PST-sjefen: – Mer bekymret for russisk etterretning nå enn det vi har vært

AVSLØRT: I 2015 offentliggjorde PST et spaningsbilde fra Youngstorget i Oslo sentrum som viste en PST-ansatt i det han oppsøkte en russisk etterretningsoffiser som skulle møte en norsk kontakt.
AVSLØRT: I 2015 offentliggjorde PST et spaningsbilde fra Youngstorget i Oslo sentrum som viste en PST-ansatt i det han oppsøkte en russisk etterretningsoffiser som skulle møte en norsk kontakt. Foto: Politiets sikkerhetstjeneste
Russisk spionasje har størst skadepotensial for Norge, sier PST i trusselvurderingen for 2017.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I trusselvurderingen for 2017 sier Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at russisk spionasje har størst skadepotensial for Norge.

– Vi peker først og fremst på russisk etterretning som skadelig for Norge.

– Det som har endret seg er det sikkerhetspolitiske bildet og situasjonen mellom Russland og NATO-landene for eksempel, som gjør at vi er mer bekymret for russisk etterretning nå enn det vi har vært noen år tilbake i tid, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til TV 2.

– Hva er de på jakt etter?

– De etterretter mot de deler av vårt samfunn hvor de har et informasjonsbehov. Det knytter seg først og fremst til vårt forsvar. Forsvarsinstallasjoner, øvelser, ansatte i forsvaret. Det er knyttet til sikkerhet og beredskap, og til vår kritiske infrastruktur. Etterretningstrykket mot Norge er stabilt høyt. Det som gjør oss bekymret er den sikkerhetspolitiske situasjonen denne ulovlige etterretningsvirksomheten skjer i, sier Bjørnland.

Ifølge PSTs trusselvurdering skaper det anstrengte forholdet mellom Russland og Vesten behov for russisk spionasje mot det norske forsvarets installasjoner og norsk sjømilitær aktivitet i russiske nærområder. NATO-samarbeid og øvingsvirksomhet vurderes som spesielt utsatt.

– Hva gjør dere mest bekymret når det gjelder etterretning mot politiske prosesser?

– Det er først og fremst politikken knyttet til utviklingen av forsvaret, hva vi skal satse på og ikke satse på. Og muligheter for å påvirke politiske prosesser. Det er noe vi er bekymret for og noe vi gjør politikerne oppmerksomme på.

– Men hvordan foregår den ulovlige etterretningen?

– Det kan være en kombinasjon av ulike virkemidler, blant annet ved kartlegging og innhenting av informasjon i cyberdomenet, kombinert med regulær kultivering, sier PST-sjefen.

Digital spionasje

Den digitale spionasjen rettes mot virksomheter som forvalter grunnleggende nasjonale verdier og store kommersielle interesser, og det vil bli gjennomført avanserte datanettverksoperasjoner mot norske myndigheter, IKT-tjenestetilbydere, teknologimiljøer og kritisk infrastruktur, heter det i trusselvurderingen for 2017.

PST slår fast at utenlandske spioner har innledet vervingsprosesser ved å knytte kontakter gjennom sosiale medier: «Denne arenaen legger til rette for deling av personopplysninger, og ikke minst opplysninger om kompetanse og arbeid. Dette er opplysninger som tjenestene kan bruke til å identifisere og kartlegge potensielle mål for en rekrutteringsoperasjon. Etter å ha etablert kontakt, kan tjenestene gi oppdrag og utvikle samarbeidet. Etterretningspersonellet opptrer ofte under dekke for å senke terskelen for samarbeidet.»

– Vi har all mulig grunn til å tro at fremmede makter lykkes i å etterrette og skaffe seg informasjon som de ikke har lovlig tilgang til, gjennom ulike typer aktiviteter i Norge.

– Grunn til å tro, sier du, men vet dere at de har lykkes?

– Ja, vi vil kunne si at vi vet at de innimellom lykkes, sier Benedicte Bjørnland.

– Ulik kontekst i Norge og USA

I januar slo en amerikansk, nedgradert etterretningsrapport fast at Russlands president Vladimir Putin ga personlig ordre om cyberangrep for å påvirke valgutfallet i USA. Og i en analyserapport fra det amerikanske sikkerhets-departementet og FBI ble det beskrevet i detalj hvordan cyberoperasjonen «Grizzly Steppe» skal ha skjedd. I dokumentet beskrives både verktøyene og infrastrukturen russerne brukte for å bryte seg inn i og utnytte datasystemer knyttet til det amerikanske valget og til en rekke offentlige og private enheter i USA.

Ifølge PST-sjefen er det ikke veldig sannsynlig at det samme vil skje under den norske valgkampen.

– Vi kan ikke utelukke at vi kan bli utsatt for noe av det samme, men vi holder ikke for veldig sannsynlig. For konteksten i Norge er annerledes enn i USA. Og det er en lang tradisjon i Norge for å stille seg bak landets utenrikspolitikk. Vi har ikke sterke og steile fronter knyttet til utenrikspolitikken og sånn sett har man mindre å tjene på om det er det ene eller det andre som ender med å sitte i regjering.

– Så det er ikke sannsynlig at russisk etterretning skulle blande seg inn i den norske valgkampen?

– Vi kan ikke utelukke det. Men helt sentrale elementer, som at man er enige om NATO-medlemskap og våre sikkerhetspolitiske samarbeidspartnere, er elementer som gjør at vi står bedre rustet enn andre land, sier Bjørnland til TV 2.

– Vil undergrave samholdet

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets stabsskole sier at Russland forsøker å undergrave samholdet i NATO og EU.

– De ønsker å håndtere et og et land hver for seg istedenfor sterke allianser. På kortere sikt gjelder det å unngå sanksjonene som ble ilagt etter innmarsjen i Ukraina, sier Karlsen til TV 2.

– Det har blitt mer og mer bruk av cyber og dataangrep. En spion kan ta med seg en bok, med et cyberangrep kan du ta med deg hele biblioteket. Fordi det har vært mye omtale av det i det siste, er det blitt mer krevende for dem å operere med spioner i kontakt med folk, fordi folk er mer oppmerksomme rundt det, sier Geir Hågen Karlsen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook