I en gjennomsnittsmåling blir det tatt bilde av bilen din både i boks A og B. Har du kjørt for fort, kommer det et gult blink fra lyset som står cirka 50 meter etter boks B. Grafikk: Statens vegvesen.
I en gjennomsnittsmåling blir det tatt bilde av bilen din både i boks A og B. Har du kjørt for fort, kommer det et gult blink fra lyset som står cirka 50 meter etter boks B. Grafikk: Statens vegvesen.

Fotoboksene blinker – uansett hvor fort (eller sakte) du kjører

Dette har vist seg å være effektivt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 1988 fikk vi den første fotoboksen i Norge. Den var montert på en tilhenger, og målte farten på E18 gjennom Telemark.

Senere kom en rekke fotobokser til, over hele landet. Og i 2009 fikk vi den første gjennomsnittsmålingen av fart, såkalt streknings-ATK.

Disse har det blitt mange flere av de siste årene. Her blir hastigheten din målt mellom to punkter. Hvis gjennomsnittsfarten din mellom punktene er over fartsgrensen, blir det bot.

Automatisk bot?

Men hvordan fungerer dette i praksis? Jo, ved at du først passerer en fotoboks som tar bilde av alle biler som passerer. Da har du også kjørt inn i selve kontrollsonen. Denne er normalt mellom 2 og 20 kilometer lang – og avsluttes med fotoboks nummer to som tar et nytt bilde av alle kjøretøyer. Så regner den ut gjennomsnittsfarten du har holdt.

– Her er det verdt å merke seg at du altså blir tatt bilde av, uansett hastighet. Akkurat når bildet blir tatt, kommer det også et svakt, rødt blink. Mange har nok fryktet at det automatisk betyr bot. Men slik er det altså ikke, sier Brooms bilekspert Benny Christensen.

Fotoboks-blinket følger deg i tre år

Gult blink

Det avgjørende blinket kommer nemlig ikke før cirka 50 meter etter fotoboks nummer to. Har du holdt for høy snittfart, vil du se et tydelig gult blink fra denne boksen. Da er det bare å stålsette seg for hva som vil komme i posten... Hvis det ikke blinker, har du holdt deg innenfor fartsgrensen og har ingen ting å frykte.

Broom-Benny får stadig spørsmål rundt fotobokser til sin ekspert-tjeneste Spør Benny. Særlig i starten var mange usikre på dette rundt gjennomsnittsmålinger:

De
De "vanlige" fotoboksene er fortsatt i klart overtall, men flere strekninger med gjennomsnittsmåling har kommet til de siste årene.

Han ble tatt i samme fotoboks – 11 ganger!

Mange kjører for sakte

– Endel gikk nok også "i garnet" i starten, enten fordi de ikke visste hva dette var, eller rett og slett ikke var oppmerksomme nok. Men alle gjennomsnittsmålinger er godt merket i forkant. Har du cruisekontroll i bilen er det bare å stille den inn på fartsgrensen, så går resten av seg selv.

– Dessverre er det noen som tydeligvis frykter dette så mye at de legger seg godt under fartsgrensen gjennom hele måleområdet. Det er uheldig og kan også være trafikkfarlig. Med tanke på trafikkflyt og å unngå skumle situasjoner er det viktig med jevn kjøring også her, sier Benny.

Kraftig nedgang

Erfaringer så langt viser at gjennomsnittsmålingene er effektive for å redusere både fart og ulykker.

En rapport publisert av Transportøkonomisk institutt (TØI) i 2014, viste en nedgang i personskadeulykker på mellom 12 og 22 prosent. Enda mer effektivt var dette i forhold til drepte og hardt skadde på strekningene. Her var nedgangen mellom 49 og 54 prosent.

Det er også montert streknings-ATK i en rekke norske tunneler. Åtte slike var med i TØIs evaluering. Resultatene her viste at virkningen av strekningsmåling i tunnel er minst like stor som på vanlig vei.

Så dyrt blir det hvis det blinker

En rekke tunneler har også fått gjennomsnittsmåling de siste årene. Foto: TV 2.
En rekke tunneler har også fått gjennomsnittsmåling de siste årene. Foto: TV 2.

Kjøpte ny bil – tatt i 200 km/t like etterpå