Kan bli regjeringskrise:

Dette kan skje videre i budsjettkrisen

Kristelig Folkeparti (Krf) valgte onsdag å bryte budsjettforhandlingene med regjeringen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag valgte Venstre (V) å bryte budsjettforhandlingene med regjeringspartiene Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp).

Like etter klokken 13 onsdag ble det klart at også Krf bryter forhandlingene.

Årsaken til bruddet er at begge samarbeidspartiene mener regjeringspartiene ikke har vært villige til å forhandle om viktige deler av statsbudsjettet, spesielt om tiltak for å redusere Norges klimagassutslipp.

Nå er det svært uklart hva som kan skje videre i forhandlingene, og om regjeringen klarer å få flertall for neste års statsbudsjett i Stortinget.

Statsminister Erna Solberg (H) opplyser i en pressemelding at hun vil kommentere budsjettkrisen klokken 14.15.

Kristelig Folkepartis stortingsgruppe samlet seg onsdag formiddag til ekstraordinært gruppemøte for å diskutere krisesituasjonen som oppsto da Venstre brøt forhandlingene om neste års statsbudsjett.

Utfallet av gruppemøtet ble altså at partiet trekker seg fra forhandlingene.

Høyre og Fremskrittspartiet er avhengige av støtte fra minst ett av støttepartiene for å få gjennom budsjettet for 2017.

Fristen for å bli enige om neste års statsbudsjett er mandag 5. desember. Innen da må stortingsflertallet har stemt for budsjettet.

Dette er mulige utfall av budsjettkrisen:

1. Alle fire med: Krf brøt forhandlingene onsdag. Det legger press på regjeringen om å komme på banen med noe nytt til både dem og Venstre.

Regjeringen har da tid til å komme Krf og Venstre i møte og få forhandlinger tilbake på sporet før helgen. Dette åpner for en videre dialog mellom de fire partiene de neste dagene – om det som skal skje i Stortinget mandag. Da kan det likevel bli en mulig budsjettavtale med både Krf og Venstre.

Venstre uttalte tirsdag at de fortsatt var åpne for nye forhandlinger med regjeringen.

Også Krf sier døren deres vil være åpen helt frem til mandag. De understreker likevel at de kun vil komme til forhandlingsbordet dersom det innebærer at både de og Venstre er med, og at regjeringen har betydelig endringer å by på.

2. Krf sier først nei, så ja: Krf brøt forhandlingene onsdag.

Men Krf kan potensielt få store innrømmelser under finansdebatten mandag 5. desember, og stemme subsidiært for regjeringens forslag til budsjett i Stortinget.

Et «sukret» budsjett, spesielt tilrettelagt for Krf vil kunne gjøre at man unngår en regjeringskrise.

Men partileder Knut Arild Hareide var onsdag svært tydelig på at han kun ønsket videre forhandlinger velkomment dersom det inkluderer Venstre.

For Hareide kan det være vanskelig å sende landet ut i et politisk kaos, særlig hvis Krf får betydelig gjennomslag på viktige signalsaker for partiet. Etter partiets krisemøte onsdag sa Hareide at de føler regjeringen er for langt unna dem i tema som barn, distrikt og det grønne skiftet.

3. Nødløsning: På selve budsjettdagen mandag må ikke nødvendigvis regjeringen stille kabinettspørsmål og true med å gå av, selv uten flertall for budsjettet.

Stortingspresidenten kan foreslå en avgrenset og midlertidig styringsfullmakt til regjeringen, til de har lagt frem ett ny, revidert budsjettforslag på bordet.

Da blir fristen for å et nytt statsbudsjett trolig utsatt til januar, slik at regjeringen kan få et nytt forsøk på å bli enige.

Det samme skjedde med Gro Harlem Brundtlands budsjett i 1986, og kan beskrives som en nødløsning.

4. Kabinettspørsmål: Regjeringen klarer verken å få Krf eller Venstre tilbake til forhandlingsbordet.

Det blir stilt kabinettspørsmål og regjeringen må gå av.

Kilder: TV 2s politiske kommentator Aslak Eriksrud, politisk reporter Kjetil Løset, kommentator i Vårt Land Berit Ålborg og stortingspresident Olemic Thommessen (H).