Ledigheten så vidt ned, men sjeføkonomen er bekymret for noe annet

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, mener vi må bry oss mindre om de offisielle ledighetsstatistikkene og heller se på hvor mange som faktisk står utenfor arbeidslivet i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I Norge har vi to offisielle statistikker som måler arbeidsledighet. NAV lager den ene som viser at den registrerte ledigheten er på 2,8 prosent. SSB sine nye tall, som er basert på en spørreundersøkelse, viser at ledigheten er på 4,7 prosent. Det er en nedgang på 0,1 prosentpoeng.

TV 2 har de siste dagene satt søkelyset på skjult arbeidsledighet i Norge. En gjennomgang av NAVs velferdsordninger viser at 88.000 personer er registrert som arbeidssøkere, men at de tas ut av de offisielle ledighetstallene til NAV.

Årsaken er, ifølge NAV, at de baserer seg på internasjonale kriterier når statistikken utformes.

223.165 arbeidssøkere

Totalt har TV 2 funnet 223.165 personer som har status som arbeidssøkere i NAVs systemer, men kun 78.556 er registrert som helt ledige.

– Når man skal måle hvor godt vi lykkes i arbeidsmarkedet, er det kanskje ikke så lurt å se på målene til NAV og SSB, men heller se på hvor mange som faktisk står i jobb, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.

I SSBs tall fremgår det at 66,8 prosent av befolkningen i alderen 15-74 år ikke er sysselsatt i Norge i dag.

I gruppen SSB definerer som «arbeidsstyrken», som består av 2.779.000 personer, er tre av ti ikke sysselsatt. Det vil si at de ikke jobber.

Bekymret over utviklingen

Sysselsettingen i Norge har sunket de siste to og et halvt årene. Hovedårsaken er oljeprisfallet og at 50.000 arbeidsplasser har forsvunnet på Sør-Vestlandet.

– Vi er i en situasjon hvor det ikke har blitt skapt flere jobber totalt sett. Mens det er en nedgang i antall industriarbeidsplasser, er det en vekst i bygg- og anleggsbransjen, reiselivsbransjen og i offentlig sektor, sier Dørum.

– Hvordan vil du karakterisere det at sysselsettingen går ned?

– Vi bør ha som ideal at folk i arbeidsfør alder skal jobbe. Da er det bekymringsfullt når andelen av befolkningen i arbeidsfør alder øker. Man trenger de som er i jobb for å ha vekstkraftige bedrifter, noe som gir skatteinntekter og bærekraft i velferdsstaten.

– Motsatsen er at de offentlige utgiftene blir større når man har flere på trygd.