Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– I Norge, i norske kommuner, trenger vi 50.000 flere ansatte bare i løpet av de neste syv år, sier Jan Tore Sanner til TV 2.

Da må noen andre ta de enkle rutinejobbene, mener kommunalministeren.

Det er noe roboter kan ta seg av. Et land hvor dette allerede er vanlig praksis, er Japan.

Se Sanner snakke med roboten Amelia i videovinduet øverst.

Høy robot-tetthet

– Å komme til Japan er som å komme inn i framtida.

Det sier forsker Roger A. Søraa ved NTNU til TV 2.

Etter å ha bodd og forsket to år i Japan, det landet med nest høyest robot-tetthet i verden, er han blitt vant til roboter.

De er tilstede i butikker, på sykehjem og i folks privathjem.

Menneskeliknende

– Japanerne har en stor utfordring, nemlig at en tredel av innbyggerne er over 60 år, forteller Søraa.

– Derfor har de vært nødt til å tenke nytt. De er heller ikke så begeistret for innvandring, derfor har robot-teknologi falt i god jord hos dem. Robotene brukes til å gjøre rutinearbeid, men også til å underholde menneskene.

På kjøpesentrene står robotene rundt omkring. De snakker til folk, griper etter dem, og oppnår kontakt. Mange roboter ser ut som.... ja, roboter. Andre er til forveksling lik et menneske.

En professor lagde en kloning av seg selv. Da professoren ble eldre var jo ikke likheten så stor lengre. Så professoren la seg under kniven hos en plastisk kirurg. For å bli lik seg selv, altså robot-kloningen.

Birgit på robot-ben

Under Idrettsgallaen 2013 gikk Birgit Skarstein (27), verdensmester i roing 2014, inn på scenen på egne bein. Ganske oppsiktsvekkende, siden Birgit i flere år har måttet bruke rullestol for å komme seg fram. Robot-skjelettet hun brukte, sammen med gallakjolen, sørget for at Birgit kunne gå igjen.

– Det var jo en merkelig følelse da, jeg har i flere år sett verden fra 1.46, og så plutselig var jeg tilbake «i gamle høyder», nemlig 1.80, sier hun.

Birgit brukte et robot-skjelett som er blitt vanlig i Japan. 400 robot-skjeletter leies eller lånes ut til pleie- og sykehjem, og funksjonshemmede.

– Det er ikke helt der hvor en kan bruke det sånn i dagliglivet, forteller roeren, men jeg ser fram til den dagen hvor jeg kan gå trapper og kanskje klatre i fjell med det, sier Levanger-jenta, som bor og trener i Oslo.