Dyrlege frykter antibiotikaresistens:

– Vi kan avlive dyr, men ikke mennesker

MEDISINERING: Illustrasjonsbilde av en Amerikansk staffordshire terrier som får behandling av en veterinær. Foto: Colourbox 
MEDISINERING: Illustrasjonsbilde av en Amerikansk staffordshire terrier som får behandling av en veterinær. Foto: Colourbox 
Økningen av antibiotikabruk til kjæledyr har økt betydelig de siste årene. Nå advarer Statens legemiddelverk alle veterinærer om bruk av antibiotika til kjæledyr.

Antibiotikaresistens anses som en av de alvorligste globale helsetruslene i vår tid.

Uten effektive antibiotikamedisiner kan små infeksjoner, som i dag anses som ufarlige og kan fikses med en plasterlapp, få dødelige utfall.

I 2015 satt Regjeringen seg som mål å redusere bruken av antibiotika i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020.

Antibiotikabruken på dyr i Norge har økt kraftig de siste tiårene. Salget til kjæledyr har økt med 27 prosent fra 1993, ifølge Veterinærinstituttet.

Én av årsakene er økningen i antall kjæledyr.

Selv om bare ti prosent av den totale antibiotikabruken i Norge er brukt på dyr og 90 prosent på mennesker, så er det et mål i regjeringens handlingsplan å redusere bruken på kjæledyr med 30 prosent.

Derfor har Statens legemiddelverk sendt ut varsel om antibiotikabruken til alle veterinærene i Norge via Veterinærkatalogen.

– Et varsel til veterinærene bidrar til å støtte opp om den nasjonale strategien. Mennesker og dyrs helse er tett knyttet sammen og vi utveksler de samme bakteriene – også de resistente. Vi har et relativt lavt antibiotikaforbruk på dyr i Norge, men vi kan bli enda flinkere uten at det går utover dyrs helse. Det vil styrke dyrevelferden i fremtiden, sier Helene Seljenes Dalum, veterinær og forsker ved Statens Legemiddelverk.

– Smitter mellom dyr og mennesker

Veterinær Leon Cantas jobber til daglig ved dyreklinikken PrivatVetPraksis i Hammerfest, og har en doktorgrad i antibiotikaresistens.

Han er bekymret for utviklingen.

– Mennesker og kjæledyr deler den samme bakteriefloraen i et hushold og når vi veterinærer skriver ut antibiotika til et kjæledyr, så behandler vi i praksis hele husholdet. Små mengder antibiotika skilles ut med dyrets urin, avføring, spytt og pels mens de er under behandling, og ved tett kontakt deles dette fra dyr til eiere, og tilbake, forklarer Cantas.

Ettersom det er vanlig å skrive ut samme type antibiotika til dyr og mennesker, blir mange dyreeiere passivt medisinert. Og for mye antibiotika kan føre til resistens.

Kan bli enda dyrere for eierne

Cantas mener det er mer utfordrende for veterinærer å redusere antibiotikabruken enn for fastleger.

– Som dyrlege kan jeg ikke snakke med dyret og bli fortalt hva det plages med. Ved mistanke om infeksjoner som bør behandles med antibiotika, bør vi være skråsikre på at vi har vurdert dyrets helse riktig og få bekreftet diagnosen med prøver før vi skriver ut antibiotika. Vi skal ikke gi det hvis vi er i tvil, og vi må kollektivt bli flinkere til å ha is i magen, sier Cantas.

Veterinær Leon Cantas. Foto: Privat
Veterinær Leon Cantas. Foto: Privat

De fleste dyreklinikker har tilgang på laboratorium hvor de kan utføre flere tester som gir korrekt diagnostikk – men det koster.

– Det er en økonomisk forskjell mellom dyrlegeutgifter og andre helsetjenester ved at vi er momspålagte og hos oss står kunden for alle kostnadene i behandlingsløpet. Noen eiere krever medisinering uten at vi foretar en detaljert undersøkelse av dyret fordi det er billigere enn å utføre masse tester for å finne den riktige måten å behandle på. Her trengs det en holdningsendring blant dyreeiere.

– Mennesker har ikke luksusen av å bli avlivet

Men Cantas mener det hviler et stort ansvar på kjæledyreiere og at de må tåle alle kostnader. Han anbefaler derfor å tegne dyreforsikring.

– Hvis vi fortsetter å gi like mye antibiotika som nå, så vil ikke det være for verken dyrets eller folkehelsens beste på langsikt. Det er på kortsikt billigere og for hver enkelt dyreeier, men det kan ikke sammenlignes med hvor mye det vil koste dyrene og samfunnet vårt om noen år når antibiotikum slutter å funke, sier veterinæren og legger til:

– Hvis vi blir et antibiotikaresistent samfunn, så er det en vesentlig forskjell mellom dyr og mennesker. Vi kan avlive dyr med kroniske og smertefulle plager som ikke kan kureres med antibiotika. Men vi mennesker har ikke den luksusen og vil lide til den dagen vi sovner inn. Det er viktig å sikre at antibiotikabruk fortsatt skal være effektiv behandling for kommende generasjoner.

Han presiserer at antibiotikabruken hos kjæledyr i Norge er langt lavere enn i andre land. På topplisten troner land som blant andre Hellas, Spania, Slovakia, Italia og Portugal. Cantas forklarer at det kommer av at veterinærer i flere europeiske land blir provisjonsbetalt etter hvor mye medisiner de gir.

– Ulovlig å selge antibiotika uten undersøkelse

Den norske veterinærforeningen har vært opptatt av antibiotikautfordringen i mange år, og kaller det «folkehelsens klimautfordring».

– Antibiotikaresistens er en av de største helsetruselene i moderne tid og det er spesielt viktig at man forstår at antibiotikaresistens kan overføres mellom dyr og mennesker, sier veterinær og president veterinærforeningen, Torill Moseng.

Hun mener det krever mer av dyrleger og dyreeiere for å oppnå reduksjonsmålet.

Veterinær Torill Moseng. Foto: Den norske veterinærforeningen
Veterinær Torill Moseng. Foto: Den norske veterinærforeningen

– Veterinærer i Norge har i motsetning til de fleste andre europeiske land ikke lov til å selge medisiner, inkludert antibiotika. Når antibiotika skrives ut skal det være etter medisinsk undersøkelse av pasienten og fortrinnsvis etter bakterieresistensundersøkelse, sier hun og legger til:

– Det er viktig at pasienter og dyreeiere har tillit til leger og veterinærer, og at man sammen finner frem til den best mulige behandlingsmåte i hvert enkelt tilfelle, uten at antibiotika blir sett på som midlet som alltid skal brukes og som løser alle problemer. Tvert imot må vi «spare» antibiotikaen til de tilfellene hvor andre behandlingsformer ikke virker, og hvor kroppen selv ikke klarer å ordne opp, sier Moseng.

Tror 30 prosent reduksjon er realistisk

Yngvild Wasteson, professor, forsker og daglig leder ved Veterinærhøgskolen NMBU, tror det er realistisk å redusere antibiotikabruken blant kjæledyr med 30 prosent innen 2020.

– Bruken vår er lav sammenlignet med andre land, men vi skal ikke hvile på laurbærene av den grunn. Jeg tror vi fortsatt kan gjøre mye, og at nøkkelen til det er å bruke antibiotika riktig og forebygge.

Hun tror ikke en reduksjon i en bransje som allerede er sparsomme vil gå utover dyrenes helse.

– Det behøver ikke å få uheldige konsekvenser, men det kan jo ha en konsekvens for det enkelte dyret hvis det ikke får behandling. Poenget med reduksjonen er jo at vi skal kunne bruke antibiotika når vi virkelig trenger det.

At Statens Legemiddelverk har sendt ut varsel om antibiotikaresistens tror hun vil ha en god effekt.

– Et slikt varsel er med på å minne alle praktiserende veterinærer på at de har et ansvar. Det øker bevisstheten og gjør at den enkelte kjenner et press om å bidra til et større formål.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook