HØYE AMBISJONER: Tore Øvrebø mener Norge har en realistisk sjanse til å ta 8 medaljer i sommerlekene i Tokyo i 2020.
HØYE AMBISJONER: Tore Øvrebø mener Norge har en realistisk sjanse til å ta 8 medaljer i sommerlekene i Tokyo i 2020. Foto: Kallestad, Gorm

– Vil ta åtte medaljer i Tokyo

Olympiatoppen snur etter massiv kritikk for manglende målsettinger.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

SOGNSVANN (TV 2): Toppidrettssjef Tore Øvrebø la allerede i dag fram målsettingen for OL i Tokyo i 2020. Der skal Norge ta hele åtte medaljer, fem flere enn de tok i Rio.

Øvrebø har ingen problemer med å innrømme at de nå går ut med en offensiv målsetting som en direkte konsekvens av kritikken fra blant andre Johan Kaggestad, og Andreas Thorkildsen i etterkant av OL i Rio.

– Jeg synes det er veldig bra. Jeg har sagt hele tiden at målet styrer aktiviteten. Er målet tydelig, er aktivitet tydelig. Nå har man noe konkret å strekke seg etter, sier en fornøyd Johan Kaggestad.

Han synes det er en ambisiøs målsetting, men tror den kan nås.

– Åtte medaljer er vel halvparten av hva Danmark tok i Rio. Det bør vi klare. Nasjoner som Storbritannia, som tidlig har satt tydelige mål, har som oftest lykkes godt, sier Kaggestad.

– Saklig kritikk

– Internt har vi alltid begynt målprosessene tidlig, men det er klart at vi tar til oss de tilbakemeldingene vi har fått om at det er smart å dele dette med omverdenen på et tidligere tidspunkt. Kritikk som er saklig fundert tar vi til oss. Hvis ikke er det ikke mulig å bli bedre, sier Øvrebø til TV 2.

Det er primært utøvere som er i vannskorpa som gjør at medaljemålsettingen er mer offensiv enn den var for fjorårets mesterskap. Der var målet å overgå London-OLs to gull, én sølv og én bronse.

– Når vi vet at det er ca en tredel av de som har medaljesjanser som faktisk tar medaljer i et mesterskap, så er dette en offensiv målsetting. Men den er satt i samarbeid med særforbundene, og utøverne selv, forklarer Øvrebø.

Toppidrettssjefen vil ikke ut med navnene på de han mener er medaljehåp, men sommeridrettssjefen, Marit Breivik, nikker på hodet når TV 2 nevner navn som Karsten Warholm, Amalie Iuel, Jacob og Filip Ingebrigtsen, og Henrik Christiansen.

– Alle du nevner der er fine navn som selvfølgelig er en del av de utøverne vi skal satse på framover, sier Breivik.

Hun understreker at det også kommer en del nye idretter som skateboard og klatring, der de ennå ikke vet hvor mange utøvere som er på et høyt olympisk nivå.

Spissing i toppen

I etterkant av Rio etterlyste TV 2s friidrettsekspert, Andreas Thorkildsen, en sterkere spissing på de største talentene. Han mente også at Olympiatoppen burde bruke mer penger på utøvere, og mindre på administrasjon.

Også her kan det se ut som om Øvrebø og hans folk har lyttet. En av hovedkonklusjonene i evalueringen, er at satsingen på utøvere/trenere, og enkelte idretter, må ble sterkere.

– I dette ligger det en viss grad av spissing. Gjennom et eget fond har vi fått mer penger til å satse på talentfulle utøvere. Og det er viktig. Samtidig står vi fast på Olympiatoppens modell om at resultater må komme først, så kommer støtten. Og slik må det fortsatt være, sier Marit Breivik.

Tore Øvrebø er nemlig uenig med Thorkildsen i at Olympiatoppen bruker for mye penger på administrasjon, og at dette er årsaken til at utøverne føler de får for lite støtte.

– Systemet er bra. Det fungerer. Og det vi bruker penger på går til støttefunksjoner for utøverne, så det blir feil å si at vi ikke bruker penger på idretten, sier Øvrebø.

– Sjokkerende tall

Det som bør bekymre ham er likevel at to av tre utøvere i evalueringen ga uttrykk for at de "ikke hadde råd til å trene nok" for å være maksimalt forberedt til OL.

– Sjokkerende tall, konkluderer Marit Breivik.

Øvrebø innrømmer at det ligger et frieri til politikerne at de går ut med dette.

– Ja, det ligger helt klart et frieri her. Ikke bare til offentlige myndigheter, men også til andre som kan være interessert i å være med å bidra til å støtte idrettsutøvere på veien til suksess. Hvis politikerne synes det er stas med norske medaljer i mesterskap, så kan de også tenke på at det er dyrt å drive på toppnivå. Fram til Beijing OL følte vi at vi var langt framme på toppidrett i Norge. Når vi stilte med omtrent samme rammeverk i Rio, så var vi amatører i forhold til de største landene, sier Øvrebø.

Toppidrettssjefen mener det er naturlig at Norge ser på et system for å lønne våre beste utøvere.

– Vi skal ikke lenger unna enn et land vi kan ferge til, før de lønner idrettsutøvere gjennom hæren, politi, eller som skogvoktere. Her ligger det helt klart en utfordring for oss, sier Øvrebø.