ACTION I NORGE: I filmen «Ransom» spilte Sean Connery oberst Nils Tahlvik. Boeing 737-flyet som ble brukt under innspillingen, fikk de låne av den norske agenten Hans Otto Meyer.
ACTION I NORGE: I filmen «Ransom» spilte Sean Connery oberst Nils Tahlvik. Boeing 737-flyet som ble brukt under innspillingen, fikk de låne av den norske agenten Hans Otto Meyer. Foto: Lars Söderström / WIkimedia

Den ukjente historien om da «James Bond» havnet på norsk agentfest

I en villa på Oslos vestkant fikk Sean Connery se det hemmelige våpenlageret som senere skapte stor skandale. For den norske agenten ble livet aldri det samme igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I juni 2006 hedret American Film Institute James Bond-stjernen Sean Connery med en Life Achievement Award, og skuespilleren Ian McShane fortalte en anekdote fra da de spilte inn actionfilmen «Ransom/The Terrorists» i Norge i 1974.

– The weather was fucking freezing.

I klippet fra Hollywood-begivenheten ser man hvordan Connery skar grimaser som for å illustrere hvor kaldt det var i Oslo.

Connery spilte oberst Nils Tahlvik, mens McShane spilte terroristen og flykapreren Ray Petrie. Siden mye av handlingen skulle finne sted på et fly, måtte de få tak i et til innspillingen. En rik nordmann sørget for at de fikk låne et Boeing 737-fly.

Som en slags gjenytelse, ble skuespillerne deretter invitert hjem til hans villa, fortsatte McShane. Etter middagen tok den ukjente norske velgjøreren Connery og McShane ned i kjelleren «for litt underholdning». Nordmannen som bare ble omtalt som «Meyer» åpnet opp en dør, og det nærmest veltet ut våpen.

– M-16, M-25, bazookaer, rifler, bokser med granater. Han sier: Jeg har også to stridsvogner. Vi ble tatt på senga under krigen, og vil ikke at det skal skje igjen.

Idet McShane forteller dette, vender Sean Connery seg bort til sidemannen til venstre og utbryter «Det er sant!» mens han gliser enda bredere. Seans gamle venn Ian fortsetter med å påpeke den rare oppførselen til noen av de norske gjestene under festen. De hadde knuffet til Connery mens de messet:

– 0-0-7. 0-0–7. They were poking on him. What’s for the poking? What’s for the fucking poking?

Connery ler så tårene triller av den over 30 år gamle røverhistorien fra Oslo. Hvorfor gjorde de norske mennene dette med selveste James Bond, agenten med rett til å drepe?

Da anekdoten ble fortalt fra scenen under Connery-hyllesten i 2006, kom ikke Ian McShane inn på at villaen fire år etter besøket ble stormet av norsk politi på jakt etter ulovlig sprit og muligens et våpenlager.

Kanskje visste han det ikke, men i den private bunkersen i kjelleren hos skipsrederen Hans Otto Meyer på Skøyen fant politiet i november 1978 et gammelt våpenlager for den hemmelige okkupasjonsberedskapen Stay Behind.

VÅPENLAGERET:  Våpen, radioutstyr og dataregister som ble beslaglagt i villaen til tidligere reder Hans Otto Meyer, fotografert i i politiets kjeller på Victoria Terrasse.
VÅPENLAGERET: Våpen, radioutstyr og dataregister som ble beslaglagt i villaen til tidligere reder Hans Otto Meyer, fotografert i i politiets kjeller på Victoria Terrasse.

Detaljene i McShanes beskrivelse av villafesten, som fant sted tre år etter at Sean Connery hadde lagt opp 007-karrieren med «Diamanter varer evig», går som hånd i hanske med beskrivelsen av politiets beslag.

Fikk Connery og hans skuespillerkollega se utstyret som norske agenter i krigstid skulle ta i bruk under evakuering av allierte flygere og annet personell fra okkupert område? Kan dette også forklare den rare 007-hendelsen under festen?

Redersønnen som ble agent

Det var politifullmektig Benedict de Vibe som hadde fått tips om at Meyer hadde et hemmelig våpenlager. Bak en pansret dør fant politiet ulike typer våpen og ammunisjon. Det var maskingeværer, mitraljøser, geværer, antipanservåpen, pistoler, revolvere, håndgranater og radioutstyr.

Med pressen på slep, bidro Oslo politikammer til å røpe en av Norges best bevarte hemmeligheter. Eksistensen til nettverket som skulle gjennomføre evakuering, sabotasje og etterretning på norsk jord under en eventuell okkupasjon, ble avslørt.

Politirazziaen mot villaen i Skøyenveien havnet raskt på avisforsidene. VG spekulerte i om våpenbeslaget kunne knyttes til smugling, eller om det var en hemmelig kommandosentral.

Mens Meyer satt varetektsfengslet i Sandefjord kretsfengsel etter et spritbeslag, prøvde politiet å finne det hemmelige rommet i kjelleren, som det mystiske tipset hadde gått ut på. Timene gikk, uten resultat.

SLO NED SOM EN BOMBE: VG var blant de norske mediene som dekket Hans Otto-Meyer-saken tett etter politiets razzia i villaen på Skøyen.
SLO NED SOM EN BOMBE: VG var blant de norske mediene som dekket Hans Otto-Meyer-saken tett etter politiets razzia i villaen på Skøyen. Foto: Kjell Persen

Ikke før Meyer på telefon fra fengselet hadde instruert politiet om hvordan de kunne komme seg inn, fant de det. Skjult bak et garderobeskap, var det en vegg som gikk til side hvis man klarte å trykke på to ulike punkter samtidig.

Veggen var styrt av mikrobølger. Bak veggen lå den pansrede døren, og med koden som Meyer hadde gitt dem, kunne politifolkene gå inn. Det tok dem en halv time å fylle bilen med de beslaglagte våpnene, og det ble også funnet kassevis med med ny NATO-ammunisjon.

– Ledelsen i Forsvarets sikkerhetstjeneste var kjent med våpenarsenalet i det hemmelige kjellerrommet. Jeg hadde spesialtillatelse som tidligere etterretningsmann, sa en hardt presset Hans Otto Meyer under de lange politiavhørene som fulgte.

Meyers påstand om at han hadde vært agent, ble avvist som oppspinn og en fantastisk historie. Da var det ikke lettere å tro på historien om at han hadde hatt besøk av Sean Connery.

Forsvarer Benedict de Vibe under en rettssak mot to spritsmuglere tiltalt etter giftmordparagrafen i Oslo tingrett i 2005.
Forsvarer Benedict de Vibe under en rettssak mot to spritsmuglere tiltalt etter giftmordparagrafen i Oslo tingrett i 2005. Foto: Bjørn Sigurdsøn

– Det var spektakulære greier

Ifølge historiker og forfatter Frode Fanebust ble Oslo-politiet tipset om det hemmelige våpendepotet av en kilde i mediene. 38 år etter at han iverksatte razziaen mot Meyers villa, vil Benedict de Vibe ikke røpe hvordan Oslo-politiet fikk vite om våpenlageret i kjelleren.

– Det vil jeg ikke si noe om. Hvorfor vi hadde sikre opplysninger om dette, vil jeg ikke si noe om, sier de Vibe til TV 2.

Men den 68 år gamle advokaten husker fortsatt godt da han med forsiktige skritt ledet politibetjentene i det hemmelige kjellerrommet, etter å ha fulgt Meyers instruksjoner.

– Det var spektakulære greier. Etter at veggen hadde gått til side, og når du så døren, skjønte du at det ikke var en hvilken som helst dør. Den var merket med «Høyspenning livsfare», sier de Vibe i dag.

Stay Behind-sjefen Sven Ollestad hadde bestemt seg for fullstendig benektelse. Via Politiets overvåkingstjeneste fikk kriminalpolitiet beskjed om at det ikke var militære hensyn å ta. Også overfor forsvarssjefen ble det benektet at Meyer hadde hatt tilknytning til Stay Behind, skriver historiker og forfatter Frode Fanebust i boken «Kald krig, hemmelig hær – Stay Behind i Norge», som kom ut i høst.

Rolf Hansen (Ap) var forsvarsminister fra 1976 til 1979, og miljøvernminister fra 1979 til 1981.
Foto: NTB / Scanpix
Rolf Hansen (Ap) var forsvarsminister fra 1976 til 1979, og miljøvernminister fra 1979 til 1981. Foto: NTB / Scanpix

Pressemeldingen som Forsvarets Overkommando (FO) sendte ut 9. november 1978, ble derfor feilaktig. Og da forsvarsminister Rolf Hansen orienterte Stortinget om saken, ble feilinformasjonen gjentatt. De interne undersøkelsene som forsvarssjefen gjorde, førte imidlertid til at FO måtte sende ut en ny pressemelding 17. november, som dementerte den forrige pressemeldingen.

Forsvarsminister Hansen hadde ikke noe valg, og måtte beklage overfor Stortinget. I et intervju med NRK Ukeslutt kunne det virke som at forsvarsministeren la skylden på Meyer:

– Tilfellet Meyer var en glipp i systemet. Våpnene ble ikke levert tilbake da Meyer gikk ut av organisasjonen. Det er grunn til å tro at dette er en engangshistorie som vi ikke vil få flere av, sa Hansen.

– Ble skandalisert og sviktet

Den eneste journalisten som den tidligere etterretningsagenten åpnet seg for, mener at Hans Otto Meyer ble latt i stikken av norske myndigheter.

I SKJÆRGÅRDEN: Den tidligere agenten Hans Otto Meyer i båten i Langesund-skjærgården i 1990.
I SKJÆRGÅRDEN: Den tidligere agenten Hans Otto Meyer i båten i Langesund-skjærgården i 1990. Foto: Geir Fragell

– Han ble skandalisert og sviktet når det gjaldt som mest. Jeg lærte å kjenne ham på en helt annen måte enn det inntrykket som ble gitt; han var en veldig sky person som hadde behov for å fortelle hva han hadde gjort for landet. Men han fikk en knekk av dette, sier Geir Fragell til TV 2.

Ifølge forsvarsminister Rolf Hansens uttalelser til NRK Ukeslutt var Hans Otto Meyer medlem i Stay Behind fra 1955 til 1964. Fanebust karakteriserer den norske Stay Behind-organisasjonen som «ektefødte barn av den kalde krigen». De ulike nettverkene var operative fra 1950. Planene ble skissert av den tidligere Milorg-lederen Jens Christian Hauge høsten 1948, da han var forsvarsminister:

Forsvarsminister Hauge forlater Stortinget på sykkel i 1948.
Forsvarsminister Hauge forlater Stortinget på sykkel i 1948. Foto: Scanpix

«Frie norske myndigheter må ha muligheter for å sette i verk sabotasje og småkrig mot mål av militær betydning i norske områder som midlertidig blir okkupert av fienden (kommunikasjoner, industrielle bedrifter, militære lagre, kolonner m.v.). Det er nødvendig at de kan sette i verk slike tiltak allerede som ledd i forsvarskamper i Norge. Apparatet må derfor ha høy beredskap allerede i fred.»

Kanoner på privat øy

Meyer vokste opp i en skipsrederfamilie, og ble vervet av norsk etterretningstjeneste etter endt sivilingeniørutdanning på MIT i Boston. I 1970 startet han opp forretninger på egenhånd, og bakgrunnen gjorde det ikke akkurat vanskelig for ham å få lån i banken. Det endte imidlertid med konkurs for luftfartsselskapet Mey-Air. Etter et par års drift hadde selskapet ifølge mediene oppnådd en udekket gjeld på over 30 millioner kroner.

Politiet mente at hans andre forretningvirksomhet, Norsk Vannkompani, var et skalkeskjul for produksjon av hjemmebrent. Ifølge politiet kunne innkjøpene av et stort antall plastdunker som var gjort i firmaets navn, knyttes til spritproduksjonen som hadde foregått på Gjeterøya, Meyers private øy. Men ifølge Fragell var dette en «relativt uskyldig affære med en susete forpakter som brant litt i trønderstil på øya».

Historiker og forfatter Frode Fanebust 
Historiker og forfatter Frode Fanebust  Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

På den «utilnærmelige øya» som Porsgrunns Dagblad fikk besøke i 2014, satte Hans Otto Meyer opp flere gamle kanoner rundt omkring i terrenget og i skogen. Kanonene hadde han kjøpt fra et overskuddslager.

I alle år hadde de utroligste historier om øya og dens eier svirret i lokalmiljøet. Og da lokalavisa for to år siden brakte historien på bane igjen, følte Geir Fragell at han måtte gjøre noe for å nyansere bildet av Hans Otto Meyer. Han ville la mannen få litt rettferdighet. I en kommentar uken etter oppslaget i Porsgrunns Dagblad skrev Fragell om hvordan den tidligere agentens skjebne endte som «urettferdig uthengt og dels latterliggjort raring». Meyer hadde også i filmen «Kommandør Treholt & ninjatroppen» blitt karikert som en skruppelløs agent som utførte terroraksjoner mot sivile.

– Den unge Meyer var en velutdannet, politisk konservativ, kjekk mann fra et veldig møblert hjem. Han ble involvert i arbeid som hadde stor betydning under den kalde krigen. Han var nok den perfekte, unge agent, og fikk tildelt en viktig rolle. På begynnelsen av 1970-tallet arbeidet norske etterretningsagenter via familierederiet som mannskap på bulkbåter som gikk til sovjetiske havner i Svartehavet. De tok bilder som Meyer leverte til sine overordnede, sier Fragell til TV 2.