Skipresidenten tar ansvaret for skandalene

Men Erik Røste nekter fortsatt å trekke seg fra jobben

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Skipresident Erik Røste er usikker på om den sportslige suksessen vil hjelpe med å gjenreise den sviktende tilliten til Norges Skiforbund.

På vei hjem fra Lahti fortsetter den tunge jobben med å gjenreise en organisasjon som fikk en etterlengtet sportslig opptur under VM. Men samtidig som løperne beholder populariteten blant folket, har Skiforbundet aldri scoret lavere på tillitsundersøkelser. I dette intervjuet snakker Erik Røste om hvem som har ansvaret for problemene.

Intervjuet er gjengitt ordrett i spørsmål, svar.

– Hvem har ansvaret for at rutiner, og systemer fungerer i en bedrift eller organisasjon?

– Til syvende og sist så er det den som sitter på toppen. Og i Norges Skiforbund så er det meg.

– Så det betyr at du egentlig har ansvaret?

– Et ansvar kan du aldri delegere, og til syvende og sist så er det skistyret, og ved da meg, som er leder for det skistyret, som har det ansvaret. Sånn er det i Norges Skiforbund, som det er andre steder.

– Hvordan føler du i disse sakene at du har ivaretatt det ansvaret?

– Det er det egentlig ikke opp til meg å vurdere.

– Men hva synes du?

– Nei, men det må andre vurdere. Det har vært krevende saker. Noe har vi helt sikkert gjort bra. Og andre ting har vi kunne gjort bedre. Vi som organisasjon har ikke vært trent, eller forberedt, eller hva du nå bruker, eh, satt opp til, eller vært en organisasjon som har vært klar til å takle de utfordringene som vi har hatt. Det ser vi. Og som jeg sier. Noe har vi lykkes bra med, andre ting ikke så bra med. Men det viktigste nå er at vi faktisk evaluerer, og lærer av det, eh, og på en måte komme styrket ut av det på den måten.

– Men hva har du gjort for å ta det ansvaret?

Jeg har ledet organisasjonen gjennom denne perioden. Det viktigste for meg har jo vært opptatt av å ivareta de utøverne som har hatt en vanskelig periode. Eh, det er det ingen tvil om. Det har det også vært delte oppfatninger om. Men for meg så har det vært viktig. Det er også en leders ansvar. Ikke bare utøverne, men hele teamet.

– Omdømmet til Skiforbundet har aldri vært dårligere enn under din ledelse. Hvor stort ansvar føler du for det?

– Det er klart, det er også mitt og vårt ansvar. Eh, og det forteller noe om det store engasjementet som er rundt skisporten i Norge, og kanskje først og fremst langrenn. Det forteller at folk bryr seg, og er opptatt av det. Og det forteller at det norske folk må stole på det vi gjør. Nå har de vært i tvil, og det gjør utslag i målingene. Så er det vår oppgave, og ingen andre sin oppgave, å rette opp i det. Og tillit er ikke noe du kan bestille. Det er noe du må gjøre deg fortjent til. Og jeg er fast bestemt på at det skal vi klare å endre, eh, slik at det norske folk kan stole på at langrenn, norsk skisport, at det er grunnlag for å stole på oss. I framtida også.

– Men nå viser målingene at den tilliten er borte. Du sier at du har ansvaret. Har du aldri vurdert å ta ansvaret med å overlate roret til noen andre?

– Det spørsmålet har jeg blitt stilt av TV 2 en tre, fire ganger. Men det er klart..

– Hvor går den grensen for deg?

– Jeg har vært med i denne organisasjonen her i snart 30 år. Det er en fantastisk organisasjon. Og jeg har hatt mange solskinnsdager. Nå har det vært en krevende periode. Den perioden krever også en leder, og jeg har tenkt å stå gjennom det.

– Selv om du føler ansvaret for alt det som har gått galt?

– Ja, det er riktig.

– Gjør det inntrykk på deg at den tilliten er så svekket ute blant folk?

– Det er klart at, det som gjør inntrykk på meg, det er at de sakene som vi har vært i gjennom har overskygget alt det fantastiske som gjøres ute i norsk skisport hver eneste dag. Den jobben som gjøres av tusener av frivillige som er grunnlaget for at vi ser de resultatene som vi ser her i Lahti. Det er det som på mange måter går inn på meg at vi ikke får nok fokus på den fantastiske jobben som gjøres. Og det er der vi skiller oss fra alle andre. Det er der vi er unike i forhold til andre nasjoner. Og det håper jeg at vi skal klare å få fokus på igjen.

– Du tjener 1,3 millioner kroner, pluss godtgjørelser på 279 000. Synes du det er en rimelig lønn for å utføre et frivillig verv?

– Det er det skitinget som har bestemt, og det er skitinget som avgjør min lønn, og godtgjørelser. Det er skitinget som har bestemt at jeg skal være president på heltid. Og det må jeg forholde meg til.

– Du har også en etterlønnsavtale. Synes du det er greit så lenge Skiforbundet mottar offentlig støtte på over 30 millioner kroner?

– Det er det samme når det gjelder det. Skitinget har vedtatt min lønn, og min kompensasjon. Og det er det skitinget som bestemmer. Og det var etter forslag, og ble vedtatt på skitinget.

– Ser du etiske betenkeligheter med det?

– Det er det ikke opp til meg å vurdere min egen lønn, like lite som det er opp til en administrerende direktør å gjøre det. Det er det styret som fastsetter. Hos oss er det skitinget som har fastsatt dette.

– Du har samme lønn som en statsråd. Føler du at det å være skipresident står i forhold til det ansvaret en statsråd har?

– Det er det også opp til andre å vurdere. Det her var det en åpen debatt på, og ble lagt fram helt åpent på Skitinget. Og det er skitinget som er Norges høyeste organ, eller skisportens høyeste organ, som har vedtatt det.

– Hvorfor har du valgt å ta betalt for å være president?

– Det er slik at Skitinget har sagt at de ønsker at det skal være en skipresident som kan vie sine hele og fulle tid til det å være skipresident. Det vil si, ikke skal ha noen andre typer oppgaver, verken betalte eller ubetalte, og det har jeg forholdt meg til.

– Du har uttalt at man skal være nøktern med pengebruken i Skiforbundet. Føler du at lønnen din står i stil med et sånt utsagn?

– Det er det vel også opp til andre å vurdere. Det er skitinget som har vedtatt den lønna, og det er skitinget som også skal vedta den i framtida.

– Er du fornøyd med lønna?

– Jeg må si at jeg er veldig godt fornøyd med den jobben jeg har, selv om det er et tillitsverv. Og i det ligger det at jeg storkoser meg hver dag. Jeg synes det er en fantastisk jobb. Vi har hatt solskinnsdager, og vi har hatt krevende dager i høst. Men det er utrolig moro, og jeg er motivert for det. Det er det aller viktigste.

– Så du er fornøyd med lønna?

– Alstå, det er, jeg går inn i det vervet her med de forutsetningene som er, eh, og, eh, og det er på en måte det som er forutsetningene. Og det forholder jeg meg til. Jeg har vært leder i det private næringslivet, og hadde høyere inntekt den gangen. Men det er forutsetningene for å være skipresident, som er vedtatt på skitinget, og det forholder jeg meg til. Og er veldig godt fornøyd med det.

– Så du tjener dårligere nå enn før?

– Ja, men det er i denne sammenhengen underordnet. Eh, det er, eh, som jeg sier jobben som, tillitsvervet som skipresident, eh, det er mange hyggelige gleder med å få lov til å være leder for en så stor og flott organisasjon, og jeg har gått inn i det med helt åpne øyne, så jeg er godt fornøyd med den situasjonen som jeg har selv.

– Det har vært mye bråk det siste året. Er det en så utsatt post at det må være såpass i lønn?

– He, he. Det må også andre vurdere. Jeg har gått inn i dette her uavhengig av den lønna som har vært. Jeg har gått inn i dette fordi jeg har et stort engasjement for norsk skisport. Så får andre vurdere om det er riktig honorert. Og det er det som sagt skitinget som gjør.