STORE UTFORDRINGER: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la ikke skjul på at Norge forsatt har et realfagsproblem da han la fram TIMSS-resultatene tirsdag.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
STORE UTFORDRINGER: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la ikke skjul på at Norge forsatt har et realfagsproblem da han la fram TIMSS-resultatene tirsdag.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Norske 5. klassinger best i Norden i matte –men Norge har fortsatt et realfagsproblem

Men fortsatt store utfordringer for norske elever når det gjelder matematikk og naturfag, viser elevundersøkelsen TIMMS som ble presentert tirsdag.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I dag ble de to undersøkelsene TIMSS og TIMSS Advance lagt frem. 57 land deltar i undersøkelsene som gjøres hvert fjerde år.

TIMMS måler kompetansen til elevene i matematikk og naturfag på 4, 5, 8 og 9. trinn.

TIMSS Advanced måler kompetansen til elevene i matematikk og fysikk det siste året i vidaregående skole.

Undersøkelsene ble gjennomført i 2015.

Blant de beste

I begge undersøkelsene blir det også samlet inn informasjon om elevene, lærerne og skolene som blir analysert.

De norske 5. trinnselevene skiller seg positivt ut. Her ligger rundt halvparten på høyt nivå i matematikk. De skårer høyest sammenlignet med jevnaldrende i Norden, og blant de beste i Europa. De norske 5. klassingene skårer også høyt i naturfag.

På ungdomstrinnet skårer de norske elevene på 9. trinn også over det internasjonale gjennomsnittet både i matematikk og naturfag, men ikke på samme høye nivå som 5. klassingene. Det er særlig svake prestasjoner i emneområdet algebra som her trekker gjennomsnittsskåren ned, viser rapporten som ble lagt frem tirsdag.

Det ble ikke funnet kjønnsforskjeller verken i matematikk eller naturfag.

– Vi har satset mye på realfag. Etter en nedgang fra 1995 og frem til 2000 ble det satt inn mye ressurser på feltet. Tidlig innsats og kompetanseheving for lærerne har vært blant satsingsområdene, sier Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet under pressekonferansen tirsdag der resultatene ble lagt frem.

Ifølge rapporten som legges frem tirsdag viser analyser en klar sammenheng mellom læringsmiljø, undervisningskvalitet og elevenes resultater. De finner også at lærernes faglige kompetanse henger nøye sammen med resultatene.

– Norge ligger svært høyt på læringsmiljø. Det er høy grad av trivsel. Rektors utdanning og lærernes kompetanse har også betydning på resultatene. Det at de har intensjoner, gir elevene støtte og kan gi utfordringer. Barnas hjemmemiljø har også betydning, her måles det i foreldrenes utdanning og antall bøker hjemme, sier forsker Ole Kristian Bergen fra Universitetet i Oslo.

Altfor få jenter

Når det gjelder elever på siste trinn på videregående, viser undersøkelsen at andelen elever som velger matematikk og fysikk det siste året på videregående skole er lavere i Norge enn i andre europeiske og nordiske land.

I den forrige studien fra 2008 viste norske elever en markant nedgang i prestasjoner fra 90-tallet i både matematikk og fysikk. I 2015 ser vi noe framgang i matematikk, mens nedgangen fortsetter i fysikk.

– Algebra peker seg ut som det mest problematiske området i matematikk. Dette resultatet samsvarer med hva mange andre studier har pekt på som en svakhet i norsk utdanningen. På alle nivåer, i grunnskole, i videregående skole og i lærerutdanning presterer norske elever svakt i algebra. Noe av tilbakegangen i fysikk kan også antas å skyldes svakere kunnskaper i matematikk, spesielt i algebra, sier forsker Liv Sissel Grønmo fra Universitetet i Oslo.

Hun la frem resultatene fra TIMSS Advanced på tirsdagens pressekonferanse. Rapporten har fått tittelen «Ett skritt fram og ett tilbake». Der slås det fast at det norske resultatet i matematikk fortsatt er bekymringsfullt. Det er også altfor få jenter som velger matematikk og naturfag.

– Norge er altfor dårlig på å rekruttere jenter til realfag, sier Grønmo.

Også på videregående skårer Norge høyt på miljø og trivsel.

– Jeg er glad for den positive utviklingen vi ser på yngre trinn. For en del av problemene vi har i videregående skole har oppstått tidligere og blitt dyttet opp, sier hun.

Et realfagsproblem

– Skolen handler om mye forskjellig. De handler om å stå på egne bein og samarbeide. Det handler om å få seg venner. Skolen har både et dannelsesoppdrag og et utdanningsoppdrag, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), og understreker at skolen er så mye mer enn det som testes i TIMSS.

– Men selv om norsk skole er mye mer, så skal vi heller ikke undervurdere hva TIMSS faktisk sier noe om. Matematikk og naturfag er viktige fag, og sentrale ferdigheter som man trenger på skolen og ellers i livet.

Han sier at dette er fag som Norge har slitt med i mange år, og at til tross for at resultatene viser bedring på flere fronter, så har vi fortsatt et realfagproblem. Det er altfor få som velger realfag på videregående. Men blant annet resultatene på 5. trinn er verdt å dvele ved, sier Røe Isaksen. Han påpeker at det her er svært få elever, bare 14 prosent som er på lavt nivå.

– Dette viser at mye går bra i norsk skole. Norske lærere gjør en jobb vi kan være stolte av. Kunnskapsløftet i norsk skole har hatt betydning. Den ble rullet ut i norsk skole fra 2006.

De største utfordringene er ifølge kunnskapsministeren at vi har for få undervisningstimer i naturfag og for lite dybdelæring. Algebra er et problem og må prioriteres tidligere. Og ikke minst mener han at flere elever må oppfordres til å velge fysikk og matematikk. Han vil ha nye lærerplaner som gir mer plass til dybdelæring. Innsatsen må starte tidlig.