Når denne lampen lyser MÅ du stoppe med en gang
Hvis ikke kan det bli svært dyrt.
Alle varsellampene i bilen din er viktige. Men noen er enda viktigere enn andre.
Varsellampene er basert på samme prinsipp som trafikklys.
Det grønne, slik som for lys etc. gir egentlig beskjed om at alt er klart og at det er bare å kjøre.
De oransje, for eksempel "lite drivstoff igjen", eller "tid for service", gir beskjed om at man skal være oppmerksom og sjekke, men betyr som regel at man kan kjøre videre.
Når røde varsellamper tennes betyr det stopp. Nå.
De røde er altså de viktigste og mest alvorlige.
Stopp med en gang
Oljelampa er rød og når den lyser, indikerer den at noe er i ferd med å bli alvorlig galt i løpet av veldig kort tid. Man skal IKKE kjøre videre til neste bensinstasjon da. Da er det bare å stoppe så fort som mulig, på med varselblinken og refleksvesten og forsøke å finne årsaken til elendigheten.
Denne røde lampen indikerer at oljetrykket er for lavt. Lavt oljetrykk fører til at motoren skjærer seg i løpet av kun kort tid. En affære som fort koster titusenvis av kroner om man ikke stopper i tide.
Er man heldig, så er det bare for lite olje. Det kan være så enkelt som å få etterfylt og kjøre videre. Men det kan være alvorligere også, slik som en oljelekkasje som har oppstått akutt i form av et sprukket rør etc. Da er det bare å få hjelp til å komme seg videre.
Mange biler har etter hvert også en egen lampe for lavt oljenivå, eller for at det er tid for oljeskift. Den kan ha samme symbol som den røde, men er oransje. Det er svært viktig å ikke forveksle disse to varsellampene.
Slik unngår du flatt batteri i vinterkulda
Det er sikkert viftereima ...
Og gjør for all del ikke som en venninne av meg gjorde for noen år siden – og ignorerte oljelampa. Hun hadde en noe tilårskommen Renault hvor den røde oljelampa plutselig ble tent. Hun forstod ikke helt symbolet men tenkte; det er sikkert viftereima...
Vifterima visste hun heller ikke hva var, men den hadde hun i alle fall hørt om. Hun trodde at det ikke var så nøye med den. Dessuten hadde hun litt dårlig tid. Det hadde hun alltid – og har fortsatt.
Etter bare noen hundre meter forsto også hun at det neppe var viftereima. Hele møkkabilen stoppet i kaskade av stygge metalliske lyder og røyk.
Jeg jobbet som bilmekaniker den gangen og Renaulten ble derfor tauet hjem til meg i et fattig håp om at jeg kunne vekke den til live igjen.
Jeg skrudde ut tappepluggen til oljen og ut kom tre seige, kølsvarte og illeluktende oljedråper – og masse metallspon.
For å gjøre en lang historie kort. Renaulten var blitt kjørt oljetom og endte sine dager på gårdsplassen min.
Les også: Slik skifter du olje selv
