KAN SLITE LENGE: For de fleste er utvekslingsåret en flott opplevelse. Men for noen blir det et mareritt, som de kan slite med i mange år, forteller terapeut Anita Ulwan. Foto: Colourbox/privat/TV 2-montasje.
KAN SLITE LENGE: For de fleste er utvekslingsåret en flott opplevelse. Men for noen blir det et mareritt, som de kan slite med i mange år, forteller terapeut Anita Ulwan. Foto: Colourbox/privat/TV 2-montasje.

Tidligere utvekslingsstudenter må behandles for traumer

– Jeg har møtt flere unge klienter med posttraumatisk stressyndrom, spiseforstyrrelser og tvangslidelser etter utvekslingsopphold.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne uken har TV 2 fortalt flere historier om traumatiske opplevelser for elever på utveksling.

Historiene har fått flere stortingspolitikere til å reagere sterkt, og krever at kunnskapsministeren kommer på banen.

At det kan være vanskelig å dra på utveksling, kommer ikke overraskende på Anita Ulwan. Hun er behandler ved allmennpsykiatrisk poliklinikk ved Ahus og er i tillegg familieterapaut i egen praksis.

I jobben har hun ved mange anledninger møtt ungdom som har traumer etter å ha vært på utveksling.

– Kollegene mine og jeg møter unge mennesker som kommer rystet fra opphold i utlandet. Noen har utviklet posttraumatisk stressyndrom, andre har spiseforstyrrelser, tvangslidelser angst og depresjoner, sier Ulwan.

– Dårlige sikkerhetsrutiner

Hun understreker at det er de mest alvorlige hendelsene som gir de mest alvorlige følgene. Men flere får også vansker når tilpassingen er dårlig, enten med familie eller skolen. Det er spesielt overgangsfasen som er betydningsfull.

Problemene kan følge ungdommene i mange år, inn i voksenlivet.

– Mange har positive erfaringer fra utvekslingsåret, og problemene gjelder ikke alle. Men det er noe med rammene og sikkerhetsrutinene som i mange tilfeller svikter, mener Ulwan.

Hun påpeker at det er snakk om unge, naive mennesker, som stoler på informasjonen de får. Hun sier at mange av de som reiser ikke aner hva som venter dem.

– Vi ser at de gangene noe går galt, så er det i mange tilfeller ikke noe sikkerhetsnett, sier Ulwan, som selv har sendt sin datter på utveksling.

– Du kjente til disse problemene, og likevel fikk hun reise?

– Ja, jeg visste at datteren min er en svært moden og trygg jente. Likevel så jeg hvor vanskelig det var for henne da det oppsto problemer i familien. Jeg ble sjokkert da jeg merket hvor dårlig rutinene i utvekslingsorganisasjonen var, og hvordan jeg ble møtt da jeg forsøkte å hjelpe henne.

Skamfullt å reise hjem

Ulwan forteller at fordi at utvekslingsåret er en kostbar affære, og mange av ungdommene sliter med skyldfølelse dersom de ikke lykkes, eller fordi de vil hjem. Av denne grunnen kan det være at de holder ut mye lengre enn de burde. For mange er det også forbundet med skam å dra hjem før tiden.

– Vi må huske at dette er unge mennesker som ikke har utviklet perspektivene voksne har, og at det i mange tilfeller er vanskelig for dem å se situasjonen utenfra. Det er typisk at de tar på seg skyld hvis det oppstår problemer.

Hun sier at brosjyrene til arrangørene bare viser glansbilder, og at det er en drøm som selges. Men så viser alle disse historiene at et utvekslingsår også kan være veldig vanskelig. Da må organisasjonene ha et nettverk som fanger opp de som sliter, på en mye bedre måte enn i dag. Hun mener også at områdekoordinatorene må kurses bedre, og at det må være en bedre informasjonsflyt mellom Norge og utvekslingslandet.

– Hva kan foreldrene gjøre?

– De må gjøre barna trygge på at det er greit å si i fra om man ikke har det bra. De må undersøke hvordan man kan varsle dersom problemer oppstår. Men ikke minst må ungdommen forberedes, både av foreldrene og av organisasjonen, på hva de skal akseptere og ikke akseptere når de drar på utveksling.

Et sjokkerende antall

Ulwan sier at selv om hun visste at mange sliter, er det sjokkerende at så mange har kontaktet TV 2 de siste dagene. Hun mener det er sterkt kritikkverdig, og sier det er bra at ungdom står frem.

– Disse ungdommene reiser til et annet kontinent uten sikkerhetsnett. Bare det å møte en ny kultur kan være vanskelig, og i starten kan overgangen til nye skole og annet språk være tøft. Når matchen med familien i tillegg er dårlig, kan det være vanskelig.

– Ville du latt datteren din reise igjen?

– Ja, det tror jeg. Men ikke med de premissene vi fikk. Jeg ville krevd mer, og fulgt bedre opp selv med organisasjonen og familien, også før avreise. Selv om vi har et godt forhold, så vi at avstanden var stor når hun først hadde reist. Men for mange er utveksling en positiv og lærerik opplevelse. Man må bare vite at det finnes et sikkerhetsnett når problemer oppstår.

I en av sakene TV 2 har omtalt har omtalt, måtte utvekslingsorganisasjonen Explorius tåle sterk kritikk.

Daglig leder Beate Sletten uttalte til TV 2 at utvekslingsprogram vil alltid medføre at studentene går ut av komfortsonen, og det er viktig å skille mellom vanlige utfordringer og mer alvorlige omstendigheter.

Hun forteller at de ser at både studenten og vertsfamilien har en tilpasningsperiode. Dette kan handle om rutiner og regler i hjemmet, og forventninger til hverandre.

– Flere av de vi har snakket med sier at de sleit psykisk etter utvekslingsoppholdet. Hvilke rutiner har dere for oppfølging/evaluering?

– Våre studenter fyller ut evalueringsskjema fire ganger i året og vi har en sammenkomst med studentene når de kommer hjem. Vi ønsker å være tilstede for studenten og familien og følger opp i de tilfellene det er behov for.