Bjørnedyret, rettere kalt Tardigrada, er verdens mest motstandsdyktige dyr, og kan overleve «alt».
Bjørnedyret, rettere kalt Tardigrada, er verdens mest motstandsdyktige dyr, og kan overleve «alt». Foto: Eye of Science/Science Photo Library

Dette unike dyret kan revolusjonere kreftbehandlingen

Japanske forskere har oppdaget et protein fra bjørnedyret som beskytter menneskelige celler mot store mengder radioaktiv stråling.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er ikke en bjørn, ei heller et insekt. Bjørnedyret er noe helt for seg selv, og forskere finner stadig nye egenskaper som gjør dyret helt unikt – og nesten mirakuløst.

Dyret ser ut som en krysning mellom en støvsugerpose og en bjørn, men det er mikroskopisk.

Skapningen finnes i store deler av verden fra den dypeste havbunn til den høyeste fjelltopp, og det kryr av dem i Norge – som har et klima de elsker.

«Dør» i levende tilstand

Det antas at det finnes mer enn 1200 arter av bjørnedyret og nesten alle har den samme egenskapen – de kan gå i ekstremdvale. Nei, ikke som en bjørn går i hi om vinteren, men de «dør» ved å skru seg fullstendig av.

De kvitter seg med nesten alt vannet i kroppen og skrumper inn til en tørr liten klump. De skiller ut et sukkerliknende stoff kalt Trehalose, som legger seg som et beskyttende glasslag utenpå den innskrumpede kroppen.

I den tilstanden kan dyret kokes, fryses og sultes i årevis uten å ta skade av det. Bjørnedyret er verdens mest motstandsdyktige dyr og forskere tror de kan overleve en atombombe.

Slik ser bjørnedyret ut når det tømmes for vann og «går i hi». Foto: Eye of Science/Science Photo Library
Slik ser bjørnedyret ut når det tømmes for vann og «går i hi». Foto: Eye of Science/Science Photo Library

Det er rapportert tilfeller av bjørnedyr som har overlevd over 100 år før de ble vekket til live igjen. For å kvikne til igjen, er det bare å helle vann på dem, så vokser de seg tilbake til fullstørrelse og fortsetter sine fascinerende liv.

I 2007 ble 3000 bjørnedyr sendt ut i verdensrommet på utsiden av en russisk romkapsel, i en vakuumboks i minus 272 grader og utsatt for ekstrem stråling. Null stress. Flere av dem hadde til og med lagt egg på reisen.

Helt siden bjørnedyret, rettere kalt Tardigrada som betyr «en som går sakte», ble oppdaget på 1773 har forskere undret seg over skapningen og forsøkt å finne ut av hva dyret er bygget opp av og hvordan den beskytter seg selv i dvalemodus.

Super-protein beskytter mot stråling

Det kommer stadig nye forskingsrapporter, og senest denne høsten publiserte japanske forskere oppsiktsvekkende resultater.

På universitetet i Tokyo har forskere identifisert et protein i bjørnedyrets «skjold» som beskytter dem mot enorme mengder radioaktiv stråling og det diskuteres nå om dette kan revolusjonere fremtidens strålebehandling av kreft.

Mennesker tåler ikke mer enn 5-6 Gray (en strålingsdose), mens bjørnedyr har overlevd opptil 10.000 Gray. De klarer å reparere ødelagt DNA, og forskerne i Tokyo ville finne ut om det er mulig å overføre den egenskapen til menneskelige celler.

De identifiserte et protein kalt Dsup, og testet det på laboratorieskapte menneskeceller. Cellene ble utsatt for røntgenstråling, og forskerne mener de fikk 40 prosent mindre skader, sammenlignet med celler som ikke var beskyttet av proteinet. Studien er publisert i den anerkjent forskningplattformen Nature.

– Det som er forbløffende er at vi bare trodde bjørnedyret hadde evnen til å reparere ødelagt DNA, men det viser seg at Dsup-proteinet gjør at DNAet i stor grad blir skånet fra å bli skadet, sier Takuma Hashimoto, lederen av forskningsprosjektet til tidsskriftet UTokyo Research.

Dette er altså bare starten på å kunne avdekke hvordan Dsup-proteinet kan inngå i behandlingen mot kreft, ved å skåne menneskekroppen mot strålebehandling. I dag er strålebehandling en hyppig brukt metode for å helbrede eller begrense spredningen av kreft, ved at strålene påvirker kreftcellenes arvemateriale så de enten dør eller slutter å dele seg. Men kroppens friske celler kan også påvirkes, og det kan gi bivirkninger.

Ekspertmiljø i Norge

For å kunne utnytte den unike egenskapen til å beskytte DNAet mot ståling, må forskere identifisere arvematerialet til de små krypene.

Det finnes rundt 100 italienske forskere som er ledende på å avdekke bjørnedyrets hemmeligheter, men her til lands har vi også én av verdens fremste eksperter, Terje Meier. Han er zoolog har vært over hele landet for å samle inn og identifisere ulike arter av dyret.

Meier anslår at det finnes rundt 250 arter i Norge, og selv har han identifisert rundt 160 av dem.

I 2016 ble arbeidet hans stilt ut på NTNU-Vitenskapsmuseet, og flere av verdens fremste forskere samlet seg der for å dele kunnskapen om skapningen som gir dem søvnløse netter.

Én av dem er K. Ingemar Jönsson, professor ved høgskolen i Kristianstad i Sverige. Han er en av verdens fremste eksperter på det unike dyret, og har uttalt til Forskning.no at kreftforskere burde stå klare når flere forskningsrapporter rulles ut i årene fremover.