Mange grunner til at dette kjøpet er en dårlig ide...

2016 er snart over – og vi benytter anledningen til å oppsummere og mimre litt.

Nå skal du få lese hva de ulike medlemmene i Broom-redaksjonen husker aller best fra året som har gått.

I dag er det redaksjonssjef Vegards tur. Her er hans historie:

2016 har vært et år jeg aldri kommer til å glemme. Det er det flere grunner til. Men la meg først ramse opp ting som har skjedd som jeg ikke kan garantere at jeg aldri glemmer fra de siste 12 månedene:

- Testen av Audi R8 Plus på bane i Riga i Latvia

- Kjøring av Porsche 911 Turbo S på Rudskogen og test av launch control

- Nye Nissan GT-R på svenske motor- og småveier

- Testing BMW M2 på Formel 1-banen i Budapest

- Nye Porsche Boxster cabriolet i en vakker indian summer-uke i slutten av september

- Se avdukingen av Bugatti Chiron under bilmessen i Geneve

- Mine første runder på verdens lengste og farligste racerbane: Nürburgring

- Avdukingen av nye Volvo V90 i Stocholm

Vent litt. Hva er det jeg sier? Jeg kommer aldri noensinne til å glemme noen av disse tingene. Helt på alvor. De sitter brent til minnet, alle sammen. Nevnte jeg forresten at jeg har verdens beste jobb? Ikke så rart at jeg våkner opp hver dag og må gni meg i øynene, over at jeg faktisk får betalt for å holde på med alt dette!

Men uansett er det en mer personlig opplevelse som vil være enda sterkere og lenger framme i hjernebarken. I 2016 kjøpte jeg en Porsche. 911.

Lå i kortene tidlig

Hele greia var er en prosess som startet allerede på 80-tallet. På barnerommet på Kaupanger sto de linet opp: Tre eksemplarer av Porsche 911. De hadde hadde pole position hver gang. Jeg elsket 911 fra den dagen jeg visste hva det var.

Men siden jeg ikke syntes Matchbox, som hadde laget lekebilene, hadde truffet helt med fargevalget (alt annet enn svart var fy-fy), ble alle tre "lakkert" med tusj. Og selv om sprittusjen ikke kan sies å være spesielt godt egnet til å bli sittende på annet enn fingrene, var det disse bilene som var "heltene" da jeg lekte med dem.

Senere ble det modellbiler av 911 og store og små plakater. Jeg drømte meg bort.

Drøyt 35 år senere står det plutselig en vaskeekte 911 i min egen garasje. Selv om den snart er ti år gammel, er det nesten for godt til å være sant.

Les om den fantastiske uken med Porsche 718 Boxster

Men ...

Egentlig er det jo ganske merkelig at denne bilen er så viktig for meg. La meg kjapt ta noen ankepunkter mot Porsche 911:

- 911-er tok trolig flere liv enn hjerteinfarkt på -70 og 80-tallet. Særlig turbo-modellen var finstemt for å forkorte livet til sjåføren både brått og brutalt

- Apropos hjerteinfarkt, vet du hva timeprisene er på et Porsche-verkstedet? I en artikkel i Dagens Næringsliv står det sort på hvitt: 2.563 kroner! Kirurgene som skal redde deg når hjertet ditt har gått i krøll etter siste service-regning, tar mindre i timen enn det ...

- Designet er omtrent like spennende som plottet i de siste 15 sesongene av Hotell Cæsar (Obs, nå har jeg vel lagt meg ut med omtrent 2/3 av landets befolkning)

- Det å plassere motoren bak bakhjulene er en dårlig ide. Det vet alle som har forsøkt å kaste en hammer med skaftet først. De fysiske lovene er rett og slett ikke enige med deg. Og du taper. Hver gang.

- Noen hevder at det egentlig bare er en overpriset, litt redesignet VW Boble. Sistnevnte forøvrig en bil som i stor grad kom til verden takket være ingen ringene enn Adolf Hitler

Alt dette skulle tilsi at en 911 er like fristende som å gnage av seg sin egen høyrearm.

Aldri gjort før

Men det største ankepunktet mitt mot 911 har likevel alltid vært prisen. De aller fineste, etter min mening, er dessuten bare blitt dyrere og dyrere. Da snakker vi om modellene fra 70-, 80- og starten av 90-tallet.

Men nå som jeg blitt en voksen mann (frisørene gidder ikke å tynne ut håret lenger, for å si det sånn), bor på bygda der boligprisene er langt unna Oslo-nivå, har ei kone som er uvanlig medgjørlig på akkurat "familiebil"-sjangeren og en sønn som passer som hånd i hanske i baksetet. Ja, da er tiden inne!

Joda, heftig sportsbil kan funke året rundt

Benny bidro

Ja, også må jeg nevne venn- og kollega Benny Christensen. En sann Porsche-entusiast. Som jeg ALLTID sier til folk jeg treffer: – Han var Norges første autoriserte-, trestjerners Porsche-mekaniker. Hvor kult er ikke det?

Vi har hatt mange samtaler rundt et eventuelt Porsche-kjøp. Jeg fikk til og med låne den utrolig lekre kjæledeggen hans, en 1990-modell Porsche 911 (forøvrig en bil han siden har solgt, noe han fortsatt gråter sine bitre tårer for). Jeg hadde den en hel uke. Les mer om det her!

Ikke helt overraskende har han dyttet etter det han makter.

– Klart du skal ha Porsche, Vegard. Det må du jo ha på CV-en din

– Neida, det koster ikke så mye mer enn en vanlig bil å eie en Porsche

– Praktiske er de også. Det er jo baksete i 911. Eirik får plass der, han!

– Enhver skikkelig bilentusiast må ha eid en Porsche, vet du

– For de som har eid en Porsche, blir livet aldri det samme

Sånn har altså dagene gått. Dette, sammen med mange år med sikling på finn.no, var kanskje en slags tilvenningsperiode. Erfaringer som til slutt skulle gjøre meg psykisk klar for å eie en 911 selv?

Her kan du lese testen min av Bennys Porsche 911!

Bilen min

Hos Bilsenteret Stryn, som til tross for navnet har en avdeling på Rud, utenfor Oslo, stod det i høst en sølvgrå 2007-modell Carrera 4 Tiptronic.

Carrera 4 Tiptronic betyr innstegsmotoren på 325 hk, firehjulsdrift og automatgir. Ja, automatgir. For meg er det å foretrekke i en bil som brukes mest til hverdagskjøring og noen søndagsturer.

Den hadde gått litt lenger enn jeg skulle ønske, 123.000 kilometer, men så veldig pen ut, hadde god historikk, fersk 111-punktssjekk fra Porsche – og den har vært i Norge helt siden den var bare noen få måneder gammel. På godt og vondt naurligvis, norske veier og klima er ikke ideelt, jeg vet ...

Runde frontlykter

2007-utgaven av 911 er forresten det som kalles 997-generasjonen. Det er den med de velkjente-, runde- frontlyktene. Generasjonen før (996 - produsert fra 1998 til 2004) har ikke helt samme appell for meg, siden de speilegg-lignende frontlyktene på denne ikke har det klassiske utseendet som forfedrene dens.

997-modellen er mer moderne innvendig også, og mer komfortabel å kjøre. Samtidig har den fått en del moderne utstyr og et nyere 4x4-system.

Det er også selvpustende motor. 3,6-literen klarer seg godt uten turbo.

Aller best er det naturligvis å gå for faceliften av 997 – der du får den nye PDK-automatgirkassen med skikkelige girhendler på rattet, og med motorer som tåler mer juling enn stuntman- og actionfilm-legenden Jackie Chan (og han tåler MYE juling!).

Problemet er at disse bilene koster deretter. Altså godt utenfor budsjettet mitt.

Enige til slutt

Men tilbake til Rud. Der stod jeg altså å kloret på døra, klar for å teste Porsche. Jeg tok den på en prøvetur. Og var, forutsigbart nok, solgt.

Etter en runde med forhandlinger, ble det til slutt enighet. Da jeg sendte kontrakten tilbake med signaturen i bunnen, var det mange følelser som bruset i kroppen. Mest entusiasme og barnslig glede. Litt frykt for både verkstedregninger og bygdedyret.

Det vil jo garantert være de som både fnyser og ler av at jeg har kjøpt en bil som på sett og vis er symbolet på 40-årskrisen.

Porsche er elgens best venn

Denne er for deg, pappa!

Men ikke pappa. Han er dessverre ikke med oss lenger. Ikke var han spesielt bilinteressert heller. Men han var glødende opptatt av alt jeg engasjerte meg i. Og klarte tidvis å vise ekte entusiasme rundt bilvalgene mine.

Hvis han hadde vært i live da jeg kjøpte denne bilen, vet jeg at han hadde vært ekstatisk over at jeg i akkurat passe "krisealder", klarte å realisere Porsche-drømmen.

– Dette har du ventet på siden du var liten. Livet er for kort til å la andres meninger avgjøre hvilken bil du skal ha. Nyt den! Ja, også la meg få låne den til jobb noen ganger, hadde han sagt.

Her kan du lese om bilkjøpet som gjorde mest inntrykk i 2015

Skal få kjørt seg på vinterføre

Nå har jeg hatt bilen i drøyt to måneder. Fortsatt er jeg bare i startgropa.

Noe av det som er fascinerende med å være 911-eier, er at den er så særegen. Den har nøkkelhullet til venstre for rattet, du fyller bensin på toppen av høyre forskjerm og hoftene er så sexy og brede at de kan få Kardashians-frøknene til å løpe klynkende hjem til mamma og pappa – eller er det blitt mamma og mamma nå?

Det mest spesielle er imidlertid boxermotor der bak. Den har en helt spesiell lyd. Ikke noe kunstig lydhjelp eller eksosanlegg som pynter på noe her, nei.

Boxeren byr på rå og hard mekanisk lyd. Ikke vakker V8-sang. Ikke amcar-buldring. Ikke illsint Ferrari-hyling. Den høres ut som den hunden den deler navn med: Tett, sint og ute etter å bite deg i buksebenet.

Skummel karusell-tur

Jeg har jo nevnt at plasseringen ikke akkurat er ideell, sånn i utgangspunktet. Den KAN fort finne ut at den vil ta deg med på en karuselltur du hverken vil glemme eller overleve.

Men samtidig byr den på en helt nydelig kjøreglede. Ved hard akselerasjon "setter den" seg over bakhjulene, og sikrer grepet. Og Porsche har klart å gjøre den særdeles god i svingene også.

Min bil har 4x4 som bidrar til at den mer forutsigbar, selv om kreftene i hovedsak sendes bakover.

Dessuten har jo også Porsche et antisladd-system, som fungerer utmerket. Så lenge du ikke fikler for mye med det, skal det meste gå greit.

Porsche-klassikeren har stått på låven siden tidlig 60-tall

Vinterføre og nyttårsforsett

Apropos firehjulsdrift. Ja, jeg har tenkt å bruke den litt i vinter også. Den SKAL opp på fjellet med ski på taket. En Porsche 911 med skistativ er noe av det tøffeste jeg vet om.

Jeg lover å komme tilbake med mer om erfaringene med Porsche på snø, slaps og is.

Til våren skal jeg dessuten ta den med på en skikkelig road trip. Sammen med to kompiser og bilene deres skal vi kjøre fra Oslo via Sogndal og Stryn til Geiranger og Trollstigen. Deretter tar vi Atlanterhavsveien videre oppover til Molde. Før vi kjører innlandet hjem igjen etterpå.

Det skal komme fyldig referat fra denne turen også! (Forhåpentligvis UTEN en rapport om et svindyrt motorhavari. Men skjer det, så skal du få vite om det også)

Men nå er vi visst langt inn i neste års oppsummering allerede. Så da får jeg avslutte. Og det gjør jeg med følgende nyttårsløfte: Denne bilen LOVER jeg at jeg skal eie i over et halvt år!

Det høres sikkert helt bisarr ut, for folk flest. Men for en som har fått for vane å bytte bil hver andre-, eller maks femte måned, er dette rett og slett svært oppsiktsvekkende.

Kanskje det faktisk er sant at du aldri blir den samme igjen, etter å ha eid en Porsche ...

PS: Jeg håper forresten at du vil ta deg noen minutter til å legge inn dine meninger om bilen din – i Brooms nye bilguide. Over 1.400 har gjort det allerede, og dette er et prosjekt vi er veldig stolt over. Vi har for eksempel alt for få om Porsche ...

Mitt helt spesielle 40-årskrise-møte med Porsche 911 Turbo - les mer her