Verken svenske Peter eller norske Renate har jobb, men kun en av dem er arbeidsledig – forstår du hvorfor?

STOCKHOLM (TV 2): Derfor er den registrerte arbeidsledigheten i Norge mer enn to ganger lavere enn i Sverige.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Renate Andreassen fra Moss ødela kneet sitt i 2012. Derfor måtte hun slutte i jobben som servitør. Nå mottar hun ytelsen arbeidsavklaringspenger fra NAV. Det betyr at arbeidsevnen hennes er redusert med minst 50 prosent.

Peter Schröder fra Stockholm har store fysiske utfordringer etter en fallulykke. Han har en restarbeidsevne på 25 prosent.

Peter og Renate har to ting til felles: Begge har nedsatt arbeidsevne etter en skade og begge er på søken etter en jobb.

– Jeg søker jobber hver eneste dag, forteller Renate.

– Kan man jobbe, så skal man jobbe. Jeg er en arbeidssøker, sier Peter.

En stor forskjell

Men det er en vesentlig forskjell på Peter fra Sverige og Renate fra Norge:

Det er kun Peter son blir definert som arbeidsledig i statistikken til sitt lands offentlige myndigheter.

TV 2 har tidligere fortalt at 88.000 av de 143.000 personene som mottar arbeidsavklaringspenger får beskjed av NAV om at de er arbeidssøkere. En av disse er Renate Andreassen fra Moss.

Likevel regnes ikke disse med når NAV lager de offisielle tallene for registrert ledighet. Årsaken er at de ifølge NAV har nedsatt arbeidsevne og at de tas med i andre statistikker.

TV 2 har forsøkt å finne ut hvor mange som defineres som arbeidssøkere av NAV. Vi fant 223.000 personer, noe som gir en registrert ledighet i Norge på 7,8 prosent.

Det er fem prosentpoeng høyere enn tallet på 2,8 prosent som regjeringen kommuniserer ut i offentligheten.

Sverige teller på en annen måte

Ifølge svenske Arbetsförmedlingen, etaten som skal hjelpe arbeidsledige ut i jobb, er arbeidsledigheten i Sverige på 7,8 prosent. Söta bror har en helt annen måte å registrere arbeidsledighet enn i Norge.

Alle arbeidssøkere som går på tiltak og arbeidssøkere som har nedsatt arbeidsevne blir, til forskjell fra Norge, registrert som arbeidsledige. Dette er grunnen til at Peter er med i den svenske ledighetsstatistikken og at Renate ikke er med i den norske.

Analysesjef Anna Araskog i Arbetsförmedlingen blir overrasket når hun får opplyst at den registrerte ledigheten i Norge er på 2,8 prosent.

– Oi, det var lavt, sier hun.

– Vi kunne også fått 2,8 prosent ledighet

Araskog mener at Sverige kunne hatt lavere registrert arbeidsledighet om de førte statistikken på samme måte som i Norge.

– Om vi ikke tar med de på tiltak, ville vi hatt en ledighet på cirka fire prosent. Om vi i tillegg ikke tar med personer med nedsatt arbeidsevne, ville vi også ha hatt en registrert arbeidsledighet på rundt 2,8 prosent, sier hun.

I januar intervjuet TV 2 NAVs kunnskapsdirektør, Yngvar Åsholt. Vi spurte om 2,8 prosent gir et riktig bilde av situasjonen i Norge.

– Det er et bilde som er riktig ut fra de definisjonene som vår statistikk bygger på. Dette er internasjonale definisjoner, svarte han.

– Det høres litt rart ut, og jeg lurer på hvilke internasjonale kriterier det er snakk om, for det kan ikke være ILO sin definisjon, sier analysesjef Araskog.

Vil ikke la seg intervjue

Arbeidsminister Anniken Hauglie ønsker ikke å stille til intervju i denne saken, men viser til NAV. Heller ikke NAV vil stille til intervju, men i en e-post til TV 2 skriver de følgende:

ILO og AKU

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har utarbeidet en definisjon på en arbeidsledig person. En arbeidsledig er ifølge ILO en person i alderen 15 til 74 år som er uten arbeid, er tilgjengelig for å begynne arbeidet i løpet av de neste to ukene og som aktivt har søkt arbeid minst en gang i løpet av de siste fire ukene. I Norge er det Statistisk sentralbyrå som gjennomfører den såkalte AKU-undersøkelsen, som baserer seg på en spørreundersøkelse med et utvalg personer. Både SSB og svenske Statistiska centralbyrån sender sine data til Eurostat. Ifølge de siste AKU-tallene er arbeidsledigheten 4,7 i Norge og 6,5 prosent i Sverige.

«NAV bruker ulik statistikk når vi skal analysere arbeidsmarkedet. Ledighetsstatistikken til NAV er basert på ILO-standard. Men den viser ikke alle som står utenfor arbeidsmarkedet eller søker jobb. Dette har vi andre tall på, noe TV2 er godt kjent med. Når man sammenligner ledighet internasjonalt, som mellom Norge og Sverige, brukes SSBs AKU-ledighet».

For Renate i Moss fortsetter jobbsøkingen. Med mindre hun får en jobb, regnes hun ikke som arbeidsledig i statistikken før hun mister arbeidsavklaringspengene i august 2018.

I Stockholm er Peter optimistisk etter et møte med saksbehandleren sin. Målet nå er å komme i gang med arbeidstrening. Selv om han da får en midlertidig jobb å gå til, vil han likevel forbli en del av den svenske ledighetsstatistikken.