Mannen som «hatet» kvinnehåndball har ført de danske kvinnene tilbake til toppen

Klavs Bruun Jørgensen var en kraftpakke som håndballspiller.

Han kompenserte sine 184 centimeter med enorm eksplosivitet og temperament.

Det var egentlig bestemt lenge før han ble født at Bruun Jørgensen skulle bli håndballspiller.

Hans mor og far spilte begge håndball, mens både storebror Peter og storesøster Sisse var innom det danske landslaget.

Men det var Klavs som skulle få flest kamper med Dannebrog på brystet.

185 kamper ble det for det danske landslaget.

– Det er ikke sånn at jeg har følt at jeg måtte spille håndball, men det er noe jeg alltid har syntes var gøy. Hallen har alltid vært som mitt andre hjem, fordi min mor jobbet i klubben, min far var lagleder for herrelaget, og mine søsken også var der hele tiden. Jeg var nesten mer i hallen enn hjemme, fortalte han til dhf.dk da han ble ansatt som landslagssjef.

Største delen av karrieren spilte Bruun Jørgensen for Virum-Sorgenfri. Men etter et kort opphold i tyske Wallau-Massenheim var han innom GOG, FCK og AG København før han la opp.

Han startet trenerkarrieren i AG København, men da superklubben ble slått konkurs og lagt ned, fikk han prøve seg i et bunnlag for første gang.

Bruun Jørgensen bygget opp Nordsjælland og ble hentet til Team Tvis Holstebro.

– Det var gøy fordi jeg for første gang i karrieren var en del av et bunnlag. Både i min ungdomstid og som senior spilte jeg på veldig gode lag, som kjempet om topplasser hver sesong. Det var en skikkelig god lærepenge å trene Nordsjælland. Jeg fant blandt annet ut at det å jobbe med et bunnlag ikke behøver å være så annerledes fra et topplag. Jeg synes det meste gikk bra i Nordsjælland, og rent innstillingsmessig fikk vi snudd skipet. Laget lå sist og hadde ikke tatt noen poeng da jeg overtok etter nyttår, og jeg tror vi vant ni av de elleve kampene som var igjen av sesongen. Så det var en veldig tilfredsstillende tid, forteller han.

Og det var som trener der han uttalte at han ikke hadde verdens største respekt for kvinnehåndball.

– Det er noe med temperamentet og tempoet som ikke passer meg. Det er greit for dem på deres nivå, men ikke for meg. Selv om jeg må si at jentene trener godt her i klubben. Jeg skal passe meg for å utelukke det helt, men det skal gå mye vann gjennom elven før jeg blir dametrener, sa han til Lemvig Folkeblad.

Men likevel var det Bruun Jørgensen som ble ansatt da Jan Pytlick fikk sparken som landslagssjef for de danske håndballjentene.

– Jeg hadde allerede vært i kontakt med Füchse Berlin og hadde også en løs forespørsel fra Flensburg-Handewitt om at det kunne være en mulighet dersom Vranjes (Flensburg-trener, red.) dro til PSG. Derfor gikk tankene mine i den retningen. Etter nyttår tok Ulrik Wilbek kontakt med meg, og vi snakket sammen om hvordan stilen min passet på et damelag. Jeg var veldig klar på at jeg ikke kan endre meg og at jeg vil være den samme om jeg trener damer eller herrer. Og generelt tenker jeg ikke kjønn, men at jeg skal trene et håndballag, forklarte han.

Hans direkte stil gjorde at det første året hans som sjef ble alt annet enn knirkefritt.

Et skuffende VM endte med en knusende evaluering fra spillerne.

Men han har visst hvordan han vil ha det og noe av det første han gjorde etter VM var å kaste linjespilleren Mette Gravholt ut av landslaget på grunn av dårlig oppførsel.

Og til EM var det ingen plass til Camilla Dalby, Trine Troelsen Ann Grete Nørgaard og Louise Burgaard. Spillere som har vært sentrale de siste årene.

I stedet har han satset på unge jenter og fått betalt i Sverige.

For Bruun Jørgensen var klar før EM om at målsettingen var å bli blant de tolv beste i EM.

Men hans unge mannskap har imponert alle, og da det gikk opp for jernmannen at det ville bli semifinale, så kom tårene.

– Jeg ser ikke hva som skjer på banen de siste minuttene. Jeg var så rørt. Det er så stort. Jeg er så stolt av dette laget. Forsvarsspillet er det mest sinnssyke jeg har sett, sier han til dansk TV 2 etter 21-17-seieren over Romania.

For kritikerne ville vært raskt ute dersom Bruun Jørgensen skulle ha mislyktes i nok et mesterskap. Spesielt etter at han vraket flere sentrale spillere.

– Vi ser mer ut som et lag enn et dansk lag har gjort på lang tid, og det er en del av forklaringen. De vil ofre den ene armen sin for spilleren ved siden av seg. Det er et bevis på at man kan gjøre tingene annerledes, selv om folk mener noe annet, sier han.