Norske regler gjør jobben vanskeligere:

Vil endre regelverket for å fange flere nettpedofile

Politiet mener regelverket gjør at de må henlegge flere saker om nettovergrep.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En viktig ledetråd for å avsløre nettpedofile i Operasjon Dark Room har vært overgripernes IP-adresser.

Hver enkel datamaskin har en slik IP-adresse - som kan sammenlignes med et telefonnummer. Når etterforskerne har fått tak i IP-adressen til ofre eller overgripere kan de begynne å nøste opp i hvem dette er.

Kun toppen av isfjellet

Problemet er bare at i Norge blir alle logger over IP-trafikk slettet etter tre uker – noe som gjør det lettere å være overgriper og vanskeligere å være politi.

Operasjon Dark Room har ført til at minst 46 menn nå etterforskes for blant annet voldtekt av barn og menneskehandel, men antallet siktede utgjør ifølge politiet kun toppen av isfjellet. Mange ofre blir aldri funnet.

– Politiets mulighet til å søke og hjelpe fornærmede blir hindret ved den rettstilstanden, slik den er i dag, sier politiadvokat i Kripos, Knut Johan Sætnan, til TV 2.

Politiets innsats har avslørt utveksling av video og bilder av grove overgrep mot barn i et enormt omfang. Groteske overgrepsplaner og livestreaming av foreldre som gjennomfører overgrep mot små barn er bestilt fra Norge, er avslørt.

– Mister muligheten til å spore opp gjerningsstedet

Men ettersom nettleverandøren er i dag er lovpålagt å slette IP-adressen til senest innen tre uker, slipper mange kriminelle unna.

– Realiteten er jo i dag at man mister muligheten til å spore gjerningsstedet og ikke minst stedet der fornærmede har vært, da handlingen skjedde, sier Sætnan.

– Vi vet at det er veldig mange saker som må henlegges, eller man ikke kommer videre på, på grunn av manglende plikt til å lagre IP-adresser, sier seksjonssjef i Politidirektoratet, Lena Reif.

Derfor mener Politidirektoratet at seks måneders lagringsplikt for IP-adresser er et minimum.

– Vi mener det er nødvendig å se på dette regelverket på nytt, så vi får en lagringstid som ivaretar rettssikkerheten til de som utsettes for alvorlig kriminalitet, sier Reif.

– Må dokumentere effekt

Men en endring i regelverket må være velbegrunnet, ifølge Datatilsynet.

– Når politiet kommer med en forespørsel eller ønsker om å få lengre lagring av IP-adresser, så må de legge frem en solid og velbegrunnet dokumentasjon på at dette vil ha en effekt for å bekjempe kriminalitet, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.