Oslo 20150112.
TV 2s norsk-pakistanske journalist Kadafi Zaman fikk sitt pass påskrevet av en demonstrant før en Pegida protestmarsj i Oslo mandag.  Pegida  demonstrerte mot muslimsk innvandring og påvirkningen fra islam.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Oslo 20150112. TV 2s norsk-pakistanske journalist Kadafi Zaman fikk sitt pass påskrevet av en demonstrant før en Pegida protestmarsj i Oslo mandag. Pegida demonstrerte mot muslimsk innvandring og påvirkningen fra islam. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: Roald, Berit

I en slik opphetet situasjon er det viktig å sette ting i perspektiv

BERLIN (TV 2): I Tyskland er mange rasende på politikerne som har tatt i mot et stort antall flyktninger. Men det er tross alt snakk om veldig få negative hendelser, minner TV 2-journalist Kadafi Zaman om.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tyskland tok i mot en million flyktninger i 2015. Nå er én av dem som søkte asyl etterlyst for terrorangrepet i Berlin.

Stemningen i Tyskland rett før julaften er dyster. Mange er redde og sinte. Mye av sinnet rettes mot flyktningene som i fjor ble ønsket velkommen med åpne armer av landets ledende politikere.

Jeg er i Berlin akkurat nå, og merker godt forandringen hos vanligvis svært så sindige tyskere. I en slik opphetet situasjon er det viktig å sette ting i perspektiv.

Fem terrorangrep

Før angrepet på julemarkedet i Berlin har Tyskland opplevd fem terrorangrep det siste året. I stort sett alle ble kun gjerningspersonen drept. I to av hendelsene hadde angriperen bakgrunn som flyktning. I to andre angrep var det personer med innvandrerbakgrunn som hadde bodd lenge i Tyskland. Men det femte og det verste angrepet, hvor ti mennesker ble drept, ble begått av en person som var inspirert av massemorderen Anders Behring Breivik. Den 22. juli 2016 skjøt og drepte 18-åringen David Sonboly ni mennesker i Munchen.

Alle de drepte hadde innvandrerbakgrunn. De satt og spiste på McDonalds da massakren skjedde. Gjerningsmannen, som var av iransk opprinnelse, hatet innvandrere. Han hadde dessuten konvertert fra islam til kristendommen.

Terrorister på mottak?

Oppsummert har altså tre av én million mennesker som kom til Tyskland som flyktninger i 2015 begått en terrorhandling. Det som har skjedd i Berlin skaper også frykt i Norge og det er betimelig å spørre om det kan skjule seg terrorister blant de 30.000 flyktningene som kom til kongeriket i fjor.

Norge har fått ros i FN på grunn av innsatsen mot ekstremisme. Denne innsatsen har tre hoveddeler. Den ene er regjeringens handlingsplan mot ekstremisme, blant annet kommunenes lokale planer for forebygging.

Den andre er mobiliseringen av unge muslimer som tar til motmæle mot jihadister. Norske muslimer har nektet å la religionen sin bli kuppet av et fåtall fanatikere.

Den tredje og viktigste hoveddelen i kampen mot ekstremisme er innsatsen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det meste de bedriver med foregår i det skjulte rom, men også i det synlige rom er det klare tegn til suksess.

Norge har lykkes med å straffeforfølge en rekke personer som har vært fremmedkrigere i Syria og nesten ingen har reist på mer enn ett år. Det er unikt i europeisk sammenheng.

Sårbare unge menn

PST har en god oversikt over de ekstreme islamistene som i dag finnes i Norge. Spørsmålet er om flyktningstrømmen vi opplevde i fjor vil endre på det? Det er for tidlig å si. Ingen vet hvordan situasjonen vil utvikle seg på lang sikt. Det viktigste er å få en avklaring på hvem som kommer til riket. Rett og slett bekrefte korrekt identitet. Det krever en tett koordinering mellom Politiets Utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og PST. Desto flere som kommer, desto mer behov for ressurser på dette området.

Så er det den lange fasen på asylmottakene. Månedsvis og ofte årevis med venting mens søknaden behandles. Tusenvis av mennesker, mange enslige menn, som ikke har noe å gjøre. Det gjenstår å se om de etablerte radikale miljøene i Norge vil bruke asylmottakene som en ny rekrutteringsarena.

Frustrerte og sårbare unge menn er deres fremste målgruppe. Det betyr igjen et enormt behov for nye informanter og kilder. PST har god innsikt i miljøene til de unge islamistene som er født og oppvokst i Norge, enten de er barn av innvandrere eller etniske nordmenn.

Få saker i Norge

Men å rekruttere kilder og skaffe informasjon i nye flyktninggrupper over hele landet vil kreve nye menneskelige og tekniske ressurser. Kanskje også nye metoder. Så langt har PST hatt få offentlige kjente saker knyttet til personer som kom som flyktninger. Den meste kjente er mulla Krekar. En annen er den tidligere Taliban-ministeren Mohammad Abdul Rauf. Han er sendt tilbake til Afghanistan. En tredje sak var uiguren Mikael Davud. Han ble dømt for terrorplanlegging mot blant annet Jyllandsposten. En fjerde sak er Omar Cheblal. Han søkte asyl i Norge på midten av 2000-tallet og endte sine dager som fremmedkriger for terrorgruppa Islamsk Stat.

Oppsummert er det så langt en håndfull personer med flyktningbakgrunn i Norge som kan knyttes til terror. Det er en grei påminnelse i en tid med mye frykt og uro.

En annen påminnelse er at nesten 16.000 mennesker er drept i terrorangrep så langt i 2016. De fleste ofrene er muslimer i muslimske land som Syria, Irak, Afghanistan, Somalia og Pakistan.

I Europa er antall ofre nærmere 150.