Helsepolitikerne er enstemmige:

– Dette er kreftsenteret hele Norge trenger

IMPONERTE: Helse- og omsorgskomiteen er på besøk på Maggies kreftsenter i London. Foto: Cathrine Eide / TV 2
IMPONERTE: Helse- og omsorgskomiteen er på besøk på Maggies kreftsenter i London. Foto: Cathrine Eide / TV 2
LONDON (TV 2): Helse- og omsorgskomiteen er enstemmig enige om at det britiske kreftsenteret Maggies skal etableres i Norge, og mener det er «førstemann til mølla» for norske sykehus.

Det hele startet med én kvinne.

Skotske Maggie Keswick Jencks var tobarnsmor, skribent, landskapsarkitekt og kunstner.

Hun var full av engasjement, pågangsmot og livsglede. Men også kreftsvulster.

I mai 1993 hadde brystkreften spredd seg til lever, skjelett og hjerne, og nedtellingen begynte.

At hun ble dødssyk forandret alt. Livsstilen, utseende, hvordan folk forholdt seg til henne og ikke minst kontrollen.

Hun beskrev kreftsykdommen slik:

«Det er som å bli kastet ut i en fallskjerm, over et ukjent land, uten kart og kompass.»

Maggie følte seg hjelpeløs og bortkommen. Hun hadde en horde spørsmål som ikke omhandlet selve kreften og behandlingen, men alt det emosjonelle og praktiske rundt.

Maggie Keswick Jencks. Foto: Maggies centres  
Maggie Keswick Jencks. Foto: Maggies centres  

Mer enn en sykepleier

På sykehuset hadde Maggie en kreftsykepleier med navn Laura Lee. De knyttet raskt et bånd og var begge enige om at det ikke fantes nok rom for støtte og veiledning innenfor sykehusets vegger. Det ville Maggie gjøre noe med.

De siste månedene av livet sitt brukte hun på å utvikle et konseptet sammen med mannen sin.

Ideen var et besøkssenter for kreftpasienter like ved sykehuset hvor pasienter og pårørende kunne få terapi hjelp fra eksperter til å takle alt som følger med sykdommen.

Mannen, Charles Jencks, er landskapsdesigner og arkitektanmelder. Han mente at omgivelsene kunne ha en like stor terapeutisk effekt som selve terapien, og et spesialdesignet arkitektbygg ble løsningen.

Fikk ikke se drømmen bli til virkelighet

Maggie døde i juli 1995.

Et halvt år senere, i november 1996, åpnet det første Maggies-senteret i Edinburgh. Kreftsykepleieren Laura Lee ble administrerende direktør for den veldedige stiftelsen, og sitter i sjefsstolen ennå.

I dag er det bygget 20 Maggies-sentere i Storbritannia, Kina og Japan. Flere sentere er under utbygging og over et titalls internasjonale sykehus ønsker å etablere senteret. Alle Maggies-senterne har en unik arkitektonisk utforming og det har gått stor prestisje blant arkitekter å sette sin signatur på byggene.

Norske Snøhetta var hovedarkitekt for senteret i Aberdeen som ble åpnet av dronning Sonja og hertuginne Camilla Parker Bowles i september 2013.

KUNSTVERK: Maggie-senteret i Aberdeen, laget av det norske arkitektkontoret Snøhetta. Foto: Maggies centres  
KUNSTVERK: Maggie-senteret i Aberdeen, laget av det norske arkitektkontoret Snøhetta. Foto: Maggies centres  

Møtte grunnleggerne

Torsdag denne uken stod Laura Lee og Charles Jencks klare for å ta imot den norske helse- og omsorgskomiteen på besøk til Maggies-stiftelsens største kreftsenter i London.

For i november 2016 stilte helsekomiteen seg enstemmig bak en merknad i årets statsbudsjett om å etablere et Maggies-senter flere steder i Norge.

Ved å besøke London-bygget fikk komiteen et nært og sterkt inntrykk av hva de faktisk hadde sagt ja til.

GRUNNLEGGERNE: Kari Kjønaas Kjos, leder i helse- og omsorgskomiteen, Laura Lee, kreftsykepleier og administrerende direktør for Maggies og Charles Jencks, grunnlegger og enkemann. Foto: Cathrine Eide / TV 2 
GRUNNLEGGERNE: Kari Kjønaas Kjos, leder i helse- og omsorgskomiteen, Laura Lee, kreftsykepleier og administrerende direktør for Maggies og Charles Jencks, grunnlegger og enkemann. Foto: Cathrine Eide / TV 2 

– Dette trenger vi i Norge. Dette senteret er noe alle kreftpasienter og pårørende har behov for, sier leder i helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos (Frp) til TV 2 og forklarer videre:

– Jeg har møtt så mange kreftpasienter som sier at behandlingen er bra, men at det ikke er tid til å stille alle spørsmålene de har når livssituasjonen endres så drastisk. Vi trenger en kreftbehandling i Norge som tar vare på hele mennesket, og ikke minst de pårørende. Et slik senter kan avlaste kreftleger og sykehusene, samtidig som det tilfører en emosjonell spesialkompetanse, sier Kjos.

Førstemann til mølla

I merknaden har komiteen ønsket at Oslo Universitetssykehus (OUS) skal gå i bresjen for etableringen, men alt avhenger av at det bevilges en tomt nær sykehuset.

SPENT: Bård Hokksrud (Frp) tar selfie foran inngangen til Maggie-senteret i London. Foto: Cathrine Eide / Tv 2
SPENT: Bård Hokksrud (Frp) tar selfie foran inngangen til Maggie-senteret i London. Foto: Cathrine Eide / Tv 2

Men etter å ha besøk kreftsenteret i London har komiteen blitt utålmodige. Nå mener de at et hvilket som helst sykehus i Norge kan «kuppe» etableringen.

– Jeg har jo lyst til at det første senteret skal etableres ved OUS fordi der et landets største kreftsykehus. Men her er det første mann til mølla, så hvis et annet sykehus som tilbyr mye kreftbehandling skulle kaste seg rundt og legge til rette for et Maggies-senter, så er det all ære til dem, sier Kjos.

Tomteskuffelse

Allerede for fire år siden gikk arbeidet i gang med å etablere et slikt kreftsenter i Norge. Maggies Norge er en egen stiftelse hvor fem nordmenn, som alle har opplevd kreft på nært hold, jobber for å etablere kreftsenteret her hjemme.

– Vi var kanskje litt vel optimistiske da vi startet for fire år siden. Siden da har vi erfart at det både er omfattende og tidkrevende å få etablert et privatdrevet kreftsenter i samarbeid med et offentlig sykehus, sier styremedlem Ole Kahrs.

Opp gjennom årene har det vært flere alternativer på bordet, og noen av dem har vært nær realisering – blant annet på Gaustad nær Rikshospitalet.

INITIATIVTAKERE: Davina Talen og Ole Kahrs er to av fem representanter i den norske Maggies-stiftelsen. Foto: Cathrine Eide / TV 2 
INITIATIVTAKERE: Davina Talen og Ole Kahrs er to av fem representanter i den norske Maggies-stiftelsen. Foto: Cathrine Eide / TV 2 

– Arbeidet har vært preget av stor entusiasme, men det har også vært noen tyngre perioder. Vi har ved flere anledninger vært veldig nær en løsning, men av ulike årsaker har planene blitt utsatt og avslått. Til tider har det vært litt vanskelig å forstå hvorfor det har vært så komplekst å få på plass en tomt som verken skal finansieres eller drives av sykehusene eller det offentlige, sier han og legger til:

– Når det er sagt, har gjennomgående blitt møtt med positivitet og velvilje, og vi har stor respekt for at sykehus og myndigheter har mange elementer å forholde seg til, sier Kahrs.

Den siste tiden har stiftelsen vært i god dialog med Cathrine Lofthus, administrerende direktør i Helse Sør-Øst. Sammen har de diskutert muligheten for å etablere kreftsenteret på en tomt ved Radiumhospitalet i Oslo.

– Vi har store forhåpninger til at vi snart skal komme til enighet om plassering av et Maggies-senter og optimismen har igjen bredd seg etter at helse- og omsorgskomiteen stilte seg bak prosjektet. Det er dialog om etablering både i Oslo, Bergen og Stavanger, og til uken skal politikere og ledere fra helsesektoren i Rogaland besøke Maggies-senteret i London, opplyser Kahrs.

Vurderer å «sladre til sjefen»

Komitéleder Kjos er blitt så engasjert i prosjektet at hvis ikke sykehusene følger den enstemmig merknaden snart, så vil hun ta saken til høyeste hold.

– Det er når man får besøke sånne utrolige steder som her i London og møte de engasjerte og kompetente menneskene bak, at det er gøy å være politiker. Nå har jeg tatt dette prosjektet tett til brystet og kommer til å henge på helt til det første senteret i Norge er på plass. Skjer ikke det i nærmeste fremtid, så kommer jeg til å be helse- og omsorgsminister Bent Høie om å ta affære.

Helse Sør-Øst har ikke vært tilgjengelig for en kommentar.

FRODIG: På parkeringsplassen til Charing Cross-sykehuset er det bygget et langstrakt grøntareal som skal gi kreftsenterets besøkende en ro allerede før de kommer til selve senteret. Foto: Cathrine Eide / TV 2
FRODIG: På parkeringsplassen til Charing Cross-sykehuset er det bygget et langstrakt grøntareal som skal gi kreftsenterets besøkende en ro allerede før de kommer til selve senteret. Foto: Cathrine Eide / TV 2

«Kom inn for en kopp te»

På kreftsenteret i London er det mellom 70 og 100 personer innom daglig. Senteret har både drop-in og booking-muligheter og de ansatte er tungt utdannede innen medisin, psykologi og sosialarbeid. Ingen går med uniformer og det finnes ingen resepsjon – de fleste som kommer inn på senteret går rett til kjøkkenet som er hjertet i bygget.

Følelsen de ønsker å skape er:

«Et hus som ikke et hjem, en sykehus som ikke er en institusjon, en kirke som ikke er religiøs, og et kunstgalleri som er ikke et museum.»

Eller som enkemannen til Maggie sier;

– Det skal være som å komme inn på kjøkkenet til din mors bestevenninne.

For på senteret inviteres alle «inn for en kopp te». Det er opp til de besøkende om de bare ønsker et sted å oppholde seg utenfor sykehuset eller om de ønsker samtaleterapi og veiledning.

– Ønsker du sistnevnte er det bare å gi en av de ansatte et lite vink, så innledes det samtaler og knyttes bånd over tekoppen. Men det skjer like ofte at de besøkende finner ro og støtte i å treffe andre i samme situasjon, forteller senterleder Bernie Byrne.

– Det blir fryktelig mange tekopper om dagen, sier hun og ler.

– I Norge bør det være en kaffekopp, for vi har ikke den samme te-tradisjon som i England, svarer Kjos.

KONTRAST: Det oransje arkitekttegnede bygget vekker stor nysgjerrighet blant de forbigående ved sykehuset. Foran kreftsenteret har helse- og omsorgskomiteen samlet seg. Foto: Cathrine Eide/ TV 2 
KONTRAST: Det oransje arkitekttegnede bygget vekker stor nysgjerrighet blant de forbigående ved sykehuset. Foran kreftsenteret har helse- og omsorgskomiteen samlet seg. Foto: Cathrine Eide/ TV 2 

Avhengige av å bli kjent med de besøkende

Senteret i London ligger på parkeringsplassen utenfor Charing Cross Hospital. I sterk kontrast til sykehusbygget er det en grønn oase som fører opp til det knall oransje Maggies-bygget. Når du setter føttene innenfor dørene er det verken utsikt til, eller en atmosfære som minner om sykehuset. Senteret er ment å være et pusterom fra sykehustilværelsen.

De fleste som oppsøker Maggies-senterne kommer etter anbefaling fra kreftlegen eller annet sykehuspersonell. Men senterne er privateide og er ikke en del av de offentlige sykehusene, selv om det er plassert på samme tomt.

– Vi fører ingen opplysninger i journaler, så vi er avhengig av å bli kjent med brukerne våre. Visjonen er at senteret skal føles så uformelt at de besøkende, både pasienter på pårørende, føler at de kan dele og be om hjelp for sine dypeste utfordringer og sorger. Selv om mange blir kvitt kreften, så lever de med tanker og utfordringer fra sykdommen livet ut. Derfor hender det ofte at det kommer inn noen som ikke har besøkt oss på mange år, og da er vi avhengig av å huske mennesket og historien, forteller senterlederen.

Senteret er bare dagåpent for drop-in, men har ulike aktiviteter og kurs på dag- og kveldstid. Blant aktivitetene er yoga, Tai chi, gågrupper og kunst- og håndverk. I tillegg har de blant annet kurs i hvordan komme tilbake i arbeid, hvordan få bedre selvfølelse, ernæring, mindfullness, samt stress- og søvnmestring.

– Vi vet jo fryktelig mye om at kreftoverlevelsen er høyere med aktivitet og riktig ernæring. Og overlevelsen blant kreftpasienter er mye høyere i dag enn tidligere, så mange nordmenn skal leve med sykdommen sin i mange, mange år, og da er det viktig å kunne ha et slikt senter søke støtte ved, sier høyrepolitiker Kjos.

Alle Maggies-senter finansieres av veldedige og testamenterte bidrag.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook