Arild «Hulk» Haugen var en av verdens sterkeste menn – nå vil han advare dagens ungdom
I en årrekke var Arild «Hulk» Haugen kjent som en av verdens sterkeste menn. Nå innrømmer han dopingbruk, og vil bruke egne erfaringer til å forebygge at ungdom gjør det samme.
Helt fra Arild «Hulk» Haugen fra Sirdal i Vest-Agder var en liten gutt drømte han om å bli verdens sterkeste mann. I mange år handlet livet hans kun om trening og konkurranser.
I starten av karrièren var han en aktiv motstander av doping. Han trente med t-skjorter hvor det sto at han var dopingfri og ville bevise at man ikke trengte å dope seg for å drive med strongman-idretten. Men underveis ble drømmen om å bli best altoppslukende.
Nå innrømmer mannen som i 2007 og 2008 ble kåret til Norges sterkeste mann at han brukte doping – for å ta ansvar for at han har vært et dårlig forbilde.
– Ikke mulig å bli verdens sterkeste uten doping
– Etter hvert som jeg ble bedre og bedre og kom på et høyere nivå innså jeg at det ikke var realistisk eller mulig å bli verdens sterkeste mann uten doping, forteller Haugen til TV 2.
Haugen snakket for første gang om dopingbruket i et intervju med Gatemagasinet Asfalt i Stavanger i høst.
Når TV 2 møter den tidligere strongman-utøveren er han på et treningssenter i Bergen for å holde foredrag om hvordan dopingen ødela helsen hans.
– Jeg har gjort meg en del erfaringer og fått andre verdier. Samtidig så ønsker jeg å gjøre opp for meg, bote for at jeg har vært et forbilde for mange andre som har satset på strongman, forteller han.

– En evig nedtur
– Hva har dopingen gjort med kroppen din?
– Det er vanskelig å fortelle hva det gjør med kroppen for en som ikke har prøvd det, sier han og fortsetter:
– Hvis du tenker at kroppen er full av hormoner og du begynner å tukle med flere av de, blir det til slutt total ubalanse i hele kroppen og da starter en evig nedtur som det veldig vanskelig å komme ut av.
– Et samfunnsproblem
Mannen som i alle år har gått under kallenavnet «Hulken» mener at doping nå er langt mer utbredt enn tidligere, og peker på at sosiale medier har mye av skylden.
– Før var det et idrettsproblem, i 2017 har dette blitt så ekstremt stort blant vanlige borgere at det har blitt et samfunnsproblem som blir frontet gjennom Facebook, Instagram og et enormt kroppspress, sier han.

Fremover vil han bruke erfaringene sine på å hjelpe ungdommer til å ta de rette valgene, blant annet fordi han mener det i dag er altfor lite fokus på forebygging av doping:
– Det ønsker jeg å gjøre noe med, sier han.
Og avslutter:
– Nå sitter jeg med kunnskap og har vært gjennom den reisen som jeg ikke ønsker at noen andre skal gå, og jeg har veldig lyst å engasjere politi, helsevesen og ta en del av ansvaret for å gjøre dette på rett måte.