Gunn (39) reddet geitene Lodne og Paprika fra slakteriet og ga dem en helt spesiell jobb

GODE VENNER: Gunn Wester ved Sogn Jord- og Hagebruksskole gir en god klem til en av sine terapigeiter. 
GODE VENNER: Gunn Wester ved Sogn Jord- og Hagebruksskole gir en god klem til en av sine terapigeiter.  Foto: Privat/Marthe Thorsen
De populære geitene Lodne og Paprika var på vei til slakteriet, men ble reddet i siste sekund.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På Aurland i Sogn og Fjordane bor det to geiter med en helt spesiell jobb.

Geitene Lodne og Paprika (begge 1 år) brukes nemlig aktivt i både terapi og pedagogikk ved Sogn Jord- og Hagebruksskole.

Skolen er en videregående skole som underviser i økologisk jordbruk, men har også dagtilbud til psykisk utviklingshemmede.

– Geiter er utrolig tilpasningsdyktige og sosiale dyr som er lette å dressere, forteller Gunn Wester (39), som er instruktør ved skolen.

Hun har også ansvar for de to geitene, som ble født på gårdsskolen for rundt ett år siden.

– Den begynte med at den ene killingen, Paprika, snek seg inn i hjertet mitt. Hun hadde evne til å røre veldig mange med sin lille kropp, men store pågangsmot, forteller Gunn.

Denne uka ble geite-duoen hyllet som Norges dyrehelter i en kåring hos Agria dyreforsikring, på grunn av den store betydningen de har for mange.

Skulle slaktes

De to geitene utmerket seg raskt ved å være svært søkende mot folk. Men det ble også raskt klart at de ikke var egnet som produksjonsdyr, ettersom de var for tidlig født og for små.

I BÅND: Når geitene går på tur med Gunn og brukerne, går de gjerne i bånd. Utenfor dyrket mark slippes de fritt løs. FOTO: Privat/Marthe Thorsen
I BÅND: Når geitene går på tur med Gunn og brukerne, går de gjerne i bånd. Utenfor dyrket mark slippes de fritt løs. FOTO: Privat/Marthe Thorsen

– Paprika var hjulbeint, litt beinete og så ynkelig ut. Det ble klart at de måtte slaktes, sier Gunn.

For Gunn var det nesten som å gjenoppleve et gammelt mareritt.

– Jeg er fra en geitegård som jeg hadde odelsrett til. Men da jeg var 25-åring skilte foreldrene mine seg, og gården skulle avvikles. Da var det jeg som fulgte geitene på slakteriet. Det var helt grusomt, veldig fælt, forteller hun.

Likevel bestemte hun seg for å prøve å presse de vonde følelsene vekk.

– Jeg tenkte at jeg måtte ta meg sammen og ikke la kjærligheten til dyra komme i veien for fornuften, sier hun.

Reddet i siste sekund

Men da slaktedagen kom, tok følelsene likevel overhånd for Gunn. Hun sov dårlig natten før geitene skulle hentes for slakting.

– Jeg lå i senga og så bestemte jeg meg bare for at jeg måtte stå opp grytidlig og dra til skolen. Så tidlig om morgenen syklet jeg bort, slang fra meg sykkelen og løp til fjøsansvarlig, forteller hun.

– Jeg husker ikke hvordan samtalen gikk, men det endte i hvert fall med at Paprika og Lodne fikk bli, sier hun.

– Viktig ressurs

I dag er de to geitene viktige ressurser i tilbudet til de psykisk utviklingshemmede som er på gården hver dag.

– Det å ha tette bånd til et dyr gjør at man får vennskap på individnivå. Det blir lettere å leve seg inn i andres situasjoner, og man lærer seg relasjonsbygging. Brukerne våre har så mye glede i disse geitene,

Geitene oppfordrer også til fysisk aktivitet for brukerne.

– Hvis jeg foreslår at vi skal gå en tur med geitene, så vil de alltid det. Geitene inviterer alltid til løp og lek, samtidig som de stopper hvis man selv stopper opp, sier hun.

Gunn mener det er viktig å huske på at selv om visse geiter kan være ubrukelige for produksjon og avl, er det ikke umulig at de kan gjøre andre oppgaver.

– Selv om man ikke kommer så godt ut av det fra starten, så er det mye man kan rette opp etter hvert. Disse geitene er ikke produksjonsdyr, men de har en større oppgave.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook