kjemper for å få slettet diagnosen:

Meretes «utviklingshemmede» datter fikk fem i norsk muntlig

Barne- og ungdomspsykiatrien i Stavanger nekter å slette diagnosen som ble satt på Merete Henriksens datter.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Flere tusen barn og unge blir hvert år IQ-testet av PP-tjenesten og i psykiatrien. Det finnes ingen nasjonal oversikt over antallet.

Merete Henriksen forstod ingenting da datteren hennes som 13-åring fikk diagnosen lett psykisk utviklingshemmet, etter en slik IQ-test.

Det skjedde etter at barne- og ungdomspsykiatrien (BUPA) hadde IQ-testet datteren.

– Jeg ble veldig lei meg, og det merket de som formidlet beskjeden, sier Merete Henriksn.

– Da de så hvordan det påvirket meg foreslo de at vi ikke trengte å si diagnosen, og vi kunne kalle det noe annet enn psykisk utviklingshemning. Vi kunne kalle det store generelle lærevansker, sier hun.

Nektet karakterfritak

Familien ble rådet til å godta karakterfritak for datteren, men de nektet. Da hun gikk ut av ungdomsskolen skjedde det noe som skal være helt umulig for en psykisk utviklingshemmet.

– Hun hadde et karaktersnitt på 3,6, sier Merete.

I ettertid har to uavhengige psykologspesialister utredet og IQ-testet datteren. Begge konkluderer med at hun er innenfor normalområdet og ikke psykisk utviklingshemmet.

Merete har gjentatte ganger de siste sju årene bedt om at diagnosen må slettes, men BUPA i Stavanger sier nei.

– Det er ubegripelig, det er ubegripelig, sier Merete oppgitt.

– Rett vurdering den gang

Barne- og ungdomspsykiatriske avdeling i Stavanger, som årlig IQ-tester 400 barn og unge, står fast på diagnosen som ble satt på Meretes datter da hun var barn .

– Diagnoser er ferskvare, sier avdelingssjef ved BUPA, Stavanger universitetssykehus, Lars Conrad Moe.

– Så jeg mener den kartleggingen vi gjorde da stemte på det tidspunktet hun var inne hos oss, sier han.

Fikk 5 i norsk muntlig

Til tross for diagnosen gikk jenta gikk ut av skolen med 3,6 i gjennomsnittskarakter.

– Det er jo det ene, det andre er jo at hun i muntlig norsk fikk en femmer på eksamen, hvordan er det mulig da?

– Det kan jeg ikke svare på, jeg vet ikke, sier Moe.

– Høres det sannsynlig ut at en med psykisk utviklingshemning klarer å få 5 i norsk muntlig?

– Det høres ikke sannsynlig ut.

Vil ikke slette eller endre diagnosen

Meretes datter er tilbudt en ny utredning ved BUPA i Stavanger, men har ikke lenger tillit til dem.

Og BUPA på sin side vil ikke godta utredninger gjort av andre enn dem selv.

– Hvem andre enn dere kunne gjort en sånn utredning som dere ville akseptere?

– Vi går ikke inn i sykehussystemet eller journalen til jenta og endrer på diagnoser som vi ikke behandler selv, sier avdelingssjef Moe.

Kan åpnes

BUPA har gått med på såkalt journalsperring av diagnosen. Det betyr at den likevel kan åpnes av helsepersonell ved behov, eller «blålys», som det kalles.

– Og det gjør man når man mener at man har mistanke om at man må ta hensyn på noen måte i forhold til det som somatikken skal gjøre, sier Moe.

– Men, hvor ofte setter man på «blålys» overfor disse som har diagnosen psykisk utviklingshemning?

– Nei, det har jeg ikke oversikt over. Aner ikke.

Kjenner ikke til at foreldre blir fratatt barn

En forskningsrapport fra NTNU viser at minst 200 barn årlig tas fra foreldre med diagnosen lett psykisk utviklingshemning eller store lærevansker.

Dette er ikke en problemstilling avdelingslederen ved BUPA kjenner til.

– Jeg vet jo det er en stigmatiserende diagnose.

– Er du klar over at opp mot 50 prosent av de med den diagnosen som får barn blir fratatt barna?

– Det tallet kjenner jeg ikke konkret, nei.

Frykter konsekvenser

I sju år har Merete Henriksen kjempet for å få slettet diagnosen, uten å lykkes.

At den blir stående er mer enn bekymringsfullt mener hun.

– Jeg kan nok kjenne at jeg blir sint, sier Merete.

– Så lenge diagnosen står, så ligger det jo inne sånn at i det for eksempel hun får barn, så vil jo sykehuset kunne tenke at dette er en mor som er psykisk utviklingshemmet og tenke at man kan melde en bekymring til barnevernstjenesten.

– Hvor stor belastning har denne saken vært for deg som mor?

– Stor. Jeg opplever at vi ikke blir tatt på alvor, at vi ikke blir sett, og det har vært veldig ugreit, sier Merete Henriksen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook