Nydelige linjer og solide ytelser. Men i dag dessverre fullstendig bortglemt for de fleste.
Nydelige linjer og solide ytelser. Men i dag dessverre fullstendig bortglemt for de fleste.

Superbilen ble laget i bare seks eksemplarer – nå er denne til salgs

Kommer med en svært spesiell historie.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Amerikansk bilindustri har sjelden involvert seg med superbiler, men den som kunne vært først til å gå i produksjon i en større serie, var AMC AMX/3.

Det ble imidlertid med seks bygde biler, og nå skal en av de seks bilene selges på auksjonen til Gooding & Company i Scottsdale, Arizona 20 og 21.januar 2017.

Prismessig bør man nok ha mer enn 1 million dollar tilgjengelig, siden forventet salgspris ligger ett sted mellom 900.000 og 1.300.000 dollar. Bilen fikk en amerikansk kjøper i 1971, og var i USA til den ble solgt til Tyskland, i 2014. Bilen ble godkjent der, og har tyske papirer.

The Pantera Killer that never was...
The Pantera Killer that never was...

Javelin og AMX

American Motors Corporation, eller AMC, var på tidlig sekstitall kjent for rimelige og fornuftige biler, men man innså at man trengte et litt mer ungdommelig og sporty image.

Det resulterte i modellen Javelin, som dukket opp til modellåret 1968, for å konkurrere med Ford Mustang og Chevrolet Camaro. Men samtidig introduserte man også toseteren AMX, som skulle konkurrere med Chevrolet Corvette.

AMCs klassiske luftfilterdeksel i blått og rødt avslører hvor motoren kommer fra. 
AMCs klassiske luftfilterdeksel i blått og rødt avslører hvor motoren kommer fra. 

Glad i italiensk design

Men AMC hadde mer på lager. Designsjefen Dick Teague var glad i italiensk design, og ville lage en superbil som kunne matche hvilken som helst Lamborghini eller Ferrari designmessig. Det klarte han med det fantastisk vakre konseptet AMX/2 i 1969.

Derfor skal denne lages i bare ti eksemplarer

Bilen var ikke kjørbar, men skapte stor begeistring rundt omkring på bilutstillinger i 1969. Kanskje kunne bilen settes i produksjon? Det ville gitt imaget til AMC ytterligere et hopp opp på rangstigen. Men AMC var ingen stor bilfabrikant som Ford og GM, og det å lage en superbil visste man ville koste mye penger.

Interiøret er gjennomført sportsbil fra sin tid.
Interiøret er gjennomført sportsbil fra sin tid.

Geniale Bizzarrini

Derfor gjorde man det samme som Chrysler hadde hatt suksess med hos Ghia på femtitallet, nemlig å få tak i et italiensk selskap som kunne lage karosseriene. Derfor kontaktet man genierklærte Giotto Bizzarrini i Italia, som hadde lang erfaring både fra Ferrari og Lamborghini, og som sto bak superbilen ISO Grifo.

Her er årets julegave fra Lamborghini

I mars 1970 viste Dick Teague og hans designteam fram AMX/3, som skulle være utgangspunktet for selve produksjonsutgaven av bilen. Bizzarrini stod bak konstruksjonen og utviklingen av bilen (mens BMW skulle gjøre testingen), og for å lage en sterk transaksel-løsning brukte man italienske OTO Melara, som lagde 4-trinns kassen og differesensialen man trengte for å tåle kreftene fra AMCs største motor: 390 V8-motoren på 340 hk. Med en vekt på 1400 kg betydde det hyggelige ytelser.

Designet er steintøft, og signert Dick Teague fra AMC.
Designet er steintøft, og signert Dick Teague fra AMC.

Raskere enn Pantera

I Italia startet flinke fagfolk å banke til karosserier for hånd, og under testing på Monza med BMW-folkene, oppnådde den fjerde bilen som ble bygget en topphastighet på over 270 km/t, noe som var mer enn De Tomaso Pantera klarte (som jo på mange måter var Fords superbil, da den ble solgt gjennom Lincoln-Mercury forhandlerne i USA).

Det er denne fjerde bilen som nå skal selges på auksjonen i Arizona.

Dessverre ble det ingen storstilt produksjon av den vakre AMX/3.
Dessverre ble det ingen storstilt produksjon av den vakre AMX/3.

Regnestykket gikk ikke opp

Men regnestykket gikk ikke opp. Prisen på bilen var ment å være 10.000-12.000 dollar, men den måtte selges for minst 20.000 dollar for å være lønnsom. Det var mer enn hva folk fleste ville være villige til å betale, og etter at fem biler var bygget, ble kontrakten med Bizzarrini kansellert. Bizzarrini hadde begynt på fem biler til, men fire av disse ble vraket. Den siste ble ferdiggjort for Bizzarrinis business-partner Salvatore Diamante, og ble brukt som utgangspunkt for den såkalte Sciabola.

Her kan du se bilen fra auksjonskatalogen

Bizzarrini syntes nemlig det var for galt at prosjektet ble skrinlagt, så han døpte om bilen til Sciabola, og ville produsere den selv. Men det var ikke AMC så interessert i, noe som endte med at Bizzarrini måtte gi seg, men ikke uten at det først ble trykket opp brosjyrer til Sciabola.

Dessverre var det den siste krampetrekningen for det som kunne blitt en fantastisk superbil.

En av de billigste elbilene du kan kjøpe