Bronse-Astrid vurderte å si fra seg VM-plassen: – Beviser at jeg har en stor indre styrke

For Astrid Uhrenholdt Jacobsen var VM-bronsen i Lahti større enn gullet i Sapporo for ti år siden.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lahti/Bergen (TV 2): Marit Bjørgen tok et overlegent gull, men det var mer å glede seg over sett med norske øyne.

Astrid Uhreholdt Jacobsen imponerte stort, og sikret seg VM-bronsen.

Se hva Marit Bjørgen sa til bronsejenta over (video med tillatelse fra NRK)

– Det er første gang jeg er på pallen i hele år. Jeg beviser for meg selv at jeg har en stor indre styrke, og jeg har også hatt veldig gode støttespillere som har backet meg opp og fått meg til ikke å gi opp underveis, sier Uhrenholdt Jacobsen til TV 2.

Vurderte å si fra seg VM-plassen
Det er kun 14 dager siden hun vurderte å si fra seg plassen på VM-laget.

– Jeg er jo i dag ikke kvalifisert til noen ting i mesterskapet. Og kanskje er det andre som har mer utbytte enn meg av å være med som reserve til Lahti, sa 30-åringen til TV 2 den gang.

Etter å ha sikret bronsen angrer hun ikke på det utspillet.

– Jeg står jo fortsatt for det, at om jeg ikke hadde klart å stable på beina den formen, så hadde jeg ikke hatt så mye å gjøre her. Da er det bedre å slippe unge krefter til. Men jeg har jo klart det med å toppe formen en gang til, så jeg trenger ikke være usikker på det, sier bronsejenta.

– Betyr mer enn VM-gullet
I 2007 vant hun VM-gull på klassisksprinten i Sapporo, men likevel betyr tirsdagens bronsemedalje enda mer.

– Jeg må si det ligger en større kraftanstrengelse og et betydelig større arbeid bak det jeg gjorde i dag, enn det jeg gjorde for ti år siden i Sapporo. Det betyr faktisk litt mer, selv om valøren på medaljen er svakere. Jeg er utrolig stolt av meg selv, og de som har holdt ut med meg hele veien, sier hun.

Etter mye motgang denne sesongen, føler hun at det har hjulpet henne godt at hun har lært seg å koble ut alt som har med langrenn å gjøre.

– Det har ikke vært så mørkt at jeg har gått og surmult hjemme så veldig mye. Med årene er jeg blitt flinkere til å skille ut langrenn, og det får jeg betalt for når det ikke går så bra. Jeg kan fokusere på det når jeg går konkurranser og trener, men at jeg ikke drar det med meg og tenker på det hele tiden. Det er det med å lære seg å skru av og på. Det har vært veldig viktig for meg denne sesongen, sier hun.

Trodde treneren tullet
– Hva tenkte du på underveis?

– Da jeg gikk tenkte jeg mye på meg selv. Jeg startet tidlig og startet heller ikke så hardt, så jeg fikk ikke fantastiske sekunderinger i starten. Faktisk ikke før jeg kom til Vidar (Løfhus) på min andre runde, med mindre enn to kilometer igjen til mål, begynte han å snakke om medalje. Da tenkte jeg at Vidar kanskje tullet, forteller hun.

– Vi satt og snakket om sekundering i går, og da sa trenerne at noen ganger så legger de på litt slik at vi skal bli oppildnet. Da tenkte jeg at det sikkert ikke var helt bronse, men jeg gikk alt jeg kunne til jeg kom i mål og følte jeg hadde gjort det beste ut av dagen. Jeg hadde et kvarter å vente før de antatt beste kom i mål, men jeg bestemte meg med en gang at jeg skulle være fornøyd uansett hva det ble. Så er det jo deilig at det ble medalje, fortsetter Uhrenholdt Jacobsen.

Eremitt-tilværelse
Jacobsen sier hun har levd som en eremitt i oppkjøringen til VM.

– Det har vært en dårlig vinter i Oslo. Jeg har vært utrolig mange døgn på Skeikampen, og det er utrolig flott der. Jeg har ikke familie og samboer som ikke må jobbe, så da blir man jo værende en del alene. Det er bra det og, men noen ganger blir jeg lei av mitt eget selskap. Fordelen er at jeg hadde mye energi da jeg traff jentene igjen. Da synes jeg det var fantastisk flott å møte dem igjen, sier hun.

Jacobsen er dypt imponert over det Bjørgen viste på 10-kilometeren.

– Marit er magisk. Hun er veldig viktig i laget. Det er sikkert mange som gruer seg til hun ikke er her lenger, sier Jacobsen.