Teresa (41) restaurerte bilen faren aldri fikk tid til
– Til tider var det litt flaut. Men se hvor flott den ble:
I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.
I 1939 kom Ford i Storbritannia på markedet med en modell som fikk navnet Anglia. Det var en enkel bil som var ment å være en prisgunstig volummodell.
Den traff også godt i markedet, og gjennom totalt fire generasjoner regnes den som en solid storselger.
Anglia ble levert både som todørs-, fireørs og stasjonsvogn. Og er faktisk forgjengeren til en annen småbil fra Ford, som ble en stor suksess: Nemlig Escort.
Tok over for faren
Også i Norge var det mange som kjøpte seg Ford Anglia.
En 1958-modell endte etterhvert opp på Sørlandet i 1975.
Planen til den nye eieren var å restaurere den, da han ble pensjonist. Men så langt kom han aldri.
Datteren, Teresa Bakke, ble født samme år som faren fikk bilen. Hun ertet faren for at han aldri kom i gang, og spurte til slutt om ikke hun kunne få bilen og gjøre den i stand. Og slik ble det.
Plukket den fra hverandre
Bilen ble plukket fra hverandre, og jobben med restaureringen kunne starte.
Både mann og barn mente hele prosjektet var galskap, men Teresa lot seg ikke stoppe. Og etterhvert fikk hun også god hjelp av de der hjemme.
Etter fem år er den ferdig – og ser nesten ut som ny!
Brooms bilguide: Fortell om bilen din, du også!
– Bilen ble ferdig, og pappa fikk oppleve noen små turer med den, før han døde, bare 60 år gammel, forteller Teresa, som egentlig er sykepleier.
Eieren:
Navn: Teresa Bakke
Alder: 41 år
Bosted: Eydehavn, Arendal
Litt om meg selv: Forden fikk min far i 1975, det året jeg ble født. Han gjorde ikke noe med den. Han skulle fikse den når han ble pensjonist, sa han. Jeg var litt "på" og sa at det hadde jeg ikke troa på.
Jeg tulla med at den kunne jeg få – og slik ble det. Jeg henta den på henger og kjørte fra Jørpeland til Eydehavn. Så gikk jeg igang med friskt mot og plukka alt fra hverandre.
Galskap, sa mann og barn, men de hjalp meg og jeg kom i mål. Trodde aldri jeg skulle komme til å restaurere bil. Og til tider var det flaut å komme på jobb som sykepleier med sparkel i håret og mekkehender ...
Denne bilen ble ferdig og pappa fikk oppleve noen små turer med den før han døde, bare 60 år gammel. Han hadde nok ikke troen på prosjektet, men pappas jente skulle vise at hun kunne. Så den er min stolthet.
Bilen:
Merke, modell: Ford Anglia,1958-modell
Hvor lenge har du eid den? 5 år.
Hva har du gjort med den? Plukket fra hverandre karosseri, sandblåst, restaurert interiør og det meste av motor. Pusset, sparklet, lakket, rengjort deler, nye pakninger, overhalt motor. Alt.
Liker best med bilen: Stilen, fargen, de flotte setene og ikke minst historien.
Liker minst med bilen: Nye dørlister som ikke vil sitte så godt – og at jeg stadig må justere på ting for at den skal svive 100 prosent.
Beste opplevelse med bilen: Å skru sammen med familiemedlemmer og lære masse nytt.
Få ta min far med meg på kjøretur og vise den til tidligere eier fra 60-tallet, og da jeg fikk æren av å kjøre min svigerinne som brud.
Framtidsplaner for bilen: Fikse dørlister og litt småtterier så jeg blir helt fornøyd
Drømmebil: Angliaen og min konebil Audi Q5.
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.