MEDALJEGLISENE: Marit Bjørgen, Krista Pärmäkoski og Charlotte Kalla kunne juble for VM-medaljer. For de øvrige norske jentene ble det stang ut.
MEDALJEGLISENE: Marit Bjørgen, Krista Pärmäkoski og Charlotte Kalla kunne juble for VM-medaljer. For de øvrige norske jentene ble det stang ut. Foto: Christof Stache

De tre medaljevinnerne ladet opp i høyden. Det gjorde ikke Østberg, Weng og Jacobsen

De norske skijentene, bortsett fra Marit Bjørgen, vraket en 25 år gammel gull-oppskrift.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norsk langrenn har i over 25 år gjort de siste forberedelser før mesterskap i høyden i Seiser Alm i Italia.

I år var Marit Bjørgen den eneste norske kvinnen som valgte å lade opp utenfor Norge. På grunn av snømangel i Seiser Alm valgte hun å reise til sveitsiske Davos i knapt to uker.

– For meg har det vært nok med 10-12 dager for å prestere bra i mesterskap, sa Bjørgen til TV 2 i begynnelsen av februar.

Også finske Krista Pärmäkoski og svenske Charlotte Kalla ladet opp i høyden. Skal man bedømme etter seierspallen på lørdagens 15 km med skibytte var det et klokt valg.

– Kom til VM for å kjempe om pallplasser
Mens Bjørgen dro til Davos, ladet de øvrige norske jentene opp i lavlandet. Ingvild Flugstad Østberg var «fryktelig i tvil» om hun skulle lade opp i lavlandet. Etter 19. plassen, to minutter og 12 sekunder bak Bjørgen, var Gjøvik-jenta langt nede.

– Jeg kom til VM for å kjempe om pallplasser. I stedet kjemper jeg om en topp 20-plassering. Det sier vel egentlig alt, sier Østberg.

– De tre jentene på pallen har vært i høyden. Hva betyr det?

– De er flere som har spurt om det samme. Det er en vurdering jeg må ta etter mesterskapet. Det er litt tidlig å konkludere. Jeg føler den oppkjøringen vi hadde på Sjusjøen har vært veldig bra. Men det er helt klart et element å vurdere, sier hun.

– Plutselig var vi i grisegod form
TV 2-ekspert Odd-Bjørn Hjelmeset hadde gode erfaringer med å lade opp i høyden før mesterskap, selv om han understreker at han også har lykkes med å lade opp i lavlandet.

– Det gir en trygghet med å lade opp i høyden i Seiser Alm. Der koser man seg og lever som konger og dronninger. Det har en psykologisk effekt. Det siste høydeoppholdet handler om å kose seg. Det er for seint å nitrene de 14 dagene før VM. Prikken over i'en er å reise på en pre-camp, sier Hjelmeset.

– Jeg husker da jeg lå i høyden før mitt første mesterskap. Jeg skjønte ingenting, for vi lå i sengen, gikk småturer og spiste god mat. Plutselig var vi i grisegod form. Men det handler ikke bare om høyden. Det handler også om at det er sol og fint vær, legger han til.

– Trodde de norske jentene skulle tapetsere pallen
Bak Bjørgen var det en skuffende norsk dag på kvinnesiden. Weng ble nummer fem, Jacobsen åtte og Østberg 19.

– Det er tynt og veldig overraskende. Nå har vi sagt en stund at de norske jentene ødelegger sporten. Nå gjør de så godt de kan for ikke å gjøre det, spøker Hjelmeset, før han blir mer alvorlig.

– Jeg trodde at de norske jentene skulle tapetsere pallen med Bjørgen, Weng og Østberg i den rekkefølgen.

Til tross for fordelene med å lade opp i høyden, understreker TV 2-eksperten at det kan være vel så effektivt å lade opp i lavlandet.

– Det er ikke farlig å lade opp i lavlandet. Det er mange som har gjort det før med stort hell. Det ser ikke ut som Klæbo og Sundby er i så fryktelig dårlig form. Ingvild har ikke truffet helt med formen. Hun er åpenbart ikke i form, og har nok ikke gått et så dårlig skirenn på mange år. Men jeg har ikke så stor tro på at det er manglende høydeopphold som gjør det, sier Hjelmeset.

Heller ikke Heidi Weng tror oppladningen i lavlandet er årsaken til de norske resultatene.

– I sprinten, både på guttesiden og jentesiden, var det ingen av dem som tok medalje som har vært i høyden. Jeg tror ikke det har så mye å si. Jeg tror det er psykisk, sier Weng.

Stafettplassen i fare
Østberg har ennå ikke vært med på et norsk stafettlag i mesterskapssammenheng (om man ser bort fra lagsprint). Etter den svake VM-starten kan det glippe også denne gangen.

– Jeg håper jo ikke det, egentlig. Jeg vet hva jeg er god for på stafett. Men det er mange som vil være med. Jeg skal uansett være ærlig om hvordan jeg føler meg. Jeg mener fortsatt at jeg er bra nok til å være med på det stafettlaget ut fra hva jeg har gjort tidligere i år, sier hun.

Hjelmeset tror tirsdagens 10-kilometer vil avgjøre hvem som får gå de klassiske etappene på stafetten.

– Jeg tror Astrid er fornøyd med 8. plass. Hun er per dags dato innenfor på et stafettlag. Akkurat nå er det Ingvild som sliter litt. Hennes fordel er at hun har vist i flere år at hun er utrolig god. Vi får bare håpe at det var et engangstilfelle. Det får vi se på tirsdag. Roar Hjelmeset liker ikke å kalle noe for amerikansk uttak, men man må til enhver tid se hvem som er best. Hvis Ingvild ikke får det til på 10-kilometeren er det så brutalt at hun ikke får gå stafetten, sier han.