MÅTTE SLIPPE TETEN: Petter Northug hang med i 48 kilometer, men mot slutten måtte han slippe teten.
MÅTTE SLIPPE TETEN: Petter Northug hang med i 48 kilometer, men mot slutten måtte han slippe teten. Foto: Pedersen, Terje

– Lagtaktikk i langrenn er oppskrytt

De norske løperne sier at langrenn ikke kan sammenlignes med sykkel.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Med fem kilometer igjen av femmila lå alle de fem norske herreløperne i tetgruppen. Martin Johnsrud Sundby, Sjur Røthe, Hans Christer Holund, Anders Gløersen og Petter Northug var på skuddhold av gull. Tempoet ut fra stadion var høyt. For Petter Northug ble det for høyt.

– Så klart jeg skulle ønske at det gikk roligere fra 45 km til 47 km. Da hadde jeg kanskje hatt punsjen til å kunne tatt seieren. Men vi ble enige på lagmøtet i går at det skulle kjøres hardt ut på sisterunden. Fire på laget ønsket det. Mosjonisten med friplass ble nedstemt, selv om hans stemme talte dobbelt. Det ble fire mot to da. Jeg vil ikke si at laget fratok meg seiersmuligheten. Jeg kan takke meg selv for at jeg ikke er i toppform, sier Northug.

– Mann mot mann
Martin Johnsrud Sundby hang lengst med av de norske, men da det nærmet seg oppløpet ble han passert av Alex Harvey, Sergej Ustjugov, Matti Heikkinen og Andrew Musgrave.

Anders Gløersen mener det ikke hadde vært mulig å bremse feltet slik at Northug kunne kommet seg i posisjon til å spurte om gullet.

– Jeg tror at lagtaktikk i langrenn er oppskrytt. Litt av sjarmen med langrenn er at det er mann mot mann. Samtidig har vi lyst til å ha nordmenn på pallen. Vi skal ikke ødelegge for hverandre. De fleste av de som stilte til start ønsket høy fart. Da risikerer man at man jobber for alle andre også, sier han.

– Burde dere bremset feltet?

– Det er vanskelig å si. Hadde Northug hatt freshe bein... Det gikk ikke så fort fra 45 km til 48 km. Hadde han hatt gode bein, hadde han klart å være med, sier Gløersen.

Sjur Røthe er enig med lagkompisen.

– Vi går som et lag, men det er en individuell idrett der man går for egne sjanser. Jeg må innrømme at jeg ikke tenkte så altfor mye på lagkameratene mine da vi gikk de siste kilometerne. Northug hadde tidenes mulighet med det føret som var i dag, sier han.

– Kunne dere bremset feltet?

– Det kunne vært en mulighet. Northug gikk et av sine bedre skirenn, men i dag var dagen han hadde hatt sjansen til å være med inn. Det var blankere i løypen enn i Vikingskipet, sier han.

Landslagssjef Vidar Løfshus sier at langrenn ikke kan sammenlignes med sykkel.

– Vi kan ikke sette opp et lag som i sykkel. Løperne av avhengige av å komme seg i posisjon. Alle vet hva som teller mot slutten. Vi visste det ble høy fart. Hvis man ikke er der, mister man medaljen.

– Er det bare Northugs egen feil at han ikke tar medalje?

– Alle løpere må være i rett posisjon når spurten går. Det vet mannen som har tatt flest gullmedaljer for Norge. Er det noen som kan det, er det han, sier Løfshus.

– Går for seg selv
De norske guttas plan var å sette fart ut fra stadion ved 5, 15, 25, 35 og 45 km. Landslagstrener Tor Arne Hetland sier at lagtaktikk på de siste kilometerne ikke var et tema.

– Utøverne går for seg selv mot slutten av skirenn. De hadde jobbet sammen frem til avslutningen. Derfra var det full spiker. Alle vet hvor de helst burde ligget, og hvilke rygger de helst burde fulgt. Petter går et kjempeløp. Det var årsbeste. Han skulle helst sett at VM kom en måned seinere.

– Hadde Northug vunnet dette hvis han var i Sundbys posisjon?

– Det er umulig å si, men selvsagt kunne Northug i godt slag spurtet ned Harvey og Ustjugov, sier Hetland.

Hjelmeset om Norges taktikk
TV 2s langrennsekspert Odd-Bjørn Hjelmeset tror Petter Northug kunne tatt gull, dersom resten av laget hadde gått med en annen taktikk.

– Isolert sett de gikk de andre nordmennene for fort til at Petter kunne tatt gull. Men vi må huske at det er en individuell idrett. Martin hadde så inderlig lyst på gullet, og jeg mener han gjorde rett. Han klarte å gå fra Petter Northug, men dessverre fikk han med seg feil folk, sier Hjelmeset.

Langrennseksperten mener også at taktikk ofte blir sekundært i et mesterskap.

– I et VM blir det fort sånn. Man går for egne sjanser. Det gjorde Martin og det gjorde de andre også. Det er vanskelig, men løpene blir ikke lagt opp sånn som i sykkelsporten, der man har kapteiner og veldig differensierte oppgaver, sier Hjelmeset.