2016 har vært et år med mange heftige biler
Broom-Lorden ser nærmere på endel av det han har kjørt.
2016 er snart over – og vi benytter anledningen til å oppsummere og mimre litt.
Nå skal du få lese hva de ulike medlemmene i Broom-redaksjonen husker aller best fra året som har gått.
I dag er det Lord Anstein Landsems tur. Her er hans historie:
Det skjedde mye i bilåret 2016 for min del, men jeg velger å fokusere på biler jeg kjørte her hjemme.
Det blir selvsagt mye bilkjøring for en biljournalist i løpet av ett år, og for å være litt oppdatert, bør man prøve mye forskjellig.
Hva man låner av pressebiler blir gjerne litt tilfeldig. Det er derfor ikke alle nyheter jeg har prøvd, samtidig som eldre modeller kanskje får nye varianter man har lyst å prøve.
Mye BMW
Av ulike årsaker ble det mye BMW-kjøring på meg i år, og det blir sjelden feil. Jeg har de siste ti år proklamert at ingen lager «vanlige biler» (her tenker jeg på person og familiebiler, og ikke rene sportsbiler som Porsche og Ferrari) med så gode kjøreegenskaper som BMW, og den påstanden står fortsatt ved lag. Siste generasjon 3-serie kom i 2012 (F30), men har stadig blitt pusset på, med nye varianter og et facelift. Jeg prøvde et rikt utvalg av 3-serie paletten i sommer, inkludert den nye ladbare hybridvarianten 330e med 252 hk, og må si at 3-serien er en utrolig bra bil.
Råskinnet M3 har jeg prøvd før, men det var hyggelig å få kjøre den på norsk jord. 431 hk og 0-100 på 4,1 sekund. Grunnpris 1.045.700 kr. Med ekstrautstyr 1.368.100 kroner. Vel verdt pengene, og mer enn det.
Den perfekte familiebil
Men den 3-serien som imponerte meg mest var egentlig BMW 340i xDrive Touring. Jeg kjørte en Tanzanite Blue Metallic (fargen koster 21.600 kr) bil med sort skinninteriør (31.000 kr). Under panseret en 3-liters rekkesekser på 327 hk og med et dreiemoment på 450 Nm ved 1380 omdreininger. Grunnpris uten ekstrautstyr 801.100 kroner.
Med tilleggsutstyr som M-sportbremser (7750 kr), Adaptiv M-fjæring (7850 kr), loungepakke (19.900 kr), navigasjonspakke (19.300 kr), head-up display (10.900 kr), elektrisk setejustering (12.200 kr) osv, ble totalprisen 1.133.960 kroner. Ikke billig, men da får du en praktisk stasjonsvogn med firehjulstrekk, og som attpåtil har supre ytelser. 0-100 går på 5 sekunder blank, og kjøregleden er aldeles utsøkt. Rett og slett en fantastisk familiebil uten noen begrensninger. Jeg elsket den.
Snurrende bevegelser
Nye 7-serie falt selvfølgelig også i smak, en utrolig luksusbørse med en del fiffige detaljer som å gjøre en snurrende bevegelse med en finger i løse luften for å justere volumet opp eller ned. Det gjør at man kan justere volumet på tre ulike måter i nye 7-serie. Via en klassisk rund bryter som vanlig, via knapper på rattet, og altså via fingerbevegelser i løse luften. Det må da være en slags lydjusterings-rekord?
Blir glad av å kjøre den
For ren uforfalsket kjøreglede var tre av årets høydepunkter ganske så ulike biler fra Mazda, Mini og Ford. Den ene av dem var nye Mazda MX-5 i 1.5 Sport-utgave. 131 hk og 150 Nm fra 1,5-liters fireren, tilkoblet en 6-trinns manuell kasse. 0-100 på 8,3 sekunder. Toppfart 204 km/t. Pris 322.500 kroner, inkludert Soul Red Metallic lakk og Recaro seter. Det er rett og slett et kupp i mine øyne. Skal du få noe helt nytt som er mer morsomt å kjøre enn en MX-5, så må du faktisk til motorsyklenes verden.
Slik blir den nye verstingen fra Mercedes
Det er umulig å lovprise hvor gøy en MX-5 faktisk er, og hvor glad du blir av å kjøre den. Jeg fikk kritikk for det jeg sa om forrige generasjon MX-5, men jeg gjentar det allikevel: Hvis Kurt Cobain hadde kjørt en MX-5, ville han vært i live i dag. Jeg nekter simpelthen å tro at noen som kjører MX-5 noensinne vil ta livet av seg. Finnes det statistikk på sånt? Det eneste jeg ikke likte med bilen var for øvrig fargen Soul Red. Har aldri likt soulmusikk, og liker heller ikke soulrødt.
Absurd tøft stofftak
En annen lykkepille som jeg fikk låne en ukes tid var Mini Cooper S Cabriolet. Her handler det om en mer moteriktig bil med forhjulstrekk, 2-liters firer på 192 hk og 6-trinns automat. Grunnpris 377.800 kroner. Totalpris 538.510 kroner. Det er dyrt i forhold til MX-5, men den er litt raskere, 0-100 går på 7,1 sek og toppfarten er 228 km/t.
I tillegg er den vesentlig mer påkostet innvendig, og har et absurd tøft stofftak med Union Jack-trykk. Men det som gjør susen er hvor utrolig morsom den er å kjøre. Noen der ute maser om at forhjulsdrevne biler ikke kan være morsomme. Tull og tøys! Prøv en Mini Cooper, og du vil garantert endre syn på saken!
Magisk kjøremaskin
Når det gjelder morsomme biler er det imidlertid vanskelig å komme utenom den kanskje aller grommeste: Ford Focus RS. Firehjulstrekk. 350 hk og 440 Nm ved 2000 omdreininger. 6-trinns manuell kasse. 0-100 på 4,7 sekunder, toppfart 266 km/t. 710.000 kroner kan høres mye ut for en Ford Focus, men RS er noe helt spesielt. Sluttprisen var vel nærmere 800.000 med alt ekstrautstyr, når jeg tenker meg om, men finner ikke papirene på den. Uten at noen kroner her eller der spiller noen rolle.
Focus RS er simpelthen en magisk kjøremaskin, og en bil man kan ha det moro med året rundt, uansett vær og vind! Hvis jeg hadde eid en, hadde jeg gledet meg til å ta den ut for litt herjing når snøen lavet ned.. Så der har du det: Skal du ha kanonmorsom familiebil, kjøp en Focus RS!
Fire blir ikke like gjevt som åtte
Apropos Ford, hadde jeg også en uke med Ford Mustang Convertible. En litt todelt opplevelse egentlig. Det positive med nye Mustang er de fine linjene, og at du får kjøpt den ny i Norge til 897.000 kroner. Det er en akseptabel pris.
Det negative er selvsagt hva du får under panseret. En firer på 317 hk. Det er for så vidt greit effektmessig, men det hadde vært mer stas med åtte sylindre. Men når det er sagt, er det særdeles hyggelig at man nå kan kjøpe en ny Mustang hos en norsk Ford-forhandler.
Franske gleder
Ellers begynner Renault å få bra sving på sakene igjen. Nye Megane er hyggelig, og Megane GT 1.6 med 205 hk og 7-trinns automat, gjør 0-100 på 7,1 sekunder og har en toppfart på 230 km/t. Pris 395.000 kroner. Et litt annerledes valg for den som vil ha en rask GT-maskin til en hyggelig sum.
Nye Peugeot 3008 var også et hyggelig bekjentskap. Jeg prøvde en GT med 2-liters diesel med automat her hjemme. 442.000 kroner, og med ekstrautstyr som massasje i setene, tofarget lakk, panorama soltak og en del til, var sluttprisen 528.000 kroner. Men som sagt, en trivelig bil som var god å kjøre.
Heftig banekjøring
Når det gjelder lanseringer i utlandet var det fire opplagte høydepunkt. Det første var nye og etterlengtede Alfa Romeo Giulia i Italia. Der fikk jeg prøve Quadrifoglio-versjonen på bane. Den har en 510 hesters V6-biturbo, som sørger for at toppfarten er 307 km/t. Et særdeles trivelig bekjentskap, og morsommere enn BMW M4 på bane vil jeg si.
Men BMW M4 er da heller ikke den morsomste M-bilen, for den æren tilfaller nye BMW M2, som jeg fikk prøve på Hungaroring. En fantastisk morsom kjøremaskin. Den klart morsomste M-bilen BMW har i dag, og en verdig oppfølger til 1M, som var en fabelaktig bil. Ikke så enorm effekt, 370 hk, men mer enn nok.
Dessuten var selve prøvekjøringen heftig, da Antonio Felix da Costa la i vei først, og så skulle to biler bak ham prøve å holde følge. Da Costa vant for øvrig det prestisjetunge Formel 3-løpet i Macau i høst, så den karen kan å kjøre bil. Han la opp til et vanvittig tempo, og jeg tenkte at nå har jeg snart ikke mer å gå på. Like etter at jeg tenkte den tanken, spant bilen foran meg ut av kontroll, heldigvis uten å havne i autovernet. Med andre ord: Jeg fikk kjøre BMW M2 helt på grensen av det den klarer, og det var en aldeles herlig opplevelse.
En annen fantastisk baneopplevelse skjedde med lanseringen av nye Honda NSX på Estoril-banen i Portugal. Et teknologisk vidunder med tre elektromotorer. En som hjelper selve forbrenningsmotoren midt i, en 3,5-liters V-6, mens de to andre driver hvert sitt forhjul. Totaleffekt 581 hk. Med firehjulstrekk gjør den 0-100 på under tre sekunder! Toppfart 308 km/t. Simpelthen en makeløs kjøremaskin!
Sanddyner i Namibia
I den andre enden av skalaen finner vi Toyota Hilux, hvor lanseringen fant sted i Namibia. Først i tørt og goldt fjellandskap, før vi kom til ørkendynene like ved der hvor man spilte inn den siste «Mad Max»-filmen. Således en perfekt location for det tøffe arbeidsredskapet som en Hilux er. Jeg hadde aldri kjørt i sanddyner før, så det var en ny og morsom opplevelse.
Den nye modellen har en bakkeklaring på 29,3 cm i Double Cab-utførelse, og en enda sterkere rammekonstruksjon enn før. Hengervekt 3,2 tonn. 2,4 diesel på 150 hk, og 400 Nm fra 1600 til 2000 omdreininger. Vekt på bilen er 2,1 tonn, så 0-100 på 12,8 sekunder er slettes ikke dårlig. Som personbil 640.000 kroner, som varebil 326.000 kroner.
Den beste utstillingen
Jeg var selvsagt også på mange utstillinger og messer, og min favoritt er Villa d’Este, som er den mest fasjonable Concours-utstillingen i Europa. Her blir 50 biler spesialinvitert hvert år, og da kan jeg love deg at standarden er skyhøy! De vanvittig vakre omgivelsene ved Como-sjøen gir det hele en ekstra magisk innramming.
BMW drifter opplegget, og de har gjort en fantastisk jobb med å gjøre utstillingen til hva den er i dag. BMW pleier også ofte å premierevise konseptbiler på utstillingen, og i år hadde man med alle Hommage-bilene, altså de såkalte hyllest-bilene. Et herlig syn!
Handlet to biler selv
Når jeg i tillegg legger til at jeg kjøpte to biler selv i år, hvorav den ene var en BMW E39, så ble 2016 et år hvor BMW spilte hovedrollen.
Den andre bilen jeg kjøpte var en 1974 AMC Javelin AMX med Z-code, Go Package og 401-motor. Og hvis du ikke aner hva alt det jeg nevnte betyr får du google det selv. God jul og et godt nytt år til alle Broom-lesere der ute!