konsentrasjonsvansker og amputasjoner, og i de mest alvorlige tilfellene dør man.

Vaksine

– Det viktigste russ og ungdom i risikogrupper kan gjøre, i tillegg til å unngå dråpesmitte, er å vaksinere seg, oppfordrer Watle.

Vaksinen er ikke en del av vaksinasjonsprogrammet, og ungdom må selv velge om de ønsker å la seg vaksinere.

– Det koster cirka 400 kroner, men er en billig forsikring mot en potensielt svært farlig sykdom. Vi anbefaler at ungdom mellom 16 og 19 år lar seg vaksinere, og spesielt russ og de som er mye med russen, sier hun.

I tillegg bør ungdom som reiser på party-tur til utlandet og for eksempel på store leire med mange ungdom samlet, ta vaksinen.