Her satt Geir da fyllekjøreren braste inn i bilen hans
Mener ett tiltak kan redusere antall ruspåvirkede sjåfører.
Geir Waldeland (27) ble alvorlig hjerneskadet, måtte gi opp masterstudiet og mistet kjæresten som han skulle gifte seg med. Alt på grunn av en fyllekjører.
– Det er et tankekors at fyllekjøreren aldri ville fått start på bilen om den hadde vært utstyrt med alkolås. Og da ville heller ikke ulykken ha skjedd! Myndighetene bør snarest innføre påbud om alkolås i biler der hvor det er praktisk mulig. Alt som kan hindre rus i trafikken er positivt. Jeg tror ikke at strengere straffer eller mer restriktiv alkoholpolitikk er løsningen. Det er viktigere med holdningsendringer og fysiske sperrer, sier Geir.
Han håper historien om ulykken som rammet ham 5. november i 2010 vil bidra til færre ruspåvirkede sjåfører.
Masterutdannelse
– Det som skjedde med meg får jeg ikke gjort noe med, men forhåpentligvis kan formidlingen av min opplevelse gi andre en pekepinn på konsekvensene av å kjøre i fylla, sier han.
Fyllekjøreren som var nær ved å drepe den da 21 år gamle mannen, slapp med to måneder i fengsel. Konsekvensen for Geir ble seks måneder på sykehus.
Tilfeldigheter gjorde at jærbuen ikke mistet livet. Han husker det ikke selv, men er blitt fortalt at foreldre og søsken ble tilkalt til sykesengen på nattestid fordi legene var sikre på at hans siste time var kommet.
Året før ulykken avsluttet Geir og kjæresten tre års skolegang på Tomb videregående skole og landbruksstudier i Østfold. De to agronomene flyttet så til Ås hvor de etablerte seg og startet på hver sin masterutdannelse – han innen husdyrvitenskap og hun innen kjemi- og bioteknologi.
De kan fyllekjøre i Norge, men kjøre videre i Sverige
Rått parti
– Jeg rakk aldri å fullføre studiet. Samme dag som ulykken skjedde, kjørte jeg kjæresten min til toget fordi hun skulle besøke foreldrene sine. Selv dro jeg videre til Skiptvedt hvor jeg besøkte en kamerat. På vei hjem derfra smalt det i et veikryss.
Politiet fortalte etterpå at han som kjørte inn i bilen min holdt en hastighet på 105 kilometer i timen. I selve sammenstøtet er farten hans beregnet til å ha vært cirka 80 kilometer i timen. Han traff bilen jeg satt i, som nærmest sto stille, fra siden rett inn mot førersetet. Det var kun bildøra mellom meg og fronten på bilen hans. Jeg hadde med andre ord nesten ingen beskyttelse. Det var rått parti og jeg ble hengende delvis ut av bilen i sikkerhetsselen, sier Geir.
Titanhofte
Den mest alvorlige skaden han ble påført, er en hjerneskade som blant annet rammet hukommelsen og sidesynet. Det siste gjør at han aldri blir i stand til å kjøre bil igjen. Hukommelsen har han klart å forbedre gjennom opptrening, blant annet på Sunnaas sykehus. Han har også fått gjenoppbygd hoftepartiet på venstre side som var helt knust.
– Jeg har fått en ny titanhofte som fungerer perfekt etter at jeg lærte meg å gå på nytt. Journalen fra denne behandlingen minner mer om en rapport fra et mekanisk verksted enn fra en operasjonssal. Det er utrolig hva legene klarer å få til, smiler Geir.
Trodde han var edru – ble stoppet med 2,51 i promille
Omfattende blødninger
Han er legevitenskapen en stor takk skyldig og smiler når han tenker tilbake på beskjeden han fikk etter fem uker i koma på Ullevål universitetssykehus. Legene la aldri skjul på at de anser det som et under at han overlevde. Ved ankomsten på Ullevål var hele beholdningen med blod i helikopteret brukt opp. Så omfattende var de indre blødningene og skadene han hadde i buken.
– Norge har et fantastisk helsevesen. Jeg ble hentet på ulykkesstedet i et helikopter med kyndig helsepersonell om bord. De kjørte meg til Ullevål hvor det var lagt til rette for ytterligere behandling.
Etter fem uker der, ventet et opphold på fem måneder på Sunnaas. Den videre rehabiliteringen fikk han i Rogaland, blant annet sammen med foreldrene i barndomshjemmet.
I dag, snart sju år etter ulykken, har Geir vært velfungerende lenge. Men helsemessig er han likevel langt unna der han var før ulykken. Inntil videre halter han som følge av hofteskaden, og hodet fungerer ikke helt slik det en gang gjorde.
Motivasjonen forsvant
– Jeg er ubeskjeden nok til å påstå at jeg hadde veldig lett for det på skolen. Karakterene ble gode uten at jeg strevde så hardt. Før ulykken fungerte hjernen min godt over gjennomsnittet. Jeg opplevde derfor en liten nedtur da jeg i 2013 forsøkte å gjenoppta masterstudiet på Ås. Motivasjonen var forsvunnet og rutinene var på en måte glemt. Det var uvant å måtte drive med studiearbeid på fritiden for å klare å henge med. Derfor ga jeg meg, sier han.
Til høsten har han imidlertid bestemt seg for å sette seg på skolebenken igjen. Denne gangen skal det ikke handle om landbruk, men om teologi.
– Jeg satser på en studieplass ved Menighetsfakultetet, og i fremtiden vil jeg jobbe som prest. Jeg vokste opp i Bibelbeltet i Rogaland og har alltid trodd på Gud. Etter ulykken tror jeg ikke bare, jeg vet at Gud finnes. Det umulige skjedde; Jeg overlevde, og som sagt har legene fortalt meg at det egentlig ikke skulle være mulig, sier Geir.
Stoppet for vinglete kjøring, forklaringen var spesiell...
Skrinla bryllupet
Selv om han har lagt universitetsstudiet på Ås bak seg, er han fortsatt bosatt der. Målet er å pendle med tog til og fra Menighetsfakultetet i Oslo. Vennskapene og tilhørigheten til det kristne miljøet gjør at han trives godt på Ås.
– Jeg bor alene i leiligheten på Ås, som jeg en stund etter ulykken kjøpte for deler av erstatningsoppgjøret. Her ønsker jeg å bo i mange år. En gang i fremtiden flytter jeg kanskje tilbake til Jæren hvor jeg har kjøpt et hus for resten av erstatningssummen. Dette leier jeg for tiden ut, sier han.
I tiden etter ulykken planla Geir og kjæresten bryllup. Både kirke og mat var bestilt da paret bestemte seg for å skrinlegge det planlagte ekteskapet.
– Statistikken tilsier at forhold gjerne tar slutt etter slike dramatiske hendelser som vi var i gjennom. Jeg forandret personlighet som følge av hjerneskaden og ble en ny mann i min egen kropp. Jeg var rett og slett ikke den som hun tidligere hadde forelsket seg i. Derfor var det fornuftig å skille lag. Vi skulle feiret fem års bryllupsdag dette året, sier han.
Geir hevder at heller ikke slutten på kjæresteforholdet gjør ham bitter. I stedet for å irritere seg over ulykken og konsekvensene som har preget livet hans i snart sju år, ser han muligheter gjennom nye studier og endrede yrkesplaner.
Fantastisk helsevesen
– Hver eneste dag tenker jeg på det som skjedde og priser meg lykkelig over at jeg våkner med dagen foran meg i stedet for å ligge seks fot under bakken på Jæren. Jeg sitter igjen med stor takknemlighet for at det, mot alle odds, gikk så bra med meg. Gleden er stor over hva helsevesenet har bidratt med og hva omsorgsarbeiderne som bisto meg la ned av innsats.
– Jeg er også glad for at jeg slapp å være bevisst og oppleve den usikkerheten som mine nærmeste erfarte da jeg lå i koma og svevde mellom liv og død. Dersom jeg skulle sette meg ned å tenke på dette som en katastrofe, så ville dagene mine garantert ha vært både mørke og lange. Det slipper jeg nå, og det gir meg livskvalitet, sier Geir.
Politiet advarer mot å sjekke promillen selv
Håper fyllekjøreren har lært
– Heldigvis har jeg aldri vært helt nede psykisk. Først i 2013, det året jeg forsøkte å videreføre masterstudiet, gikk det ordentlig opp for meg at jeg egentlig skulle vært død. Nå konstaterer jeg med glede at jeg ble eldre enn 21 år. Jeg er, og håper jeg resten av livet forblir, den gladgutten jeg alltid har vært, legger han til.
– Hvis du en gang møter fyllekjøreren som kjørte inn i bilen din, hva vil du si til ham?
– Jeg har ikke behov for å si noe til ham. Jeg håper han har lært av den feilen han begikk, og aldri mer setter seg bak rattet i ruset tilstand. Han, som alle andre, må forstå at loven er til det beste for oss alle. Det er en grunn til at fyllekjøring er forbudt, sier Geir Waldeland.
Vil ha alkolås
MA Rusfri Trafikk er blant dem som jobber for innføringen av alkolås i flere biler. Dette vil være et svært effektivt virkemiddel for å få ned antall rusrelaterte skader og dødsfall i trafikken.
– Hvert eneste år dør mellom 30 og 40 mennesker på grunn av kjøring i ruspåvirket tilstand, og mange hundre blir skadd. Alkolås forhindrer fyllekjøring og kjøring i blandingsrus med alkohol over 0,2 promille. Derfor vet vi at alkolås ville ha satt en effektiv stopper for mange av disse dødssjåførene, sier Elisabeth Fjellvang Kristoffersen, generalsekretær i MA Rusfri Trafikk, og fortsetter:
– Alkolås-teknologien er velprøvd og velkjent. Det er den samme teknologien som er i politiets alkometre som de bruker i promillekontroller langs veien. I Norge har alkolås vært i bruk i kjøretøy hos flere virksomheter, både offentlige og private, i mer enn ti år, og det er all grunn til å få fortgang i utbredelsen.
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Motorføreren.