En av sakene som har fått mest reaksjoner fra TV2s lesere og seere det forrige året, er saken om Natasha (24) og Erik (22) som ble fratatt tvillingene sine med hovedbegrunnelsen at Natasha hadde diagnosen lett psykisk utviklingshemning. Diagnosen er senere dokumentert feil.

Slike begrunnelser kan være i strid med FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 23.

Likevel blir over 200 mødre, ned diagnosen lett psykisk utviklingshemning eller kognitive vansker, årlig fratatt barna sine i følge NTNU. Totalt dreier det seg om minst 2000 barn de ti siste årene.

Kognitive vansker betyr at man har problemer med hukommelse, konsentrasjon, struktur og oppmerksomhet, og gjerne har generelle lærevansker.

– Andre tiltak kunne vært prøvd

NTNU Samfunnsforskning publiserte allerede i 2014 en rapport som viser både omfang og barnevernets håndtering av denne gruppen foreldre.

– Barnevernet bruker det indirekte ved å si at fordi denne moren eller faren er utviklingshemmet, så er deres mulighet for å ta i mot veiledning så begrenset at vi ikke ser at det kan fungere, sier direktør ved NTNU Samfunnsforskning, Jan Tøssebro, som er en av dem som står bak rapporten.

Og de samme argumentene brukes overfor foreldre med kognitive vansker.

– Men moderne forskning sier noe annet?

– Moderne forskning sier både at det er mulig med tilpasset veiledning, og at det er en del andre typer tiltak som godt kunne vært prøvd.

Sylvia og Trond Rikard Ensby fikk for 15 år siden beskjed om at de aldri kan få barn fordi Sylvia har en hormonsykdom. Derfor oppdaget de graviditeten svært sent, noe som fikk alarmklokkene til å ringe hos barnevernet og på sykehuset. Så dukket det opp en anonym bekymringmelding om at Sylvia, som er dyslektiker og har en talefeil, skulle være lett psykisk utviklingshemmet, og dermed var det gjort.

– Aldri vær så redd i mitt liv

– De kom tre, fire timer etter at ungen var født. Da kom barnevernet på sykehuset, sier Sylvia.

– Det er klart at hvis man fotfølger nybakte småbarnsforeldre som aldri har hatt barn før, så er det ingen problemer å finne feil
Trond Rikard

Paret opplevde situasjonen som både opprørende og skremmende

– De kommer altså inn på rommet, Sylvia har akkurat våknet fra narkosen, forteller Trond.

– Så gratulerer de med barnet, og sier at dette fortsatt er en sak med meget stor bekymring, hvor de så for seg en omsorgsovertakelse.

– Vi ble livredde, jeg har aldri vært så redd i mitt liv noen gang, sier Sylvia.

Babyen testet av psykolog

Etter fem dager på sykehuset bestilte barnevernet psykolog for å teste babyen. Psykologen skal blant annet ha holdt opp en ball foran barnet og brukte også en liten bjelle under testingen.

– Hun foretar det som jeg da oppfatter som en slags IQ-test, sier Trond.

Psykologen konkluderte med at familien var svært sårbar og det endte med at de ble sendt til et foreldre-barn senter for nærmere utredning. Men, de fikk sjokk da de fikk se tiltaksplanen.

– Der stod det at «mor skal ikke være alene med barnet. Far skal være tilstede hele tiden», sier Sylvia.

– De var på en måte ferdig med Sylvia allerede før de hadde begynt, mener Trond.

– På grunn av diagnosen?

Den lille guttebabyen ble sjekket av psykolog da han var bare fem dager gammel. Foto: Privat
Den lille guttebabyen ble sjekket av psykolog da han var bare fem dager gammel. Foto: Privat

– På grunn av diagnosen. De var ikke interessert i å vurdere henne i det hele tatt.

– Ingen problemer å finne feil

Senteret observerte og videofilmet paret, før de konkluderte med at foreldrene hadde for dårlig omsorgsevne og at barnet hadde begynnende skjevutvikling. Barnevernet plasserte den lille gutten som da var under to måneder gammel i beredskapshjem.

Totalt skal Sylvia og Trond ha forholdt seg til 17 forskjellige personer mens de var på senteret, flere av dem ga totalt motstridende beskjeder.

– Og det er klart det at hvis man fotfølger nybakte småbarnsforeldre som aldri har hatt barn før, så er det ingen problemer å finne feil, sier Trond.

– Mulig med tilpasset veiledning

NTNU er de eneste her i Norge som i nyere tid har forsket på foreldre med kognitive vansker i møte med barnevernet. Forskerne mener at barnevernet ofte handler for raskt og at tilpassede hjelpetiltak for denne gruppen burde vært forsøkt.

– Moderne forskning sier både at det er mulig med tilpasset veiledning og den sier at det er en del andre tiltak som godt kunne vært prøvd, sier Jan Tøssebro ved NTNU til TV 2.

«Det er undertegnedes vurdering at det vil være fare for barnets psykiske og fysiske liv og helse hvis barnet tilbakeføres til sine foreldre.»
Erklæring fra foreldre-barn senteret

Og de mener det finnes tilgjengelig moderne forskning man burde basert avgjørelser på i langt større grad.

– Det finnes nyere og mer oppdatert forskning på det tross alt, hvis vi ser internasjonalt, som heller burde vært brukt, sier forsker Veronica Paulsen til TV 2.

– Og der sier man jo noe om at det faktisk er mulig å gi veiledning til disse foreldrene.

«De var forhåndsdømt»

Sylvia og Trond vant saken i fylkesnemnda, og barnevernet fikk sterk kritikk.

I fylkesnemndas vedtak heter det blant annet:

-Foreldrene har ikke fått en reell sjanse til å vise hvilken omsorgskompetanse de har.

Og:

-De var forhåndsdømt da de kom til senteret.

I fylkesnemnda kom det også fram at Sylvias diagnose, lett psykisk utviklingshemmet, var satt en fastlege på 90 tallet. Selv hadde hun fått vite at hun var dyslektiker, men pu-diagnosen var helt ukjent for henne. To nye uavhengige tester viste imidlertid at diagnosen var gal.

– Mor er innen normalområdet?

– Ja, hun er innen normalområdet, sier parets advokat, Marie Sølverud, til TV2.

– Det viser begge testene?

– Ja, de gjør det.

– Livstruende for barnet

Men barnevernet nektet å gi seg, og en ny erklæring fra foreldre- barnsenteret ble lagt fram. En psykolog ved senteret skrev at det ville være livsfarlig for gutten å bli med foreldrene hjem:

«Det er undertegnedes vurdering at det vil være fare for barnets psykiske og fysiske liv og helse hvis barnet tilbakeføres til sine foreldre.»

Og:

«Dette vil kunne medføre fysisk livstruende situasjoner for barnet.»

Til tross for at senteret og psykologen er fritatt fra taushetsplikten, ønsker de ikke å kommentere saken.

Sylvia og Trond Rikard Ensby er usikre på om de noen gang vil få den lille gutten sin tilbake. Foto: Olav T. Hustad Wold / TV 2 
Sylvia og Trond Rikard Ensby er usikre på om de noen gang vil få den lille gutten sin tilbake. Foto: Olav T. Hustad Wold / TV 2 

I stand til å lære

Gutten ble boende i beredskapshjemmet og saken havnet i tingretten.

I forkant av rettsaken kom en rettsoppnevnt sakkyndig psykolog til at Sylvia og Trond, med hjelpetiltak, kunne få gutten sin tilbake. I rapporten sin skriver hun blant annet:

«Undertegnede mener at de er i stand til å ta til seg veiledning, men denne må som nevnt over, skje på en måte som gjør at foreldrene opplever seg trygge.»

Og:

«Undertegnede vurderer at med tilstrekkelige hjelpetiltak bør omsorgen hos foreldrene være god nok til å ivareta barnet på en god nok måte.»

Også babyen ble fulgt nøye opp i forkant av rettssaken, og viste en helt normal utvikling inntil han på nytt, vel 10 måneder gammel, ble testet av en psykolog fra Ringerike BUP. Hun mente gutten var spesielt sårbar.

Besluttet tvangsadopsjon

Men psykolog-testen av babyen ble helt avgjørende i rettsaken. Alt ble snudd på hodet. Nå var det ikke lenger mors gamle diagnose som var tema, men at gutten hadde behov for særskilt omsorg. Noe retten mente mor og far aldri kan gi. Retten la blant annet til grunn at mor har kognitive vansker. Sylvia og Trond tapte, og det ble besluttet tvangsadopsjon.

Marie Sølverud er parets advokat. Foto: Olav T. Hustad Wold / TV 2 
Marie Sølverud er parets advokat. Foto: Olav T. Hustad Wold / TV 2 

– Rettssikkerhetsmessig for disse foreldrene har det fått katastrofale følger at man vektlegger én eller to konsultasjoner hos en lokal BUP som avgjørende for å miste omsorgen for alltid, sier parets advokat Marie Sølverud.

– Det beste for barnet

Ringerike BUP ønsker ikke å la seg intervjue av TV2, men sier i en e-post at de har handlet til barnets beste:

«Det er naturlig at foreldrene opplever denne situasjonen som krevende og at de derfor blir både fortvilte og sinte. Når vi nå støtter omsorgsovertagelse er det fordi det, etter vår omfattende vurdering, vil være til det beste for barnet. Utover dette ønsker vi ikke å kommentere saken ytterligere.»

Også barnevernet i Ringerike kommune står på sitt, men vil ikke kommentere enkeltsaken selv om de er fritatt fra taushetsplikten. De stiller likevel til intervju.

Marianne Mortensen, kommunalsjef i Ringerike kommune, ønsker ikke å kommentere enkeltsaken. Foto: Olav T. Hustad Wold / TV 2  
Marianne Mortensen, kommunalsjef i Ringerike kommune, ønsker ikke å kommentere enkeltsaken. Foto: Olav T. Hustad Wold / TV 2  

– Først ble barnet tatt på grunn av mors kognitive svakheter i følge barnevernet. Nå mister de foreldreretten på grunn av barnets kognitive evner. Hva er dette for noe?

– Denne saken er anket videre i rettsystemet, så jeg tenker at vi...

– Hvordan er det mulig?

– ...som kommune, vi imøteser den videre behandlingen i rettssystemet, og tenker at det er der det er riktig at avgjørelsene blir tatt, sier kommunalsjef i Ringerike kommune, Marianne Mortensen, til TV 2.

Kan ha mistet sønnen for alltid

Saken er anket inn til lagmannsretten, men opprettholdes tvangsadopsjonen, har Sylvia og Trond tapt sønnen sin for alltid.

– Ja, det er riktig. De har fått gjennomslag på alle punkter, sier Trond.

– Omsorgsovertakelse, fratatt foreldreansvar og adopsjon, altså tvangsadopsjon. Og det betyr at da får vi aldri noen gang se ham igjen hvis dommen fra tingretten blir stående.

– Det er helt umenneskelig, sier Sylvia stille.

– Det er helt utilgivelig det de har gjort mot oss.