Foto: Åserud, Lise

Johaug-anken har politiske undertoner

Dette kommer til å ta mye tid, koste masse penger og føre til en prosess med potensielt ødeleggende effekt på OL-drømmen til Therese Johaug, skriver Mads Kaggestad.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

At det internasjonale skiforbundet (FIS) velger å anke den opprinnelige dopingdommen mot Therese Johaug, kom som en overraskelse på mange. Hun ble trodd på hendelsesforløpet og at hun ikke har dopet seg av kyniske årsaker for å oppnå et urettmessig konkurransefortrinn.

Likevel fikk hun 13 måneder.

Når FIS anker saken videre til den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS), er spørsmålet hvorfor. Mener FIS straffen ikke er hard nok? Ønsker de en ytterligere belysning av saken, eller vise et særforbund som er konsekvent i behandlingen av dopingsaker?

I pressemeldingen til FIS vises det til at dommen fra det norske domsutvalget lå i lavere sjiktet for denne typen saker, og at den ikke gjenspeiler det faktum at pakningen var tydelig merket. Hvor lang straff de mener er korrekt kommer ikke frem, og det usikkert om FIS egentlig ønsker å øke straffen av Johaug.

Målet kan være en ytterligere belysning med tanke på lignende fremtidige saker, og for å få en mer nøytral vurdering som rettferdiggjør behandlingen av de russiske skiløperne involvert i McLarren-rapporten.

Den norske FIS- toppen Sverre Seeberg sier anken er besluttet i FIS' uavhengige antidopingpanel. La oss håpe Seeberg har rett i at beslutningen er tatt på et rent prinsipielt, saklig juridisk grunnlag. Alternativet er at det ligger politiske motiver bak fordi vinden i internasjonale idrett blåser i en retning som kan skape ytterligere internasjonal mistillit og beskyldninger om forskjellsbehandling i lys av blant annet avsløringene i russisk idrett.

Personlig ble jeg overrasket over at et internasjonalt særforbund anker en allerede streng straff mot en av deres største utøvere. Overraskelsen bunner i min mistanke om at internasjonale særforbund i utgangspunktet mangler incentiv for belysning av dopingsaker og derfor ønsker å gravlegge dårlige nyheter raskest mulig fordi de er dårlig reklame for idretten. Publikum oppfatter dopingsaker på en måte som gir negative assosiasjoner til idretten. Særforbundet taper dermed omdømme og blir mindre attraktiv for publikum og sponsorer.

I lys av de mange dopingskandalene i idrette er tilliten og omdømme til blant annet FIS på et lavmål som gjør det tvingende nødvendig å vise handlekraft i kampen mot doping. McLarren-rapporten gjør at FIS opplever et press på å vise at de er konsekvente og like strenge mot norske som med russiske.

Ved å ta Johaug- dommen til CAS sender FIS dermed et signal til Russland om at de ikke driver forskjellsbehandling. I så fall blir hun ofret for å statuere et eksempel uten at det foreligger saklige prinsipielle juridiske prinsipper bak.

For Therese Johaug er anken uansett en dårlig nyhet. Etter en tung periode med usikkerhet rundt situasjonen var dommen på 13 måneder sikkert en skuffelse, men også en dom som gav håp og muligheter til å komme tilbake. Nå går hun inn i en periode med ytterligere usikkerhet og frykt for utfallet av en sak som skal føres på den internasjonale arenaen med andre omstendigheter.

Advokat Christian B. Hjort gjennomførte et glimrende forsvar under høringen av Johaug 25. januar. Når partene møtes i CAS må han igjen være topp forberedt, og det er sannsynligvis lurt å søke assistanse fra internasjonale eksperter med erfaring i møte med dommerne i idrettenes øverste doms organ. Det kommer til å ta mye tid, koste masse penger og føre til en prosess med potensielt ødeleggende effekt på OL-drømmen til Therese Johaug.

Mads!