#

2SITERT
Hvordan får du sove om natten, Sylvi?

Hvordan får du sove om natten, Sylvi?

– Det spiller visst ingen rolle for deg hva som skjer med folk bare du får gitt flest mulig avslag så du kan skryte av at vi har verdens strengeste politikk, skriver tidligere Hellas-frivillig og aktivist Janne Løken.

Det er ikke mange som klarer å lese historien om Masoud Mousavi uten å gråte. Den lille gutten som gledet seg til 7-års dagen sin. Han skulle feire den i Leos lekeland i Fredrikstad sammen med vennene sine, og telte ned dagene til den store begivenheten.

Masoud har bodd i Norge i nesten 5 år. Han har gått i barnehagen og gikk nå i 2. klasse på skolen. Han spilte fotball og hadde mange norske venner.

Han var så spent når han la seg kvelden før den store dagen, det som skulle bli hans aller første barneselskap. Du har vel som alle andre sett stjernene i øynene på barn når de gleder seg til noe. Han snakket ikke om noe annet, forteller onkelen hans. Han snakket om gjestene, om gavene og hvor gøy de skulle ha det. Han gikk og la seg full av forventninger dagen før den store dagen.

Det ble ingen bursdag

Men det ble ikke sånn som han drømte om. Natten før den store dagen hans kom politiet og hentet dem uten forvarsel. Han våknet av noe bråk på kjøkkenet og lurte på om det var bursdagen hans allerede. Men han hørte kjefting og skriking, og når han kom ned på kjøkkenet ble han møtt med politi og at moren hans lå besvimt på gulvet.

Masoud feiret ikke bursdagen sin på Leos Lekeland sammen med vennene sine. Han tilbrakte den i fengsel på Trandum i påvente av å bli sendt til Afghanistan, et land han ikke kjente. Han fikk ikke engang si farvel til de han var glad i. De fikk aldri gitt beskjed om at bursdagen var avlyst.

 Janne Løken mener Sylvi Listhaug mangler empati når hun skryter av den strenge integreringspolitikken på Facebook. 
 Janne Løken mener Sylvi Listhaug mangler empati når hun skryter av den strenge integreringspolitikken på Facebook. 

Broren, Javid, på 16 år fikk panikk på vei til Trandum. Han begynte å slå seg selv og ble påsatt håndjern. Han var så redd for moren som hadde fått et angstanfall og satt i en annen bil. Han var hysterisk, og dette var lillebroren som satt i samme bil vitne til. På Trandum ble også Javid separert fra familien sin. Han knuser en bilderamme og kutter seg i halsen og over håndleddet og besvimer. Han får beskjed av politiet om at hvis han ikke oppfører seg får han ikke se familien sin igjen.

Søsteren sitter igjen i Norge og gråter for sine søsken. Masoud og Javid er redde. De bor i et land hvor det er krig. Flere ganger på kort tid har de vært få meter unna døden.

NY Times skreiv om historien til Masoud og om Norge som er det landet som sender flest barn til Afghanistan. De viste også en video der Masoud forteller hvor mye han savner Norge.

Masoud er dessverre ikke den eneste.

Sylvi gråter ikke

Disse barna tar fra meg nattesøvnen. Jeg har selv en datter på 6,5 år. Tenk hvis hun plutselig skulle befinne seg i et land hvor det var krig, hvor hun var konstant redd. Jeg gråter over Masoud og de andre barna du sender ut, Sylvi.

Men du gråter ikke. Du er stolt. Du syns det er flott at verden får vite at vi har den strengeste politikken, at vi sender barn til krig. «Lik og del!» skriver du stolt. Stolt over ha nådd NY Times med din ødeleggelse. Dette er ikke bærekraftig politikk, Sylvi, det er inhuman, umenneskelig politikk, det er tortur og det er å ødelegge et barns liv. Og du er stolt.

Har du i det hele tatt lest artikkelen i NY Times? Så du videoen der Masoud forteller på stødig engelsk hvor mye han savner Norge og vennene sine?

Du eier ikke empati. Jeg gråter ikke bare av historien til Masood og mange andre barn i hans situasjon. Jeg gråter når jeg ser hvor kalde politikere vi har, og hvor mange liv du ødelegger. Og jeg gråter av hvordan du soler deg i glansen av din oppnådde kjendisstatus.

Og 18 år gamle Aghdas gråter for sin familie som hun kanskje aldri får se igjen.

Jeg vet ikke hvorfor dere mener at Afghanistan er trygt.

I disse dager er det mange livredde afghanere i Norge. Denne uken ble mange hentet av politiet. Det var et raid på mottakene hvor store grupper politi gikk inn uten forvarsel og hentet unge livredde gutter. De hadde ikke engang fått forkynnet avslag på asylsøknaden sin. Advokater fikk ikke tid til å snakke med dem, de fikk ikke sendt noen klage. De ble revet løs fra den lille tryggheten de hadde her og sendt til helvetet.

Hvordan får du sove om natta?

Får du høre om de som ikke orker mer? De du ødelegger livet til? De unge guttene som blir kjørt til legevakta med avskåret pulsåre? Den unge gutten som hoppet foran toget fordi han var redd for å bli sendt tilbake? Tilbake til det du mener er trygt.

Dersom dere hadde kunnet sende folk tilbake til Syria hadde du nok gjort det også. Den eneste grunnen til at dere ikke sender dem tilbake er fordi dere ikke kan ifølge internasjonal lov.

Det er også grunnen til at alle andre får avslag. Få ned antallet koste hva det koste vil.

Du har funnet et smutthull. De som kom via Russland som du mener kan returnere dit. De får ikke realitetsbehandlet søknaden sin fordi de har hatt opphold i Russland en gang. Det spiller ingen rolle om visumet deres i Russland har utgått eller allerede var utgått før de kom til Norge. Det spiller ikke engang en rolle at de har blitt deportert fra Russland. Har du vært i Russland er du ikke velkommen her.

Russland vil ikke ha dem og du kan ikke sende dem til Syria. De blir sittende i limbo i Norge uten noen rettigheter. Uten rett til norskopplæring, uten rett til å jobbe. Uten rett til integrering som du roper så høyt om. De som så gjerne vil jobbe og bli en del av samfunnet, men som ingen vil ha. Som de sier selv, de har blitt krigsfanger mellom Norge og Russland.

Svaret ditt når man spør deg hvor de skal gjøre av seg er et typisk politikersvar. «Vi anser Russland som et trygt land.» Hva hjelper det når Russland ikke vil ta imot dem? Og hvor trygt er det egentlig? Dere har allerede måttet hentet tilbake folk som ble returnert til Russland og som Russland sendte tilbake til Syria. Lærte du ingenting av det?

Det spiller visst ingen rolle for deg hva som skjer med folk bare du får gitt flest mulig avslag så du kan skryte av at vi har verdens strengeste politikk. Koste hva det koste vil.

Du tøyer strikken veldig langt om dagen, og jeg er veldig redd for at den strikken kommer til å ryke en dag. At det går så langt at det en dag klikker for noen. Jeg blir dessverre ikke overrasket om så skjer. Og du og dine tilhengere ville nok bare si «hva var det jeg sa». Du ser kanskje ikke selv at du står for den verste radikaliseringen her i landet.

Integreringsminister Sylvi Listhaug, tenk om du kunne skryte av å være verdens beste på integrering.

Det er ikke integrering å la folk vente i to år og mer før de får jobbe. Det er ikke integrering å la barn vokse opp i mottak. Det er ikke integrering å la folk leve i limbo uten rettigheter fordi du ikke kan sende dem noe sted. Det er ikke integrering å gi folk midlertidig oppholdstillatelse. Det er ikke integrering å skremme vettet av folk. Det er ikke integrering å skape et splittet samfunn der man blir matet med at de utgjør en trussel. Det er ikke integrering å la folk føle at de er uønsket og en byrde. Det er ikke integrering å la folk leve i uvisshet om de får bli her. Det er ikke integrering å ta fra folk all verdighet. Det er ikke god integrering å utsette folk for psykisk tortur.

Jobben din handler ikke om å få flest likes. Det er mennesker det handler om. Mennesker som bare ønsker et liv i trygghet.

Og når du bruker lille uskyldige Masoud som et symbol på din strenge politikk, da har du gått for langt.

Det forbauser meg at du er frekk nok til å kalle deg kristen. I mine og mange andres øyne er det ikke kristent å behandle mennesker på denne måten.

«For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke? Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg.» (Matt, 25, 35-40, Bibelen).

TV2.no har bedt Sylvi Listhaug kommentere denne kronikken, men Justisdepartementet har ikke besvart henvendelsen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook