Fullt legeopprør mot alderstesting av asylsøkere

Leger nekter å bestemme hvilke unge asylsøkere som får bli i Norge og hvem som må ut, bare ved hjelp av et røntgenbilde. De mener testen er for dårlig.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Når mindreårige asylsøkere kommer til Norge, blir de spurt om alder når de er inne til et såkalt asylintervju ved Utlendingsdirektoratet (UDI). Hvis de ikke blir trodd, må de alderstestes.

Verken legenes etikkråd eller Den norske legeforening vil at legene skal gjøre testene.

– Foreløpig hefter det så stor usikkerhet ved disse undersøkelsene at det å ta en avgjørelse som har så stor betydning for disse unge menneskene basert på så stor usikkerhet, vil vi ikke anbefale at leger skal gjøre, sier president i Den norske legeforening, Marit Hermansen.

Fire av ti var eldre

I fjor ble 1800 mindreårige asylsøkere alderstestet. Ifølge UDI var cirka 40 prosent av de som ble testet fra januar til oktober 2016, over 20 år.

Dagens metode, der man fastslår alder ved hjelp av røntgen av håndledd og tenner, har vært svært omdiskutert. Nå har rettsmedisinerne ved Oslo universitetssykehus fått den krevende oppgaven med å finne ut hvordan Norge skal aldersteste mindreårige asylsøkere.

Debatten vil fortsette

De vil gi sin konklusjon til Helse- og omsorgsdepartementet i februar, men sjefen for rettsmedisinerne levner ikke mye håp om at debatten om metoden skal stilne.

SIER NEI: President i Den norske legeforening, Marit Hermansen.
SIER NEI: President i Den norske legeforening, Marit Hermansen.

– Det finnes ingen gode metoder. Det kan jeg allerede nå si. Med kunnskapsgrunnlaget vi ser nå, vil det i Norge fortsatt være håndrot-røntgen og tannrøntgen som vil danne basis for undersøkelsene, sier avdelingsleder Truls Simensen ved rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus.

Sier nei til testing

– Hvis leger blir pålagt å gjøre dette, må det være anledning til å reservere seg mot det, sier Aasmund Bredeli som er foretakstillitsvalgt for legene ved Oslo universitetssykehus.

Han antar at de fleste legene vil gjøre nettopp det.

SIER NEI: Foretakstillitsvalgt for legene ved Oslo universitetssykehus, Aasmund Bredeli.
SIER NEI: Foretakstillitsvalgt for legene ved Oslo universitetssykehus, Aasmund Bredeli.

– Jeg vil tro at de alle fleste vil reservere seg mot dette nettopp fordi det er medisinsk etisk uforsvarlig i tråd med det legeforeningen har sagt. Og fordi den enkelte lege vil kjenne på det og føle stort ubehag ved å videreføre en praksis som både legeforeningen og mange andre tar avstand fra, sier Bredeli.

– Kan ikke reservere seg

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) avviser at legene kan reservere seg.

– Det er ingen reservasjonsrett på dette området, og på sykehus pleier man å finne måter å organisere dette på slik at man får helsepersonell til å gjøre oppgaver som kanskje ikke andre vil, sier Høie til TV 2.

AVVISER NEI: Helseminister Bent Høie avviser at legene kan reservere seg.
AVVISER NEI: Helseminister Bent Høie avviser at legene kan reservere seg. Foto: Gorm Røseth/ TV 2

Helseministeren påpeker at han har gitt oppgaven til rettsmedisinerne ved Oslo Universitetssykehus, og han ber Legeforeningen holde seg unna.

– Det er Rettsmedisinsk institutt som har ansvaret for å løse den oppgaven, og så er det ikke legeforeningen som styrer verken Rettsmedisinsk institutt eller den enkelte legen.