– Med rett hjelp er alt mulig

I Sverige tar barnevernet også barn fra mødre med store lærevansker eller lett psykisk utviklingshemning. Men - først forsøker man tilpassede hjelpetiltak.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Pernilla Rydberg Hâllen og Eleonor Belin har begge diagnosen lett psykisk utviklingshemning. Pernilla er tobarnsmor, og yngstemann er 10 år. Eleonor har en sønn på 17.

TV 2 har i tidligere saker fortalt at barnevernet tar 200 barn i året fra foreldre som har lærevansker eller lett utviklingshemning.

Men svenske Pernilla og Eleonor har ikke blitt fratatt barna. Selv mener de at de er kjempegode mødre.

– Absolutt, hvorfor skulle vi ikke være det, sier Eleonor.

Hun sier at med riktig hjelp er alt mulig.

Barnets beste alltid først

Det er alltid barnets beste som kommer først, og det er ikke alle med en slik diagnose som kan ha barna sine hjemme. I Sverige tar man også barn fra foreldre med utviklingshemning, men der er ikke en slik diagnose ensbetydende med at barnevernet tar barna.

Problemet for mennesker med kognitive vansker er at det er vanskelig å lære på vanlig måte, og helt siden nittitallet har svenskene laget tilpasset opplegg for foreldre med utviklingshemning.

– Vi er ikke dumme i hodet, sier Eleonor.

– Vi kan, men det tar lengre tid, sier Pernilla.

Hjelpetiltak i hjemmet

Foreldrene får hjelp til alt fra lekselesing med barna, til renhold og betaling av regninger. Ofte brukes det bilder i stedet for ord, og innlæringen skjer stort sett i hjemmet.

– Vanligvis så sitter man på kontoret og snakker om hva barnet trenger, og foreldrene bare nikker, sier psykolog ved SUF-Kunnskapscentrum i Uppsala, Lydia Springer.

– Så går de hjem, og de gjør ikke det vi har blitt enige om. Så derfor er det bedre å gjøre det i hjemmet der barnet befinner seg. Da bruker vi de innlæringsstrategiene som vi vet fungerer på denne gruppen.

Må øke kunnskapen til hjelpeapparatet

– Det vi ser er at vi trenger å øke kunnskapen til alle der ute som møter disse foreldrene, sier metodeutvikler Sandra Melander ved SUF-Kunnskapscentrum.

– Slik at man kan lære seg å se at her er det en person som vi trenger å gjøre en viss tilpasning i forhold til.

– For støtte trenger disse familiene. Men ofte er de redde for å be om hjelp, og det er det vi må komme bort fra. Støtten skal være en mulighet, og da må vi bli bedre til å snakke om det, sier Melander.

– Det hevdes jo ofte at denne gruppen ikke er i stand til å lære?

– Både forskning og vår erfaring tilsier at hvis gjør ting på riktig måte, og optimaliserer metodene, vil denne gruppen en mye større mulighet til å kunne lære. Da har de større sjanse til å klare seg mer selvstendig.

En risikogruppe

Selv om det ikke er automatikk i at barna tas fra foreldre med utviklingshemning i Sverige, må hver familie utredes nøye før avgjørelsen fattes.

– Vi vet at det i gruppen finnes flere risikofaktorer. Det er risiko for ulykker i hjemmet, for lite stimulans, og omsorgssvikt. Personer med utviklingshemning trenger alltid støtte, særlig når man er foreldre, sier Lydia Springer.

Hun påpeker imidlertid at det er veldig individuelt hvilket nettverk man har, hva slags barn man får, økonomi og psykisk helse. Derfor mener hun at man må se på individet og ikke skjære alle over en kam ut fra en diagnose.

Sandra Melander og Lydia Springer mener mange foreldre kan bli bra nok med riktig hjelp.
Sandra Melander og Lydia Springer mener mange foreldre kan bli bra nok med riktig hjelp. Foto: Olav T. Hustad Wold

– Det er store forskjeller, og da er det viktig at vi utreder hvert individ. Vi kan ikke anta eller lage hypoteser som ikke er begrunnet. Så det trengs en stor utredning hvor man samtidig setter inn støttetiltak. Vi trenger alltid å utrede. Barnets rettigheter går alltid først, sier Springer.

Bygger tillit

– Hvordan blir dette mottatt av dem som har en utviklingshemning?

– Mange er redde. En del har dårlig erfaringer, og føler at de ikke er blitt forstått i forhold til behov. Så vi trenger i stor grad bygge på samarbeid og tillit. Det er veldig lett å si nei når det er ting man ikke forstår, sier Sandra Melander.

Mens man i Norge frykter at barn av psykisk utviklingshemmede foreldre får tilknytningvansker, viser ny forskning i Sverige noe annet.

– Vi er veldig stolte i Sverige over at den nylig er gjort en forskningstudie hvor man nettopp ser på tilknytning. Man har da sett på foreldre som har utviklingshemning, og tilknytningmønsteret hos barna. Så har man sammenlignet dette med en kontrollgruppe av normalbegavede mødre og deres barn. Og det man har funnet er at forskjellene som handler om trygg tilknytning mellom gruppene er veldig liten.

Bruk av bilder i stedet for ord gjør innlæring lettere for foreldre med kognitive vansker.
Bruk av bilder i stedet for ord gjør innlæring lettere for foreldre med kognitive vansker. Foto: Olav T. Hustad Wold

– Så vi kan se at barn av mødre med utviklingshemning kan ha en trygg tilknytning, det viser forskningen.

Høyt antall

Og forskerne mener den norske praksisen hvor barnevernet tar 30-50 prosent av barna til psykisk utviklingshemmede eller dem med lav kognitiv funksjon, kan være et overgrep.

– 30 til 50 prosent høres høyt ut, sier metodeutvikler Sandra Melander.

– Så jeg tenker at man trenger å øke kunnskapen om hva en lett psykisk utviklingshemning er og hva man kan få til med denne typen støtte. Jeg tenker at det trengs mer ressurser for å bygge ut støttetiltak.

– For har vi ingen å tilby, da blir det til at man velger det sikreste, nemlig at man plasser barnet i fosterhjem. Men har vi mer å tilby av støtte til foreldrene, da kan flere barn få bo hjemme.

– Det finnes ingenting verre enn å ikke få muligheten å ta hånd om et barn man har satt til verden, det finnes ingen større sorg. Det er ille.

– Man gjør ikke sånn!

Pernilla og Eleonor som har klart å ta seg av barna sine i mange år fordi de har fått god hjelp, er opprørt over det de hører om Norge.

– Hvorfor kan ikke deres barnevern hjelpe dem i stedet for å ta barna. De trenger sine barn like mye som oss, mener Pernilla.

– Og barna trenger foreldrene, sier Eleonor.