GUTTEGJENG SPYTTET PÅ TAMARIN (26) FORDI HUN HAR CEREBRAL PARESE:

– Det var viktig for meg å ikke begynne å grine foran dem

Tamarin (26) anmeldte en guttegjeng som lo og spyttet på henne fordi hun har cerebral parese. Nå vil politiet ha fram mørketallene for hatkrim mot personer med nedsatt funksjonsevne.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg tenker at vi bør ta en selvransakelse i politiet på at vi ikke har vært gode nok til å behandle disse saken, og jeg håper at en opplæring i hele politi-Norge gjør at vi klarer å se på disse sakene med litt andre øyne, sier lederen for hatkrimgruppa ved Oslo politidistrikt, Monica Lillebakken til TV 2.

Tamarin satt på trikken hjem til Nordstrand i Oslo etter en hyggelig lørdagskveld med en venninne, da en guttegjeng begynte å le og gjøre narr av henne 28. september i år. En av dem spyttet på henne.

– Jeg begynte nesten å grine, men det var viktig for meg å ikke grine foran dem. Men med en gang jeg kom av trikken og var på vei hjem kom tårene, forteller hun.

26-åringen anmeldte forholdet til hatkrimgruppa i Oslo.

Totalt er det registrert 347 anmeldelser av hatkrim i 2015, og dette er en kraftig økning i forhold til tidligere år, viser nye tall fra Politidirektoratet .

Men bare fire av de 347 hatkrimsakene i fjor dreier seg om personer med nedsatt funksjonsevne.

– I denne gruppen er det store mørketall. Det foregår både i det skjulte, og i det offentlige rom, sier Lillebakken.

Hatkrim er straffbare handlinger motivert ut fra hat eller fordommer basert på religion, livssyn, nasjonalitet, etnisk bakgrunn og seksuell orientering. For tre år siden kom også personer med nedsatt funksjonsevne inn i straffeloven.

Fikk blomster

CP-rammede Tamarin Varner ble trukket fram som eksempel da POD for første gang samlet alle politidistriktene til et seminar om hatkrim på Politihøyskolen torsdag.

Lillebakken sier det har stor betydning å få fram slike saker i mediene.

– De som blir utsatt for det må vite at det er hatkriminalitet, for det vet ikke alle, sier Lillebakken.

Tamarin forteller at hun har fått mye oppmerksomhet etter at hun delte opplevelsen i en blogg.

– Folk jeg ikke kjenner har sendt meg blomster, smiler hun.

Anmeldelsen er henlagt fordi politiet ikke har klart å identifisere gjerningspersonene, men Tamarin er likevel glad for at hun valgte å anmelde saken.

– Når jeg går og legger meg om kvelden så tenker jeg at det er så verdt det. Det er så godt å se at min sak har fått folk til å våkne opp.

Fremmedfrykt

235 anmeldelser om hatkrim i 2015 dreier seg om rase og etnisk tilhørighet. Det er flere enn det totale antallet hatkrimsaker året før, som var 223.

Blant anmeldelsene i 2015 dreier 79 seg om religion og 58 om seksuell orientering.

– Vi ser en fremmedfrykt som spesielt går på etnisitet og religion, sier Lillebakken.

Tallene viser at det er store forskjeller mellom politidistriktene. Mens Oslo registrerte 143 anmeldelser, registrerte nabodistriktet Romerike 16. Nederst på lista ligger Øst- og Vestfinnmark med tilsammen 3 anmeldelser.

– Vi ser at det er stor variasjon mellom distriktene, og det er noe av bakgrunnen for at vi holder dette fagseminaret i hatkriminalitet, nettopp for å få opp kompetansen i alle politidistriktene, slik at vi kan avdekke hatkriminalitet på en bedre måte, sier avdelingsleder Astrid Borge i Politidirektoratet.