Når Andrea Voll Voldum i dag markerer kvinnedagen for første gang, holder 21-åringen 8.mars-appellen i Bergen.

Voldtekstoffer

Voldum ble landskjent og kåret til årets navn 2016 av Dagbladet etter at hun snakket åpent om Hemsedalsaken der tre menn ble frikjent for å ha dopet og gjengvoldtatt henne da hun var 18.

– Jeg ble veldig skuffet da jeg fikk dommen i posten, men kan ikke gjøre noe annet enn å fortsette å kjempe, sier 21-åringen til TV 2.

Skuffelsen over rettsvesenet ga henne tro på at det var nødvendig å snakke åpent om overgrep. Mange tusen demonstrerte landet rundt etter frikjennelsen, og det er flere som anmelder voldtekt.

Blitt styrket av søtten

– Jeg skjønte etter hvert at jeg er ikke alene. Jeg har fått utrolig mye støtte her i landet, og det har gjort at jeg følte meg tryggere på meg selv og turde å vise den styrken jeg har i meg, sier hun.

For fire uker siden startet hun sammen med June Holm stiftelsen «Vi tror deg». Senest sist uke ble hun kontaktet av en jente som slet med selvmordstanker etter å ha blitt utsatt for overgrep.

– Psykisk drap

Andrea slet selv med selvskading og tenkte på å ta livet sitt, men takker mamma og pappa for støtten til å leve videre.

– Jeg sammenligner det med psykisk drap. Du føler deg død innvendig, selv om du lever, sier hun.

Da hun ble spurt om å holde appell under 8. marsmarkeringen i Bergen var hun aldri i tvil om å si ja.

– Dårlige holdninger fører til voldtekt

– Det er veldig stort, for det viser at saken ikke bare handler om meg, sier Voldum.

Nesten hver dag ser hun eksempler på dårlige holdninger, som for eksempel i russelåten til Playboy 2017.

– Tekstene i seg selv er forferdelige, sier Voldum.

Hun understreker hvor viktig det er å tenke over holdninger. Blant folk flest, politi og meddommere.

– Vi må nok endre holdninger og fordommer her i landet. Du skal aldri skamme deg for å gå i kort skjørt, eller ta en drink, eller gå i en mørk bakgate. Skammen ligger ikke hos offeret, men hos gjerningspersonene. Skal ligge der i allefall, avslutter hun.

Les hele appellen til Andrea her:

Først, gratulerer så mye med kvinnedagen!

I mars 2014 ble jeg utsatt for en gruppevoldtekt av tre menn. Som at det ikke var nok, ble jeg også dopet ned med en dødelig dose og tatt grove bilder av. I media er den kjent som Hemsedal-saken. Nå står jeg her i dag for å snakke om voldtekt og rettssikkerhet. Et tema som provoserer meg mer og mer. La meg telle til ti. En av de ti har blitt utsatt for voldtekt. La meg telle til hundre. En av de har blitt dømt.

Etter at en har blitt utsatt for en så grov krenkelse, skulle man kanskje trodd at man ble tatt hånd om. Slik er det dessverre ikke i dag. Man blir tråkket på når man er utsatt for en voldtekt, så blir man tråkket på igjen, igjen og igjen -slik kan jeg fortsette. Det jeg anser som det største problemet med voldtekt i dag, er at det er så jævlig lett å slippe unna.

Det sies at det er et før- og etter Hemsedal-saken, men voldtekt er ikke nytt. Akkurat nå mens jeg holder denne appellen blir flere kvinner voldtatt. Det gjør vondt, og ordet vondt kan ikke en gang beskrive smerten det innebærer.

Hva kan vi gjøre for å forebygge nettopp dette? Vel, slik jeg ser på samfunnet nå, så skapes voldtektsmenn og voldtektsoffer på grunn av holdninger. Jeg har hørt at det var hennes feil at hun gikk kledd sånn. Det var hennes feil at hun ble med frivillig på fest. Det var hennes feil at hun drakk for mye. I det hele tatt -alt er hennes feil. Det er faen ikke hennes feil at mennesker blir farlig for henne, eller at et sted blir farlig. Når skal det forstås av absolutt alle? Og la meg presisere politiet og de som avgjør dommer i rettssaker.

80 % av voldtektssaker som etterforskes i Norge blir henlagt. Det er 80 % for mye. Mørketallene er nok enda høyere. Jeg tror hovedårsaken til det er skam og redsel. Jeg forstår dere, men vil likevel si at skammen ikke hører hjemme hos dere, men hos gjerningspersonen. Vel, aldri skam deg fordi du ble med noen hjem, fordi du drakk en drink eller to for mye, fordi du hadde på deg kort skjørt eller fordi du gikk gjennom den mørke bakgaten. Det er faen ikke lov å voldta, og jeg håper de som i det hele tatt vurderer å voldta skammer seg så mye at dere aldri går ut døren igjen. Utfører dere handlingen, vær så snill da -mann deg for faen opp og stå for dine handlinger. Pisspreik har vi fått nok av.

Hvor ligger egentlig hovedproblemet? Det ligg hos folket. Folket som har alle disse holdningene som ikke en gang burde være en holdning, men ren idioti. For man tar seg IKKE en drink for å bli voldtatt. Man kler seg IKKE for å signalisere «kom å voldta meg, da». Og hvis du ikke vet det, så betyr heller ikke flørting at nå kan du gjøre hva enn du vil med meg. Jeg er hvert fall ikke åpen og hyggelig i håp om at noen skal dope meg ned, bære meg som en potetsekk og så kan en etter en voldta meg i rad og rekke. Slike holdninger og fordommer er det vi må endre på. Med slike holdninger kommer også skam og redsel for å ikke bli trodd. Sånn skal det ikke være. Kun JA er JA.

Jeg vil gå så langt å sammenligne voldtekt med drap, fordi voldtekt ødelegger så mye for personer som blir utsatt at en kan kalle det er psykisk drap. Jeg står her nå, levende. Men hvor mange ganger har jeg ikke følt meg helt død innvendig. Så død innvendig at jeg har vurdert å ta mitt eget liv. Da jeg ble utsatt mistet jeg alt av kontroll, frihet, grenser og personlig integritet. Ikke nok med det, når man faktisk legger bort skam og redsel og gjør det eneste riktige som er å anmelde, er det ikke uvanlig å bli møtt med dårlig arbeid fra politi og i rettssaken må man forsvare seg som at det er en selv som har gjort noe galt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ikke har følt meg trodd, og av 1000 rettssaker innen seksuallovbrudd er det faktisk bare 10 av de som blir trodd. Rettssikkerheten i Norge er helt på trynet. Det kan virke som at offeret er den som sitter på tiltalebenken, og ikke tiltalte selv. Jeg har hørt at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig blir dømt. Bare det er en dårlig holdning. En skal ikke gå fri om en har gjort en ulovlig handling.

Jeg er for likemannsprinsippet, og det er mange av de 50 000 lekdommerne som tar oppgaven sin på alvor, nullstiller seg og gjør en god jobb utifra sin bakgrunn og erfaring. Det hjelper bare så lite når majoriteten av lekdommere sitter der med fordommer og dårlige holdninger, ikke minst lite kunnskap om temaet. Da blir ikke sakene behandlet rettferdig av likemenn, for de er ikke likemenn med slike holdninger. Derfor mener jeg at fagdommere skal ha ei større stemme i slike saker. Sakene er som regel krevende med faglige rapportar fra flere instanser. En må vite hva skal en se etter hos de som vitner og bør ha trening eller erfaring med vitnepsykologi. Eller skal det være lotto i rettssalen? Jeg vil sammenligne voldtektssaker med lotto, for sannsynligheten for å vinne er så liten at en promille er for mye. Norge som skal være et av verdens beste land, må faen me skjerpe seg! Det er nok verdens beste land for voldtektsmenn, men ikke for ofrene. De som sitter i meddomsrett må bli kurset og godkjent før de setter føttene sine innenfor en rettssal. De må lære seg å være objektive, noe som innebærer å legge bort følelser, ikke ta en side og heller vurdere bevisene grundigere. På nettsiden til meddommere er det en filmsnutt og litt informasjon, men dette er det ikke noe krav om at du må sette deg inn i. Det er faktisk fritt frem. Jeg driter i at det er 50 000 meddommere som må kurses, for det burde være obligatorisk og ikke valgfritt når det gjelder slike alvorlige handlinger. De høye beviskravene for å i det hele tatt få saken opp i domstolen gjør at flere voldtektsmenn går fri. Med lite interesserte meddommere og med lite kompetanse, kan det for meg virke som at lunsjen klokken 12.00 er dagens høydepunkt. Min erfaring er faktisk det, og at det som kom frem fra advokater, fornærmet og tiltalte hadde mindre interesse.

Meddommere har et stort ansvar, sammen med fagdommere skal de bedømme om personer er skyldig eller ei. De leker med livet til folk, og kan avgjøre om man kan leve trygt eller i et helvete videre. Lovene er der, men er rettssikkerheten der? Nei, ikke for de som er utsatt. Det må skje en endring her. Holdninger og fordommer må ta en helomvending. Og rettssystemet må forbedres og grensene må bli tydeligere.

Så har jeg hørt fra flere hold at straffen for voldtekt i Norge er for høy. Det stemmer ikke. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg heller hadde tilbrakt et år eller flere i fengsel, enn å ha blitt voldtatt. Greit, strafferammen til de som utsatte meg for handlingen var på 21 år. Det kan høres høyt ut, men ikke glem at jeg faktisk kunne vært begravd nå. Og heller ikke glem at de ikke fikk så mye som et år i fengsel, men er like fri som alle oss som står her nå. Dette temaet kan ikke ties, det må snakkes ihjel. For å forebygge voldtekt, seksuelle krenkelser og overgrep, styrke rettssikkerheten, samt fjerne stigmaet rundt skam og skyld, har jeg og June Holm startet stiftelsen Vi Tror Deg. Vi har begge vært åpne om å ha bli utsatt for ei så jævlig handling som voldtekt, likevel ser vi viktigheten av å være åpen om det. Vi Tror Deg ble lansert for under en måned siden, men pågangen har vært helt enorm. Vi får daglig henvendelser fra utsatte, foreldre og andre som ser viktigheten i stiftelsen. Vi så behovet, da vi selv har blitt kastet frem og tilbake som en kasteball av helsevesenet og i rettssalen. Vi håper flere tør å si fra om det de har blitt utsatt for, og at flere tør å anmelde til tross for det man kan møte. Man skal være stolt over å ikke være en del av et mørketall, og være stolt over at man tør å stå opp for uretten man har blitt utsatt for. Både jeg og June har historier som er negative, men vi velger å bruke alle de negative erfaringene til noe positivt -nettopp å hjelpe andre utsatte og deres pårørende. Vi ønsker at alle skal føle seg sett, hørt og ikke minst trodd. VI TROR DEG!