DØDSSKREDET: Spisshusene ligger hulter til bulter etter skredet på Svalbard.
DØDSSKREDET: Spisshusene ligger hulter til bulter etter skredet på Svalbard. Foto: Geir Barstein / Svalbardposten

Ett år siden skredet på Svalbard:

Eva (62) overlevde dødsskredet: – Først gikk lyset, så begynte huset å seile nedover

Mandag gikk hun fremst i toget som markerer tragedien som rammet det lille samfunnet i Longyearbyen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Eva Grøndal (62) ble født på Svalbard der faren var gruvearbeider. Han og moren var begge ivrige amatørfotografer som dokumenterte liv og død i det norske gruvesamfunnet Longyearbyen.

Kunnskap kan berge liv

– Bildene de tok gir kunnskap som burde ha vært bedre ivaretatt som dokumentasjon, sier hun og viser bilder fra et jordskred som på 1950-tallet tok livet til tre personer som befant seg inne på sykehuset.

63 år etter denne tragedien sto Eva selv inne i leiligheten sin under den såkalte Sukkertoppen og fotograferte snøformasjonene da et nytt dødsskred løsnet.

Spisshusene ligger hulter til bulter etter skredet på Svalbard.
Spisshusene ligger hulter til bulter etter skredet på Svalbard. Foto: Geir Barstein / NTB Scanpix

– Først gikk lyset, så begynte huset å seile nedover. Da det stoppet, ble det helt stille og jeg kom meg ut, forteller hun og minnes.

Mandag deltok hun i markeringen av skredet som tok to liv, to år gamle Nikoline Røkenes og Atle Kjartan Husby (42). 11 hus ble rammet og ødelagt. Etter kartleggingen av skredfaren er området nå rødmerket.

Liv kunne ha vært spart

Eva mener to liv kunne ha vært spart om lokal kunnskap om om hvordan vær og vind skaper skredfare hadde vært bedre dokumentert og overlevert. I Longyearbyen, som andre steder der folk flytter til og fra, har man ikke vært flink nok til det.

– Men Longyearbyen er blitt et tryggere sted å bo, og leve, sier hun. Det viste seg da ekstremvær med massivt regn bygget seg opp over Svalvard i begynnelsen av november.

– Da var jeg blant de 140 som ble evakuert, og det fungerte veldig bra, forteller Eva.

Om noen burde ha visst, og advart mot snømengdene som begynte å bygge seg opp over bebyggelsen skal nå politietterforskes. Det er også sysselmannen svært glad for.

Kjerstin Asholt forteller at skredet før jul i fjor utløste en bred gjennomgang av beredskap og førte til nye forebyggende tiltak. I forrige uke ble nye skredkart presentert, og tre områder med 154 boenheter blir her utpekt som utsatt for et 100-årsskred.

Longyearbyen er blitt et tryggere sted

– Disse kartene vil gi oss et godt grunnlag for hvordan vi kan tenke sikring, eventuelt flytting av bebyggelsen. Vi har fått på plass et av landets beste skredvarslingssystemer og et helt annet beslutningsgrunnlag for evakuering av folk, eller stenging av bydeler for en periode.

Fare for ras etter mye regn og mildvær gjorde at sysselmannen 7.november i år besluttet å evakuere deler av Longyearbyen. Eva Grøndal var blant de 140 som måtte flytte. Hun opplevde evakueringsordren som en bekreftelse på at Longyearbyen er blitt et tryggere sted.

– Nå fungerer det. Nå er man i forkant, så jeg er veldig fornøyd.

SNØMASSIVT: Flere hus ble truffet av skreder i Longyearbyen på Svalbard. 
SNØMASSIVT: Flere hus ble truffet av skreder i Longyearbyen på Svalbard.  Foto: Tipser / NTB Scanpix