SMARTKLOKKE: Salget av smartklokker av eksplodert de siste årene i Norge.
SMARTKLOKKE: Salget av smartklokker av eksplodert de siste årene i Norge.

Nå løper vi raskere enn noen gang til butikken for å sikre oss en slik

I tillegg til å kjøpe å kjøpe seg ny klokke har folk fått med seg at FM-nettet snart slukkes. Nesten en million dab-enheter ble solgt i 2016.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

2017 er året hvor Norge slukker FM-nettet, og det merkes på salget av dab-radioer. Stiftelsen Elektronikkbransjen la i dag frem tallene for forbrukerelektronikk 2016.

I 2015 ble det solgt 740.000 enheter på tvers av bilradio, bord- og bærbare radioer, og i 2016 steg dette 30,4 prosent til 965.000 enheter.

– Da er også tallene for nybiler med dab med i beregningen. Det ble solgt 155.000 biler i Norge i 2016, og ifølge tall fra Digitalradio Norge har rundt 90 prosent av disse dab installert, sier administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Jan Røsholm.

Det er den klassiske kjøkkenradioen det selges mest av, hver fjerde nordmann har kjøpt en slik.

Smartklokker mer populære

I 2014 ble det solgt 80.000 smartklokker, og i 2015 var det hele 240.000 nordmenn som gikk til anskaffelse av det smarte armbåndsuret. I 2016 steg salget ytterligere, da 320.000 smartklokker ble solgt.

– Det er kommet stadig nye smartklokker på markedet, og også sportsbransjens treningsklokker kommer nå med smartfunksjoner via for eksempel Android Wear. Nordmenn har nok ikke blitt mindre glade i de litt enklere smartarmbåndene, men siden vi startet målingene våre er det solgt 1,16 millioner aktivitetsarmbånd, så markedet er nok noe mettet, sier kommunikasjonssjef hos Stiftelsen Elektronikkbransjen, Marte Ottemo.

Salget av smartarmbånd gikk litt tilbake, men det er fortsatt de som er mest populære med 440.000 salg i 2016. Det vil si at totalt 760.000 smartutstyr til håndleddet ble solgt i 2016. Det er forventet at 860.000 smartklokker og smartarmbånd vil bli solgt i løpet av 2017.

Færre, men større TVer

Det selges færre TV-apparater enn tidligere, men større og mer avanserte apparater trekker omsetningen opp.

Antall solgte TV-apparater faller 387.000 enheter i 2015 til 375.000 i 2016, en nedgang på tre prosent. Totalomsetningen for TV i 2015 øker likevel med én prosent, etter at gjennomsnittprisen på TVer stiger med 9,3 prosent.

– Vi ser at andelen TVer med UHD-oppløsning endte på 23,5 prosent av markedet, mot 15 prosent i 2015, og det at vi kjøper mer avanserte og større skjermer bidrar til veksten i omsetning, sier Jan Røsholm.

I 2014 var 44-54 tommer den største kategorien, mens i 2015 ble 55-65 tommer blitt den nye folke-TVen, med en andel av markedet på 36,2 prosent. I 2016 er over 40 prosent av TV-salget i 55-65 tommers størrelse.

– Høyere oppløsning og lavere pris har gjort at nordmenn handler stadig større TVer, sier Røsholm.

Drastisk nedgang for juicepresser

Etter et par år med kraftig vekst, ser det ut til at nordmenn har fått fylt opp kjøkkenskapene med juicepresser, blendere og smoothie-maskiner.

– Vi tror ikke at nordmenn har blitt noe mindre interesserte i å spise sunt og lage maten fra grunnen av, men etter noen år med fantastiske salgstall er det naturlig at markedet er mettet, sier Røsholm.

Størst fall er det i salget av juicepresser. I 2015 ble det solgt hele 130.000 av disse maskinene, i 2016 ble totalen 44.000 stykk. Også salget av kaffemaskiner, blendere og stavmiksere synker, mens vi ser en vekst på vaffeljern og vakuumeringsmaskiner.

Mobilsalget vokser igjen

Etter noen år med nedgang i mobilsalget, har nordmenn i 2016 fornyet telefonene sine. Antall solgte mobiler økte fra 1,85 millioner telefoner i 2015 til 2 millioner i 2016, en oppgang på åtte prosent. Det er den første veksten i mobilmarkedet siden 2013.

– Mobiltelefonen er fortsatt blant nordmenns viktigste eiendeler, og vi velger gjerne flaggskipmodellene fra de ulike produsentene. Det gjør også at utskiftingstakten har sunket, og vi beholder nå telefonen i nesten 33 måneder før vi kjøper ny, sier kommunikasjonssjef Marte Ottemo.

Stiftelsens forbrukerundersøkelse viser at de yngste forbrukerne skifter ut sin mobiltelefon raskere enn forbrukerne i de eldre aldersgrupper. Personer under 30 år har i gjennomsnitt sin mobiltelefon i rundt to år, mens personer over 50 år har den nærmere 3,5 år.