Her hylles Per Fugelli for sin åpenhet rundt døden

Mandag mottok Per Fugelli Menneskeverds Livsvernpris 2017 for sin åpenhet rundt døden og for sitt engasjement for utsatte og sårbare grupper i samfunnet.

Midt i egen sykdomsprosess og nærstående død har han satt fokus på livsglede og løftet frem verdien av de nære ting i livet.

Tiden renner ut

Legen og professoren i sosialmedisin fikk kreft i 2009 og har gjennomgått utallige behandlinger siden den første diagnosen. Siden da har han vært opptatt av å ikke kaste bort tiden på å vente på døden, men å utnytte tiden han lever.

Fugelli har mottatt flere priser tidligere, blant annet Fritt ord-prisen i 2013, men dagens pris betyr ekstra mye for ham.

– Det er to grunner til det. Det ene er at når du er farlig syk og på felgen, så har du veldig godt av å få litt stolthet og en følelse av at du har gjort noe som andre setter pris på. Det gir deg en slags innbilning om at du har gjort nytte for deg på jorden. Man blir litt barn igjen, men trenger ros, sier han og fortsetter:

– Og det andre er at det er Menneskeverdsprisen. Det er en pris for kanskje noe av det viktigste vi gjør her på jorden, nemlig å skape og dele verdighet med hverandre, og særlig med de som maktene herjer med og som er i faresonen, sier Fugelli på God morgen Norge.

– Livsglede har blitt hans kjennemerke

Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen, forteller at de er svært stolte av årets prisvinner.

– Han er en veldig verdig vinner av Livsvedsprisen 2017. Vår begrunnelse er at han våger og klarer å snakke naturlig og ærlig om døden, men det er jo ikke døden som får fokus, det er livslysten, livsgleden, det å ta vare på de enkle tingene i hverdagen som er blitt kjennemerket på Per Fugelli de siste årene. Han er så frimodig og er han med på å gi håp og livsmot til andre mennesker som er i sårbare faser i livet, og det er veldig viktig. Vi er stolte og glade over å kunne gjøre stas på Per Fugelli, sier Thoresen.

Det var Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) som overrakte prisen på Hotel Bristol i Oslo til et stående og applauderende publikum.

– Det er ikke en innbilling at du har gjort nytte for deg, du har gjort nytte for deg her på jorden, sa Høie fra scenen.

I takketalen sin sa Fugelli blant annet:

Fugelli (72) hylles for åpenheten: – Jeg synes ikke døden er vanskelig å snakke om

– Den siste livskvalitet heter dødskvalitet, og den fortjener verdighet. Jeg ser syv lyspunkter i dødsfasen; jeg blir tryggere fordi nullvisjonen ikke gjelder lenger, plikt og ansvar faller og jeg gir litt mer faen, jeg blir mer meg selv og masken faller av, den lille flokken blir tettere og kjærligheten sterkere, samlivet med naturen blir mer organisk, undringen på det hellige vokser og det bor mer takk i meg enn før.

To nye svulster i hjernen

Det er lungekreften som har herjet i kroppen hans i flere år, men senest for to uker siden fikk han påvist nye kreftsvulster.

– For et par uker siden ble det påvist to nye kreftsvulster i lillehjernen. Så jeg snakker litt utydelig. Det er ikke storehjernen som vi tenker med, den er i orden. Nå angriper vi dem med strålebehandling, ikke for å helbrede, men for å minske dem og redusere trykket i hodet. Så det kan gå bra en stund til, sier han.

Facebook- og Twitter-storm mot Fugellis utsagn om barnebruder

Nå bruker han dagene på å gå turer, tenke og skrive bok. Samtidig følger et dokumentarteam ham rundt nesten hele tiden.

– Jeg hører at jeg er så enestående som skal dø og holder på med så mye, men pokker, folk gjør jo det! Det er bare ikke alle som syntes like mye som meg. Vi har 100.000 mennesker i Norges land som er alvorlig syke og på vei mot døden, men de er jo i live og de holder de på med noe. De gjør det de er glad i og jeg gjør det jeg er glad i – tenke, skrive og påvirke samfunnet, sier Fugelli.

Lang tradisjon

Menneskeverd deler ut Livsvernprisen hvert år. Siden 1997 har prisen blitt gitt til personer eller organisasjoner som har bidratt positivt til å verne om menneskeverdet.

– Jeg har vært en Frp-rasist og sviktet innvandrerbefolkningen

Blant de tidligere prisvinnerne finner vi blant andre Aleksander Helmersberg, Anette Skeie Jacobsen og Elin Anita Verdal, Signe og Geir Lippestad, Thorvald Steen, Marte Wexelsen Goksøyr, Beitostølen helsesportsenter, Bettina og Stein Husebø, Marianne Mjaaland, Margreth Olin, Torleiv Ole Rognum og Ola Didrik Saugstad og Cecilie Willoch.

Organisasjonen Menneskeverd springer opprinnelig ut av Folkeaksjonen mot fri abort som la ned sitt arbeid etter at dagens abortlov ble vedtatt i 1978. Folkebevegelsen For Livsrett og Menneskeverd ble dannet i 1981. I 2002 slo de seg sammen med antiabort-organisasjonen Norsk Pro Vita, og dannet Menneskeverd.