– Et svært urimelig utfall for den voldtatte kvinnen

Sterke reaksjoner på at «Hanne» får avslag fra Staten på utbetaling av oppreisning etter at hun ble voldtatt. Høyre varsler gjennomgang av loven.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I mai i år ble Julio Kopseng dømt til lovens strengeste straff – 21 års forvaring - for å ha voldtatt «Hanne» (37) og 15 andre kvinner.

Alle ble tilkjent minst 150.000 kroner i oppreisningserstatning i dommen til Borgarting Lagmannsrett.

Men siden Kopseng ikke har penger, må kvinnene få erstatningen gjennom statens voldsoffer-ordning.

Etter to tøffe rettsrunder trodde Hanne at det skulle bli enkelt å få utbetalt pengene. Overraskelsen var derfor stor da hun fikk avslag fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Kritisk til behandling av saken

Dixi ressurssenter mot voldtekt er svært kritisk til behandlingen av saken.

– Jeg skjønner at man har regler som gjør at ikke alle uansett hvor man bor skal komme inn under en norsk ordning. Men her må man se på urimeligheten i det, sier Rannveig Kvifte Andersen, daglig leder i Dixi ressurssenter mot voldtekt.

Hun peker på at det i denne saken er snakk om en norsk overgriper, en norsk voldtektsutsatt, og selv om voldtekten har funnet sted i et annet land, er saken ført for en norsk domstol.

– Jeg ser bare urimeligheten i det, og jeg tror ikke lovgiver egentlig har ment at dette skulle være utfallet, sier Andersen.

Vil vurdere om loven er for streng

Høyres justispolitiker Margunn Ebbesen ønsker en gjennomgang av om loven tolkes for strengt.

– Det er viktig å ha med seg at det er ingen som i dag ønsker å bli voldtatt eller gjort et overgrep mot, for å få utbetalt penger. Lovgiver har sagt at de som blir utsatt for voldtekt eller overgrep skal få ei erstatning, og da må vi se om vi har et for strengt regelverk for å ivareta lovgivers intensjon slik det er i dag, eller er det greit slik som det er, sier Ebbesen.

Loven som regulerer utbetalingen gjennom voldsoffer-ordningen er nå til revisjon. I forslaget til ny lovtekst, er punktet for bopel utvidet til å omfatte barn som ikke bor i Norge. Men altså ikke voksne.

Dixi ressurssenter mot voldtekt varsler at de vil ta dette opp i sitt høringsbrev.

– Det kommer vi til å gå inn og problematisere, og se om det også bør gjelde flere – og ikke bare fram til man fyller 18 år, sier Andersen.

Staten vurderer flere bevis

Verken Kontor for voldsoffererstatning eller klageinstansen Statens sivilrettsforvaltning vil kommentere «Hannes» sak i media.

– Søker er den som har best forutsetning for å si hvor man har bodd. Men det er bevismomenter som kan tilsi at man har hatt bopel et annet sted, sier avdelingsdirektør Kristina Kjeverud i Statens sivilrettsforvaltning, som understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Som eksempel nevner hun om man har en leilighet, jobb eller barn som går på skole i et annet land.

– Det vil være beviser som må vurderes i den vurderingen som skal gjøres i forhold til om man hadde bopel i et annet land, sier Kjeverud.

Ber om innspill til ny lov

Margunn Ebbesen ber om tydelige innspill i den pågående høringsrunden, som først avsluttes i mars.

–Nå har departementet sendt forslaget til ny lov ut på høring, og da er det viktig for oss at vi får tilbakemelding fra dem som bruker loven i dag, om den er for strengt eller om det er for uklart hva som er lovgivers intensjon her. Da får vi et best mulig utgangspunkt når vi skal ha den til behandling i Stortinget, sier Ebbesen.

Hadde leilighet i Norge

For Hanne oppleves avslaget som et nytt overgrep.

– Begrunnelsen var at jeg liksom hadde flyttet til Spania for å bo der, og det var ikke tilfelle i det hele tatt, sier Hanne til TV 2.

Av medisinske grunner var Hanne og barna i Spania i tilsammen ca fem måneder i løpet av et knapt års tid. I løpet av denne perioden var de i Norge om lag to ganger i måneden.

Hanne tilpasset oppholdene i Spania til barnas skolegang, og de leide flere ferieleiligheter på korte kontrakter.

– Jeg var hele tiden Folkeregistrert i Norge, betalte husleien min og fikk posten hjem til min norske adresse. Oppholdet var aldri ment å være permanent, sier hun.