Flere tusen flyktninger forsvant fra Norge – nå vender de tilbake

En avtale gjør at Norge blir tvunget til å ta tilbake Storskog-flyktninger som rømte fra norske mottak i fjor.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge aksepterte i fjor 2.736 anmodninger fra andre land om retur av asylsøkere på grunn av Dublin-ordningen, om at første Schengen-land skal behandle asylsøknaden.

210 asylsøkere som rømte fra norske mottak i fjor er allerede returnert til Norge.

Flere tusen forsvant fordi de var redde for å bli sendt til Russland, men nå må Norge behandle asylsøkandene deres likevel på grunn av Dublin-ordningen.

Drømmen knust

Jaber Nidal er en av dem som er tilbake i Norge. Han flyktet fra Syria gjennom Russland og syklet over grensen på Storskog i november 2015.

Men håpet om et nytt liv i Norge ble raskt knust.

– Vi fikk beskjed om at vi ikke ville få opphold. Alle skulle tilbake til Russland, derfor flyktet jeg, sier han til TV 2.

Han ble nektet behandling av asylsøknaden da han kom, for innvandringsminister Sylvi Listhaug påstod at hun hadde en avtale med russerne om retur.

To tusen forsvant

Derfor forsvant ifølge opplysninger fra Politiets Utlendingsenhet rundt to tusen Storskog-flyktninger fra norske mottak i fjor.

Nå dukker de opp igjen på grunn av Dublin-ordningen, som sier at søknadene skal behandles i det første landet de kommer til.

UDI er ikke overrasket over de mange anmodningene:

– Vi så at en god del av Storskog-flyktningene ble borte fra mottakene uten å si hvor de reiste. Da kunne vi anta at en god del av de reiste til andre europeiske land, sier Dag Bærvahr, fagsjef i Utlendingsdirektoratet (UDI).

FÅR ENDELIG SE FAMILIEN: Jaber   
FÅR ENDELIG SE FAMILIEN: Jaber   

Norge aksepterte 2736 anmodninger om retur av asylsøkere fra 22 land i fjor, viser de nye tallene fra UDI.

1.247 anmodninger er fra Tyskland. 500 er fra fra Frankrike, 349 fra Sverige og 155 fra Danmark.

Aldri sett yngstedatteren

Regjeringen ville tvangssende alle til Russland og vedtok en instruks om dette, men Listhaug måtte gi seg. I april i fjor fikk først de som hadde turistvisum realitetsbehandlet søknaden sin i Norge.

30. november snudde innvandringsministeren og åpnet for at også de med multivisum skulle får realitetsbehandlet asylsøknadene i Norge.

Når også de som forsvant fra asylmottakene kommer tilbake, får så godt som alle Storskog-flyktningene til slutt behandlet asylsøknadene i Norge.

TV 2 har tidligere avslørt at både UDI og Politiets Utlendingsenhet (PU) lenge presset hardt på for å skrinlegge Storskog-instruksen om å nekte asylbehandling i Norge, fordi det ikke var mulig å sende asylsøkerne tilbake til Russland. UDI advarte mot forsinket integrering, dobbelt behandling av asylsøknadene og unødig menneskelige belastninger.

Da Jaber fikk beskjed om at han skulle returneres til Russland, fant han det bedre å reise til Egypt, for å kunne komme i kontakt med kone og barn, som befant seg i en flyktningeleir i Jordan

Reiseruten, gikk via København og Russland til Egypt. Men Jaber Nidal, som er statsløs flyktning fra Syria, kom ikke lenger enn til Moskva. Der ble han nektet innreise, til tross for at han fortsatt hadde gyldig visum. Han viser oss et dokument fra russiske myndigheter på flyplassen i Moskva, datert 7. april 2016, der det står skrevet at han er "persona non grata". Han har i likhet med andre asylsøkere som kom over grensa på Storskog fått tre års innreiseforbud til Russland.

Jaber reiste tilbake til København, men ble stoppet av politiet i en kontroll. Da danske utlendingsmyndigheter oppdaget at han allerede var registrert som asylsøker i Norge, anmodet de UDI om å ta ham tilbake innen 1. november 2016.

Nå er han på asylmottak på Rognan i Nordland, og venter på svar på asylsøknaden. Han håper han får oppholdstillatelse, og familiegjenforening, slik at han kan få se familien sin igjen, etter en lang og omstendelig reise.

– Jeg har aldri møtt min yngste datter. Jeg kjenner ikke henne, og hun kjenner ikke meg, sier han.

Dublin-ordningen skal sikre at asylsøkerne får behandlet søknaden i det første landet de kommer til, og hindrer at de kan reise fra land til land og søke om asyl.