Det er ikke ofte du ser noe så gromt til salgs på et norsk nettsted. Faksimile: Autodb.no
Det er ikke ofte du ser noe så gromt til salgs på et norsk nettsted. Faksimile: Autodb.no

For tre millioner kroner kan denne legenden bli din

Født for å konkurrere i den råeste gullalderen i Rally-VM.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den ultimate Audi? Snakker vi produksjonsbiler, så blir svaret for svært mange den legendariske Quattro Sport som dukket opp i Rally-VM i 1984, og som så måtte lages i 200 eksemplarer for gatebruk.

Det ble en av verdens råeste produksjonsbiler i 1985. Med 306 hk innabords klarte den 0-100 på 4,9 sekunder og hadde en toppfart på 250 km/t. Det var imponerende tall i 1985, og prislappen var enda mer imponerende. For prisen av en Quattro Sport, kunne man få to nye Ferrari 308 GTB.

Lilla som originalfarge er et tøft valg på en slik bil. 
Lilla som originalfarge er et tøft valg på en slik bil. 

Lilla originalt

Alt dette betyr at bilen er en sjelden fugl, men nå ligger det en til salgs på rubrikk-nettstedet Autodb, for 3 millioner kroner. Annonsen sier ikke så mye, annet enn at det er en lilla 1985-modell, og at man ønsker seriøse bud. En telefonsamtale til selger Andre i Moss, viser at bilen faktisk ble levert med den lilla fargen, noe som gjør sjeldenhetsfaktoren enda bedre.

– Ja, bilen er lilla originalt. Den har hatt fire eiere opp gjennom årene. To i Tyskland, og to i England. Akkurat nå er det to som eier bilen, og jeg selger den. Bilen står i Tyskland, forteller Andre som er tysk selv, men som har bodd noen år i Norge.

Derfor vil de at barn skal vinke til lastebilene

Verdien på Quattro Sport er gjerne rundt 3-4 millioner kroner, så det store spørsmålet er om en Audi-entusiast i Norge hoster opp beløpet som trengs.

– Ja, det tror jeg. Det er stor interesse for bilen, og jeg tror den blir solgt i Norge. Men det er jo ikke farlig, bilen kan selvsagt selges uansett sted, men det hadde jo vært morsomt om den endte opp i Norge, sier Andre.

Ironisk nok ble en norskeid rød Quattro Sport annonsert i utlandet for ett års tid siden, for fire millioner kroner. Den norske eieren oppga da norsk jantelov som en av grunnene til at han annonserte bilen i utlandet. Denne gangen er imidlertid det hele motsatt, med en bil som står i utlandet, men som annonseres i Norge.

Quattro Sport i aksjon under Gruppe B-tiden.
Quattro Sport i aksjon under Gruppe B-tiden.

Hva er greia?

Så hva er det som er så gromt og fantastisk med en Audi Quattro Sport, som gjør at bilen koster flere millioner idag?

Før vi går inn på det får jeg legge til at jeg har brukt skrivemåten Quattro Sport, fordi det var slik bilen sto skrevet i Auto, Motor und Sport i 1985. Noen velger imidlertid å skrive Sport før Quattro, og mange skriver det også med liten q i quattro som Audi selv pleier å gjøre. Men jeg har altså valgt AMS sin skrivemetode, så da håper jeg liten q-brigaden lar meg slippe unna med det.

Denne står til terningkast 6

Motorrommet i bilen som nå er til salgs.
Motorrommet i bilen som nå er til salgs.

Men det spiller liten rolle her, det virkelig sentrale med bilen er den fantastiske Gruppe B-perioden i Rally-VM fra 1982 til 1986, og her ligger det meste av svaret på bilens legendestatus. Perioden var den råeste noensinne for rallysporten, med flammesprutende monstre som bare økte i effekt for hvert år, slik at man på slutten prøvde å manøvrere firehjulsdrevne biler med 500-600 hester gjennom trange skogsveier.

Revolusjonerte rallysporten

På skiltet ser man at ordet Quattro var skrevet med liten q av Audi selv. 
På skiltet ser man at ordet Quattro var skrevet med liten q av Audi selv. 

Audi innledet festen med sin firehjulsdrevne Quattro A1 allerede under Monte Carlo Rally i 1981, men det første året var bilen for tung og upålitelig, selv om den slo til med noen knusende seire her og der.

I 1982 var Audi totalt overlegne og vant syv av 11 løp, men endel uhell sørget for at VM-tittelen for førere gikk til Walter Röhrl i en antikvarisk bakhjulsdrevet Opel Ascona 400. Riktignok vant Audi konstruktør-tittelen, men førertittelen var det man hadde ønsket seg.

Quattro Sport ser dagens lys

Interiøret i bilen som nå er til salgs. Faksimile: autodb.no
Interiøret i bilen som nå er til salgs. Faksimile: autodb.no

Den fikk man i 1983 da Hannu Mikkola ble verdensmester i en Audi Quattro A2, men Lancia overrasket alle med sin bakhjulsdrevne 037 som gjorde at konstruktørtittelen gikk til Lancia. I 1984 fortsatte Audi råkjøret, og satte sammen det kanskje sterkeste førerteamet i sportens historie. Hannu Mikkola, Stig Blomqvist, Michele Mouton og Walter Röhrl. Da hjalp det ikke at Lancia hadde Markku “Maximum Attack!” Alen på sin lønningsliste. Stig Blomqvist vant fem av 12 løp, og ble velfortjent verdensmester, men nå var tiden ute for Audis opprinnelige Quattro.

I stedet fikk man den kortere Quattro Sport som debuterte under Korsika Rally i 1984. Den var lite populær, og Röhrl kalte den “farlig” etter en ulykke under San Remo Rally. Audi fortsatte ut sesongen med både den nye Sport og gamle A2, og det var som regel den gamle som tok hjem sølvvarene. Unntaket var Elfenbenkysten Rally med Blomqvist bak rattet (men hans andre fire seirer i 1984 kom i en vanlig A2).

Lettere og kortere

Men Sport Quattro var en logisk utvikling. Den originale Quattro var stor og tung, og særdeles framtung. Den nye Sport-modellen hadde et karosseri i karbon-kevlar (samtidig som man brukte aluminium og glassfiber her og der), noe som gjorde at vekten gikk ned med solide 180 kg.

Undertegnede fikk prøve en vaskeekte Quattro Sport under et Audi-arrangement for noen år siden. En herlig bil å kjøre, og langt råere enn den vanlige Quattro. 
Undertegnede fikk prøve en vaskeekte Quattro Sport under et Audi-arrangement for noen år siden. En herlig bil å kjøre, og langt råere enn den vanlige Quattro. 

I tillegg var det bredere hjulbuer for fetere hjul, en mer høyreist frontrute hentet fra Audi 80 (for å unngå gjenskinnet man hadde vært plaget med før), og en akselavstand som var hele 32 cm kortere enn opphavet.

Avgiftsvinner blir taper

Under panseret var en rekkefemmer på 2133 ccm, og matet med en KKK K-27 turbolader fikk man over 300 hestekrefter på gateversjonen, mens løpsversjonen hadde 450 hk. Og her finner vi en annen grunn til bilens legendestatus.

Med enorm frontspoiler og like stor bakvinge, ble mye av linjene ødelagt. Men tøft var det!
Med enorm frontspoiler og like stor bakvinge, ble mye av linjene ødelagt. Men tøft var det!

Reglene tilsa nemlig at man måtte bygge 200 eksemplarer for gatebruk for å homologere bilen til Rally-VM.

Usikre tall

Hvor mange som ble bygget er ikke sikkert. Noen kilder sier 224 biler, andre 220, noen sier 214, og disse tallene inkluderer rally-versjoner, noe som gjør at antallet gatebiler sannsynligvis ligger godt under 200. Auksjonshuset RM Sothebys solgte en av gateversjonene nylig for 4,5 millioner kroner, og de oppga da antallet gatebiler til 161 eksemplarer. Så vi snakker sjelden bil!

Men ikke nok med det, bilen var også svært dyr da den ble lagt ut for salg. 203.000 tyske mark var ekstremt. Til den prisen kunne man få to Ferrari 308 GTB (kostet 97.300 DM til modellåret 1985), og andre superbiler som Porsche 911 Turbo kostet i 1985 111.000 tyske mark, mens en Ferrari BB512i var 180.000 tyske mark.

Michele Mouton på vei til seier i bakkeløpet Pikes Peak i 1985.
Michele Mouton på vei til seier i bakkeløpet Pikes Peak i 1985.

Peugeot overtar tronen

Så her ligger nok mye av forklaringen på bilens legendestatus. Ute i rally-løypa ble den imidlertid ingen stor suksess. For mot slutten av 1984 begynte den nye Peugeot 205 T16 å vinne. Ari Vatanen vant tre av de fire siste løpene, og han fortsatte i den samme tralten i 1985 med seier i de to første rallyene, før lagkamerat Timo Salonen begynte å hevde seg. Vatanen krasjet nesten fatalt i Argentina, og tilslutt sto Salonen som verdensmester med fem seire.

Her kan du lese annonsen for bilen på autodb

Og Audi Quattro Sport? Den kunne ikke hamle opp med Peugeot, så man utrustet den med en voldsom bakvinge og en snøplog-lignende frontspoiler. Röhrl hatet fortsatt bilen, men vant det eneste løpet for Audi i 1985, San Remo Rally, i en Sport 2. Men all verdens vinger og spoilere var ikke nok til å henge på det lille midtmotoriserte monsteret fra Peugeot, og før det siste rallyet i 1985 dukket også Lancia opp med sin Delta S4.

Episk siste år

Det gjorde at det siste året for Gruppe B, ble en episk kamp mellom Lancia og Peugeot, hvor Juha Kankkunen i Peugeot til slutt trakk det lengste strået, hårfint foran Markku Alen. Audi var ingensteds, med to tredjeplasser som beste resultat for Sport-modellen. Flere tragiske ulykker betydde imidlertid at Gruppe B ble skrinlagt, og den største perioden for Rally-VM noensinne var over.

For Sport Quattro var ikke eventyret helt over. For bakkeløpet Pikes Peak ble dominert av bilen fra 1984-1987, med fire seire på rad for henholdsvis Michele Mouton (to seire), Bobby Unser og Walter Röhrl. 1984 markerte det første året europeerne virkelig satset på det berømte bakkeløpet med to europeiske stjerner i europeiske biler på plass. Mouton i sin Audi, og Martin Schanche i sin Ford Escort rallycross-maskin. Det innledet en europeisk invasjon, og ironisk nok ble det Röhrl som i 1987 fikk æren av å ta den siste store seieren for Sport Quattro.

Dette er det mange som ikke vet om