I oktober seilte krigsskip fra Nordflåten på vei til Syria langs norskekysten. Til høyre er kommandør Hans Kristian Herland, som leder Forsvarets sikkerhetsavdeling.
I oktober seilte krigsskip fra Nordflåten på vei til Syria langs norskekysten. Til høyre er kommandør Hans Kristian Herland, som leder Forsvarets sikkerhetsavdeling. Foto: Sjøforsvaret / Forsvarets mediearkiv

varslet om omstridt praksis allerede i 2015:

Russiske sjøkapteiner samler inn detaljkunnskaper om norskekysten

– Kystverket kan legge om praksisen hvis de mener det er formålstjenlig, sier lederen av Forsvarets sikkerhetsavdeling til TV 2.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I februar 2015 avdekket Fiskeribladet Fiskaren at russiske myndigheter beordret sivile sjøkapteiner til å skaffe seg detaljkunnskap om norskekysten.

Ved å ta såkalte farledsbevis kunne de være loser eller kjentmenn på russiske militærfartøyer under en konflikt eller krigssituasjon, het det i en bekymringsmelding som var sendt inn fra en norsk los.

Losen fortalte at han hadde fått disse opplysningene fra en norsk kaptein, og at han kjente til flere andre loser som hadde fått de samme opplysningene.

– Jeg kjenner til to andre loser, som har snakket med andre kapteiner, hvor begge har fått akkurat de samme opplysningene som meg. Det er ikke snakk om at dette kun foregår i ett norsk rederi, sa losen til Fiskaren.

Farledsbevisene utstedes av Kystverket, og gir rett til å seile uten los i norske farvann.

Billig arbeidskraft på norske fartøy

Da Fiskaren intervjuet kystdirektør Kirsti Slotsvik om saken, fortalte hun at Kystverket ikke hadde lov til å nekte russere farledsbevis utfra nasjonalitet. De eneste kriteriene for å få dette beviset, er at man kan dokumentere nok opptjeningstid og bestå eksamen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bekreftet overfor Dagbladet at Kystverket hadde orientert dem om saken, og la til at det ikke er uvanlig at fremmed etterretning tilegner seg kunnskap de ønsker å bruke.

Noen av farledsbevisene som det siste året er gitt til russiske statsborgere.
Noen av farledsbevisene som det siste året er gitt til russiske statsborgere. Foto: faksimile

Kystverkets offentlige postlister viser at praksisen ikke har endret seg etter at saken ble kjent. Bare i løpet av det siste året har en rekke russiske statsborgere fått innvilget farledsbevis av Kystverket. Samtidig har forholdet mellom Norge og Russland blitt stadig mer anstrengt.

De russiske sjøkapteinene med norske farledsbevis jobber på norske fartøy, fordi de blir ansett som billig arbeidskraft, får TV 2 opplyst.

FSA: – Kan ikke instruere Kystverket

Nå bekrefter Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) overfor TV 2 at de også har gjort sine vurderinger om denne praksisen. FSA har blant annet som oppgave å holde oversikt over det sikkerhetsmessige risikobildet som omgir Forsvaret og norsk militær aktivitet, og er forsvarssjefens rådgiver innen forebyggende sikkerhet.

– Vi er opptatt av temaet, og har selvfølgelig sett på forholdet du beskriver. Dette er et tema som Forsvaret har registrert. Men vi har ikke mandat til å instruere Kystverket, sier kommandør Hans Kristian Herland, leder i Forsvarets sikkerhetsavdeling.

Herland understreker at selv om FSA har meddelt sine vurderinger om hva de tenker om denne praksisen, har de ulike aktørene ulike roller.

– Det er opp til de ulike sektorene å diskutere dette videre. Kystverket kan legge om praksisen hvis de mener det er formålstjenlig, sier kommandør Herland til TV 2.

PST: – Viktig at norske etater er bevisst

Seniorrådgiver Henning Osnes Teigene sier at Kystverket frem til juli måned hadde registrert 118 russiske statsborgere med farledsbevis.

Av utenlandske nasjonaliteter er det dermed Russland som topper listen, med flere godkjennelser enn Færøyene, Sverige, Danmark og Polen.

– Vi har ikke gjort noen endringer i farledsordningen, den er i utgangspunktet en sivil ordning. Vi gjør også risiko- og sårbarhetsanalyser, og samarbeider med andre offentlige myndigheter som har et ansvar på området. Vi har ikke valgt å stenge for muligheten for noen nasjonaliteter. Ordningen har krav til språk, men ingen stengsler for øvrig, sier seniorrådgiver Teigene i Kystverket til TV 2.

Seniorrådgiver Martin Bernsen i PST sier at de som en forebyggende tjeneste jobber for å motvirke at fremmede stater skaffer seg kunnskap som kan brukes mot Norge.

– Det er naturlig for oss å møte denne type etater, der vi kan komme med oppfordringer og råd til tiltak. Vi vet at fremmede makter har som modus å kartlegge, og på et generelt grunnlag kan jeg si at det er viktig at norske etater er bevisst på en eventuell trussel, sier Bernsen til TV 2.