Patrick har store planer for oldefars gamle bil
En gang var den et vanlig syn på norske veier.
Da de japanske bilene kom til Norge mot slutten av 1960-tallet, handlet det om å gi kundene enkle og ukompliserte biler – til hyggelig pris.
Japanerne fikk også raskt et godt kvalitetsrykte. Det de manglet av utstyr og må ha-faktor, tok de igjen på svært godt driftssikkerhet.
Dermed appellerte de kjapt til de som ”bare” skulle ha en bil, og som ikke stilte så store krav til mye mer.
Noen unntak var det naturligvis, men i starten handlet de japanske bilene i stor grad om fornuft.
"Inspirert" av Volvo
Men så begynte dette å endre seg. De japanske bilprodusentene begynte å omstille seg, etter hvert som eksporten til Europa og USA ble mer og mer viktig.
Bilen vi skal få møte her er et typisk eksempel på det. Da denne generasjonen Mazda 929 kom i 1982, vakte den virkelig oppsikt i markedet. Ikke minst gjaldt det designet. Den kom både som sedan og en linjelekker coupe. Sistnevnte har forlengst blitt en klassiker, nå kommer sedanen så smått etter.
Designmessig ble Mazda beskyldt for å ha latt seg ”inspirere” sterkt av Volvo, det var nok slett ikke tilfeldig. Interiørmessig var det også nye tider. Plutselig kunne en Mazda hevde seg i konkurransen mot de beste europeerne i den mer folkelige bilklassen. Her hjemme ble bilen fort en stor suksess, med gode salgstall.
Coupe fra Mazda: Denne er det ikke mange igjen av
Overraskende lite plass
Mazda kom også med mye utstyr som tradisjonelt var forbeholdt de mer kostbare bilene i markedet. Det slo an!
Så fikk det heller våge seg at 929 under skallet var en ganske enkel konstruksjon. På denne tiden var det vanlig med bakhjulstrekk på biler i denne klassen. For 929s del ga det seg utslag i kjøreegenskaper på vinterføre som kunne være litt krevende.
Mazda-ingeniørene hadde ikke gjort noen imponerende jobb med plassutnyttelsen, til å være en såpass stor bil, var det overraskende lite plass inne i bilen.
929 var en typisk bruksbil, mange ble ikke spesielt godt tatt vare på etter hvert som de begynte å trekke på årene. Det gjør i praksis at det ikke er så mange eksemplarer igjen på veiene. Men heldigvis er det noen eiere som synes at 929 er en bil det er verdt å ta vare på. En av dem er Patrick fra Trysil, han eier bilen på disse bildene og har store planer for den:
Eieren:
Navn: Patrick Bakken
Alder: 22
Bosted: Trysil
Bilen:
Merke, modell: Mazda 929 HB 1986
Hvor lenge har du eid den? Fem år
Hva har du gjort med den? Bare tatt godt vare på den, enn så lenge
Liker best med bilen: Alt egentlig, komfort og aldri noe problemer med den
Liker minst med bilen: Begynner dessverre å komme litt rust og at det begynner å bli vanskelig å få tak i deler til den
Beste opplevelse med bilen: Har ikke noe spesifikt, men det å sette seg i den bilen er en opplevelse for seg selv, synes jeg:)
Framtidsplaner for bilen: Skal pusses opp fra topp til tå, tenker kanskje å oppgradere motor, eventuelt sette inn noe litt heftigere med originalt utseende. Men det trenger man en del cash til, så skjer nok ikke med det første:)
Drømmebil: En helt strøken VW T1, 1950
Annet: Tok over bilen fra oldefar, han hadde eid den siden den hadde gått cirka 92.000 km. Før det var det broren til oldefar som eide den. Så jeg kjenner hele historikken på bilen, noe jeg liker veldig godt. Nå har bilen rullet 316.000 km, jeg tok over da den hadde gått 295.000. Har aldri hatt noe som helst problemer med bilen: ).
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten og stor, se info her.
Dette ikonet fra 70-tallet har til og med laksetrappa i behold
