Disse politikerne stemte ja til ett års ekstra etterlønn – til seg selv

STEMTE JA: Stortingets voteringsoversikt viser hvilke partier og representanter som mandag stemte for at stortingsrepresentantene kan få ett års ekstra etterlønn.
STEMTE JA: Stortingets voteringsoversikt viser hvilke partier og representanter som mandag stemte for at stortingsrepresentantene kan få ett års ekstra etterlønn. Foto: Montasje / NTB scanpix
Samtlige representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre stemte mandag for at våre folkevalgte kan få ett års ekstralønn.

SISTE: Tirsdag ettermiddag var det full retrett fra Ap, KrF, Frp, Sp og Venstre i etterlønnssaken

Mandag vedtok Stortinget at representantene kan få ett års ekstra etterlønn, dersom de ikke får ny jobb når de forlater vervet. Stortingsrepresentanter mottar cirka 900.000 kroner per år, skriver VG.

– Dette er en hån mot de arbeidsledige. Jeg har forståelse for at for noen stortingsrepresentanter er det vanskelig å finne jobb etter et valg, men det oppleves ikke annerledes for andre arbeidsledige, sier Arve Kambe (H), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Arbeiderpartiet, som stemte for forslaget, understreker at det kun er i særskilte tilfeller at ett års ekstra etterlønn skal innvilges.

I innstillingen heter det:

«Unntaksregelen er ment å treffe representanter som har store utfordringer med å komme tilbake til arbeidslivet for eksempel fordi de ikke lenger har oppdatert kompetanse som skal til for å komme tilbake til tilsvarende arbeid som de hadde før de ble innvalgt på Stortinget. Denne gruppen vil kunne ha behov for en noe lengre periode med etterlønn fordi omstillingsperioden for å komme tilbake i arbeid kan bli lenger.»

Kambe går knallhardt ut mot Arbeiderpartiet, og spør hvorfor Jonas Gahr Støre, Trond Giske og Hadia Tajik skal ha en så god etterlønnsavtale i tillegg til dagpenger, når de nekter andre arbeidsledige det samme.

Høyre-mannen viser til at svært mange ledige må klare seg på dagpenger, og alle får maks 104 uker med dagpenger som arbeidsledig.

– Da er det helt uakseptabelt at stortingsrepresentanter i tillegg til disse to årene skal få to år med 2/3 lønn før man blir overført på dagpenger.

– De prøver å innbille velgerne at de skal være et alternativ til neste år. Vi mener at vi må ha fokus på å redusere offentlige utgifter. Jeg tenker at hvis Stortinget skal bevilge seg så mange sær-rettigheter, mister man kontakten med folk. Vi må tenke på hvordan arbeidsledige på Vestlandet har det, og ikke doble og øke våre egne støtteordninger på Stortinget, sier Kambe til TV 2.

– Jeg synes ikke det går an at dette huset som vedtar regler som gjelder for alle andre, skal ha regler som er annerledes for oss enn for dem, sa Karin Andersen (SV) fra Stortingets talerstol.

– Ordningen er ment å være en snever unntaksregel. Det er ment treffe representanter som vil ha store problemer med å komme seg tilbake til arbeidslivet, sa Kenneth Svendsen (Frp).

Slik stemte våre folkevalgte

Ifølge Stortingets voteringsoversikt stemte samtlige representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre for saken. Her kan du finne hvilke representanter som stemte for og mot.

64 stortingsrepresentanter stemte for, mens 32 stemte mot. Fordelt på partitilhørighet, viser voteringsoversikten at Arbeiderpartets stemmer utgjorde nesten halvparten av stemmene, med 31 stemmer. I Fremskrittspartiet stemte 18 representanter for saken. KrF og Venstre hadde henholdsvis 4 og 5 stemmer for ett års ekstralønn.

Representantene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne hadde henholdsvis 3 og 1 stemme mot. I regjeringspartiet Høyre stemte bare én representant for ett års ekstralønn, resten av Høyres 27 representanter valgte å stemme mot.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook